Kan du som mamma kategoriseres, settes i bås? Enten er du en sånn mamma, eller en sånn mamma? Og kan man være altfor noe? Altfor snill, for streng, for hysterisk, for ubekymret, for kontrollerende, for ettergivende.. Spør du meg, er det å være mamma, et underfundig og sammensatt fenomen. Jeg kom over en artikkel om nettopp dette, i bladet Mamma. Og sånn kategoriseres de ulike mammatypene:

KONTROLLMAMMA: Hun er sjefen på hjemmebane, og har full kontroll på når neste FAU-møte er..

HAR SVARET PÅ ALT-MAMMA: Dette er den beste mammaen å kjenne. For ikke bare tar hun vare på egne unger på en formidabel måte, men hun er den alle ringer..

LITT SKJØRE NERVER-­MAMMA: Denne mammaen bekymrer seg over det meste. Ikke bare sykdom, men om det er for kaldt til å ha på bare ull (kanskje må hun ta på et lag med fleece også før de forlater hjemmets trygge vegger) og hva de skal ha til middag..

KAOSMAMMA: I dette hjemmet går det over stokk og stein. Her får livlige unger beholde et kaotisk aktivitetsnivå..

AVSLAPPET-MAMMA: Med et avslappet forhold til det meste, være seg rot, sykdom eller morgenrutiner. «Ta de sokkene du vil du, Oscar!»..

POLITISK KORREKT-MAMMA: Allerede før hun ble gravid, visste hun akkurat hvordan hun skulle oppdra sine barn. Hun har klare visjoner om hva som er rett i hvilke situasjoner, og selv om hun ikke prøver å prakke på deg sitt oppdragersyn..

POLITISK KORREKT-MAMMA2: Hun ønsker å være som mammaen over, men er kjent for å stikke til poden en kjeks i butikken under et raserianfall à la treårstrass..

FEMTITALLS­MAMMA: Alt var så mye bedre før. Dette er hovedprinsippet til denne kvinnen. Hun jobber selvfølgelig ikke fulltid, hun har masser av tid til ungene. Og hun baker..

LETTVINT-MAMMA: Går for de enkle løsningene. Selv om det koster. Hun har alt av utstyr som gjør hverdagen lettere, og legger ikke skjul på det. Og hun gir deg gjerne råd om siste nyvinning!..

FÅR TIL ALT-­MAMMA: En du beundrer, men også hater litt. Hun har et plettfritt hjem, veloppdragne unger, gjør det bra på jobb og trener..

STREKKER IKKE TIL-MAMMA: Finnes det mange av. Som har store planer om å sette opp ny lekehylle på veslas rom etter endt jobbdag, men kjenner allerede på toget hjem at Ikea er altfor ambisiøst, og synes at det å lage middag på en dag som denne er en bragd god nok..

Jeg føler at jeg hopper fra rolle til rolle, det kommer helt an på dagen og eventuell situasjon. Jeg liker egentlig ikke å bli satt i bås jeg. Og spesielt ikke når det kommer til mammarollen, meg som mor.

Og det er ikke bare magasiner som har mye meninger, når det gjelder mammarollen. Nei, Hvermannsen har også veldig god greie på hvordan den ideelle mammaen skal være. Før jeg fikk barn selv, mente jeg.. som nevnt i et tidligere innlegg, veldig mye om det meste! Men etter å møtt meg selv i døra for n´te gang (et eksempel her), har jeg blitt mye rundere i kantene. Syns jeg sjøl!

Hva mener du? Hvilken type mamma er du, kan du plasseres i disse båsene?

Samme hvilken type mamma du er, så er det en fellesnevner for dem alle. En ubeskrivelig kjærlighet til barna sine. Det illustreres i denne vakre fortellingen. Så for de som ikke har lest dette av Zuna før..

Vi sitter og spiser lunsj en dag, da min datter plutselig sier at hun og hennes mann vurderer «å starte en familie». «Vi holder på med en spørreundersøkelse,» sier hun, halvveis spøkefullt. «Synes du vi skulle hatt en baby?»

«Det vil forandre livet deres,» sier jeg forsiktig og med et nøytralt tonefall. «Jeg vet,» sier hun, «slutt på å sove lenge i helgene, slutt på spontane ferieturer?»

Men det var ikke det jeg mente i det hele tatt. Jeg ser på min datter, prøver å finne ut hva jeg skal si til henne. Jeg vil hun skulle vite noe hun aldri vil lære på noe svangerskapskurs.

Jeg vil fortelle henne at de fysiske sårene fra en barnefødsel vil gro, men at å bli mor, vil gi henne et emosjonelt sår, så kraftig, at det for alltid vil gjøre henne sårbar.

Jeg vurderer å advare henne om at hun aldri mer vil kunne lese en avis uten å spørre seg selv, «Hva om det hadde vært MITT barn?» At hvert eneste flykræsj, enhver husbrann vil plage henne. At hver gang hun ser bilder av sultende barn, vil hun lure på om noe kan være mer grusomt enn å se sitt barn dø.

Jeg ser på hennes nøye manikyrerte negler og moteriktige antrekk og tenker at uansett hvor sofistikert hun er, vil det å bli mor redusere henne til det primitive nivået hvor en bjørnemor beskytter sin bjørneunge. At et påtrengede rop ?Mamma!? vil få henne til å slippe en sufflé eller hennes fineste krystall uten et øyeblikks nøling.

Jeg føler at jeg bør advare henne om at uansett hvor mange år hun har investert i sin karriere, vil hun bli profesjonelt avsporet til morsrollen. Hun vil kanskje ta i bruk barnehage eller dagmamma, men en dag vil hun gå inn til et viktig møte og ikke kunne slutte å tenke på den søte lukten av barnet sitt. Hun må bruke all den selvdisiplin hun kan oppdrive for ikke å skynde seg hjem, bare for å forsikre seg om at babyen hennes er ok.

Jeg vil at min datter skal vite at hverdagslige avgjørelser ikke lenger vil være rutine. At en fem år gammel gutts ønske om å bruke herretoalettet fremfor dametoalettet hos McDonald’s vil utgjøre et kjempedilemma. At akkurat der, midt i skramlende brett og hylende unger, vil ting som uavhengighet og kjønnsidentitet bli veid mot den muligheten at en barnemishandler kan lure inne på toalettet. Uansett hvor god hun er til å ta avgjørelser på kontoret, vil hun konstant sette spørsmål ved sin evne til å være mor.

Når jeg ser på min attraktive datter, vil jeg forsikre henne om at hun etterhvert vil kunne ta av de ekstra svangerskapskiloene, men hun vil aldri føle seg som den samme som før. At hennes livsstil, som nå er så viktig, vil ha mindre verdi for henne med en gang hun får barn. At hun ville ofret seg selv umiddelbart, for å redde sitt avkom, men at hun også vil håpe på enda flere år, ikke for å oppnå sine egne drømmer, men for å kunne se sitt barn oppnå deres.

Jeg vil at hun skal vite at et keisersnitt-arr eller et skinnende strekkmerke vil bli et hederstegn. Min datters forhold til hennes mann vil endres, men ikke på den måten hun tror. Jeg skulle ønske hun kunne forstå hvor mye du elsker en mann som forsiktig puddrer en barnerumpe eller som aldri nøler med å leke med sitt barn. Jeg synes hun bør få vite at hun vil forelske seg i ham igjen av årsaker hun nå ville synes er veldig uromantiske.

Jeg skulle ønske min datter kunne fornemme det bånd hun vil kjenne med kvinner som opp gjennom historien har forsøkt å stoppe krig, fordommer og fyllekjøring. Jeg vil beskrive for min datter den gleden det er å se ditt barn lære seg å sykle. Jeg vil fortelle henne om den inderlige latteren fra en baby som rører ved den myke pelsen til en hund eller en katt for første gang. Jeg vil at hun skal kunne kjenne den gleden som er så virkelig at den faktisk gjør vondt.

Min datters spørrende uttrykk får meg til å forstå at øynene mine er fulle av tårer. «Du vil aldri angre på det, » sier jeg til slutt. Så strekker jeg hånden over bordet og klemmer min datters hånd og sier en stille bønn for henne og for meg selv og for alle dødelige kvinner som snubler på deres vei inn i dette vakreste av alle kall. Det er fantastisk å være mamma..

 ~ Making the decision to have a child is momentous.

It is to decide forever to have your heart go walking

around outside your body ~

 

 

(Foto: Baard Lunde for Kamille mor & barn, Freedigitalphotos.net)