Jeg er bare to og et halvt, men det betyr ikke at jeg ikke vet hva jeg vil! Jeg er nemlig i selvstendighetsalderen (det som så upedagogisk heter trass..) Jeg er en ekstremt aktiv, glad og oppvakt jente. Jeg vet ikke hva jantelov er enda ser du, så jeg vil til og med påstå at jeg er morsom og at speilbildet mitt er helt upåklagelig! Mine interesser (sofistikerte sådan) er teater og opera, det er bestemor og bestefar som gir meg det jeg trenger av kulturell stimulans! (Hallo, jeg er Frognerbarn!) Jeg danser og underholder forøvrig mye på hjemmebane også, da går det mye i ballett må vite (og noe freestyle og Gangnam style..) Og, jeg foretrekker alles fulle oppmerksomhet! «Se, se på meg!! IKKE snakke nååå!!!»
I går kveld satt jeg og beundret ballerinaen i smykkeskrinet mitt.. Jeg drømmer om å danse sånn en dag, i operaen!
Uansett hva snuppas drømmer vil by på av stabilitet eller forandring, av innhold, og av intensitet.. Så er jeg veldig bestemt på, uavhengig av min egen subjektivitet, å støtte henne 120%!! Og nåde den som tør å sette kjepper i drømmehjulene hennes!! Det være.. ballerina, modell, statsminister, heismontør, lege, musiker, bonde, børsmegler, prest, vekter, brannmann, avisbud, fisker, blogger, til og med NAV-ansatt..
Og fortelle henne at, så lenge hun har tro på seg selv, så er ALT mulig!
Syns du som er en mer erfaren mor enn meg, at det er vanskelig å støtte dine barns drømmer fullt ut? Syns du at foreldre skal kunne ha en innvirkning på barnas veivalg? Hvis DU kunne velge hva ditt barn skulle bli, hva hadde du valgt?
Jeg vil støtte ungene mine, regner jeg med. Håper de finner seg et yrke de vil trives i:)
Kunne ikke vært mer enig! :-)
Hmmm….mer erfaren mor er jeg vel ikke, men med ei på snart 8 og en på 9 og et halvt har yrkesfagene vært mange allerede bl.a politi, brannmann og syklist fra gutten, prinsesse, frisør og modell fra jenta… Jeg har vel vært ivrig noen ganger å veilede …eller villede.. mot andre yrker, til slutt så tror de at d har valgt d selv;-) Ser for meg at det hadde blitt så mye styr om jenta mi og Ingrid Alexandra hadde blitt et par, når det gjelder modell kjenner jeg noen som ville ha passet på henne, ikke så bekymret der;-)Syklist…halloo, 100 km/t m bare hjelm som beskyttelse…farli d….Altså jeg mener, enn så lenge kan du påvirke, men til slutt, må du bare støtte dem i de valgene de gjør.
Hva de skal bli: hjemmsykepleier, nå har vi tatt oss av dem så lenge, fint at de vet hva de skal gjøre med oss, annet enn å «sette oss på taket å la kråka ta oss» ;-)))
I forhold til meg er du jo kjempeerfaren, hallo lksm! Men ser den med hjemmesykepleier, meget clevert om du får veiledet/villedet dem frem til det!! ;-) ..tror uansett ikke de hadde latt dere sitte på taket der da.. ;-) Så villed/veiled gjerne mot modell, så kan jeg ta saken videre herfra vettu! No probs! ;-) Ha en fortsatt nydelig kveld Irene!! ;-)
Jeg har støttet jenta mi i de valgene hun har tatt, det er hennes liv og ikke mitt. Man vet av erfaring at de færreste blir delfinoppdrettere eller prinsesser, men det behøver ikke en 5-åring å vite. Hun kan få vite at om det er det hun ønsker å bli så er det helt supert. Og så vet hun at mamma er på hennes side – uansett.
Enkelte valg har jeg dog brukt min «veto» og satt en stopper for. Jeg satte foten ned og sa nei da hun ville ha tatovering som 15-åring. Men var helt klar på at den dagen hun fylte 18 var det hennes valg og hennes valg alene. Og det respekterte hun. Og ventet til hun ble 18;)
Fin ny uke til deg
og klem:)
Enig i at små barn ikke trenger å vite alt, fantasi er en fin ting :) Jeg kommer nok til å legge ned veto selv på visse ting, mannen på enda mer.. hehe! Og tattis blir det nok 18 års grense på ja! ;) Men vi er enige i at vi skal støtte og respektere barna i deres veivalg, uansett! ;) Godt å høre vise ord fra en erfaren mor!!
Ha en fortsatt nydelig uke Hanne! ;-)
Jeg støttet og ga så mye positivt jeg kunne. Det virket! Jenta mi ble selvsikker og fikk tro på at hun kunne bli det hun ville. Min far prentet det samme inn i hodet hennes før han døde.
Hun ble det hun ville bli, men det var hennes – kun hennes valg.
Jeg tror ikke en kan skryte og oppmuntre sine barn for mye!
WORD! ..for å si det på nymotens! Du er en vis kvinne du Turid! :-)
Synes du skal støtte ungene på de ønskene og valgene de tar. Jenta mi har siden hun var liten og før hun kunne si ordet skikkelig, sagt hun vil bli arkitekt. Hun er utrolig flink til å tegne og var det veldig tidlig, så ja jeg har tro på at hun kan om hun vil. Sliter med matte, men er god i de andre fagene, så jeg støtter videre og håper matten kommer etter hvert om det er fortsatt det hun ønsker om noen år. Noen mener jeg heller burde få henne til å tenke på et yrke der det er lett å få jobb og det vil være mange jobber å velge mellom, men er feil om en skal utdanne seg til noe en ikke vil trives med bare for det er større mulighet til å få jobb.
Guttene er ikke så målrettet mot en ting, men ja når de blir det så vil jeg støtte dem.
Jeg har også som Hanne her, sagt at tatovering får hun ikke så lenge hun er under 18. Hun spør hva jeg hadde sagt om hun hadde fått seg når hun var hos pappa, da svarer jeg bare at jeg vet at hun vil høre på meg (så får jeg håpe det fortsetter slik).
Nok en erfaren mor! Luksus dette! Den matten kommer til å ordne seg vettu! Og klart man må gjøre noe man trives med, og ikke noe som er «fornuftig».. Dessuten forandrer jo slike ting seg så fort også.. Og jeg er dessuten av den oppfatning, at om man bare vil en ting.. så ordner det seg! (Og spesielt for snille jenter!;-)) Så DEN må de lenger inn på land med!
Og ja, tror nok hun hører på mamman sin.. Så foressten bildene fra konfirmasjonen på bloggen din, for en vakker datter du har!! Nydelig er hun <3 Men det er jo ikke rart med en sånn mamma!! ;-)
Jeg er ikke en erfaren mor, har bare 4 år på baken, men tenker at det er vel vår oppgave som foreldre og veilede barna våre!? Valgene de tar, som f.eks kjæreste, yrkesvalg, bosted etc, er til syvende og sist barnets valg uansett, men om man har veiledet og gitt gode og velmenemde råd opp i gjennom årene, og i tillegg latt dem være barn og drømmere, vil jeg tro at det ordner seg til slutt. Jeg vil ikke sette kjepper i hjulene for henne om hun vil noe annet enn meg .. eller vent litt .. Om hun kommer til å synge like surt som meg, og alikevel velger å stille til Idol eller andre sang/talentkonkurranser, vil jeg nok passe på at det ikke skjer .. :-/ Eller kanskje ikke? Hvem vet?
Haha, synger DU surt?? Jeg som trodde du var en lerke?! Vetdu.. det har jeg også tenkt på.. det med idol.. hva gjør man daaa?? Skrekkoggru..
Veiledning kan man gi, samtidig som de får være drømmere.. jeg liker det ressonementet! ;-D
Blir spennende å se.. hvordan det kommer til å gå, hvilke valg de ender opp med å ta.. OG hvor mange ganger vi kommer til å møte oss selv i døra mht. disse «oppdragelses» meningene! Hehe ;-D :-*
Jeg må si jeg blir utrolig stolt om lillemann blir en selvstendig kar, med gode verdier og store drømmer. Det håper jeg at jeg kan bidra til også. Har jo ikke engang et år som mor bak meg, men vet hvor stor pris jeg satte på at mine foreldre lot meg velge selv og støttet og veiledet meg. Nå vet jeg ikke om de i dag ville satt like stor pris på feks tattoveringene eller at vi gifta oss i Roma uten familien, men det kommer jo litt med denne pakka selvstendige barn.
Mannen prøver å si at pjokken skal bli rørlegger for slike tjenester er så dyre. Jeg håper han tør å drømme stort for så å følge de drømmene. Jeg skulle ønske jeg var litt flinkere til det selv.
Ja, jeg håper også at de tør drømme stort! Det er så nydelig når mennesker klarer å velge veien, uten janteloven og fornuften hengende over seg!!
Haha, ikke dumt det med å snike inn en interesse for rør under oppveksten!! ;-D
Her har vi allerede planene klare. Toåringen skal bli modell og treåringen fotballspiller. Og våge dem om de velger noe annet ;-)
Ha ha ha! En slagplan! ;-)
Eg skal ikkje stikka kjeppar i hjula når ungane mine skal ta sine valg. Men litt veiledning skal dei få med seg på vegen. Som foreldre vil me ofte velge både det eine og det andre for borna våre. Kva dei skal kle seg i, kva fritidsaktivitetar dei skal delta på, kva dei skal ete til middag osv. Når det kjem til det viktige valget om kva dei skal bli er det plutselig ungane sit val, eine og aleine. Det er mange som kunne hatt hjelp av at foreldra «blanda» seg litt meir. Mange unge har ikkje draumar og planar klare. Då kan me som foreldre vera med på å skapa draumar, peika på styrkar og kvalitetar og i nokre tilfeller kva som ikkje er dei sterkaste sidene.
Så, ja, når det gjeld ungane mine har eg store planar om å blanda meg både i det eine og det andre ;)
Vi har ikke kommet til fritidsaktiviteter enda.. men jeg ser for meg at hun ikke vil godta min velmenende råd om IKKE å engasjere seg i noen potensielt farlige.. som ja til dømes skating eller skihopper (hun er like glad i fart og spenning som pappa og bestefar skjønner du..) Klær har jeg gitt opp og bestemme, middag.. jeg er glad bare hun får i seg litt mat.. Så allerede er min «innblanding» meget upopulær. Skrekk og gru for en bestemt diva jeg har født! Men veiledning er viktig som du sier, og jeg kommer nok til å blande meg mer enn hun liker.. men har mine tvil om at jeg vil bli hørt! Hahaha ;-))
Det jeg ønsker for mine barn er at de blir selvstendige nok til å klare å ta de gode valgene i livet, men jeg kommer uansett alltid til å være der for dem. Det viktigste jeg kan gjøre er å legge et godt grunnlag for dem nå sånn at blir sterke nok til å ta sine egne valg og gå sin egen retning når den tid kommer. Jeg håper de får alle sine drømmer oppfylt! :) Om far skulle velge hadde de vel blitt Liverpoolspillere hele gjengen… *sukk*
Fornuftige ord Drømmelykke! Spørs om ikke Snipp hvertfall blir Liverpoolspiller.. i stedet for fjellklatrer, etter gårsdagens fjelltur.. ;-P
Hehe.. neida! Kollegaene mine var så imponert av han at han sikkert har fått nok skryt til å kunne leve på det til jul ;) Han var klar for ny tur i dag han. Jeg var ikke….
Nettopp!! Hehe, ja det er rart hva litt skryt gjør med oss alle ;-) Skjønner godt at du ikke var særlig klar for en ny tur.. jeg tror aldri jeg hadde blitt klar igjen, etter den hendelsen der ;-P
Hmm… Jeg er jo ikke akkurat erfaren mamma, med hele 1,5år på baken. Men planen er å støtte pompen i akkurat det han vil. Og så får vi heller ta en realitycheck etterhvert, om det trengs;)
Jeg selv hadde jo en litt kronglete vei til målet – 6år på videregående! og så en bachelor på toppen (og jeg bestod alle fag altså, var bare litt ubesluttsom;).
-Legg til etpar tatoveringer jeg kunne ha klart meg uten, og Janet Jackson hadde godt selskap da hun blotta brystvorta med piercing for å si det slik; mamma skulle sikkert ha vært foruten det synet tenker jeg;p
Så vet jo av erfaring at det fins flere veier til Rom. en har ikke så dårlig tid, det går an å ombestemme seg, og det går somregel bra til slutt:)
Hehe, ja det blir nok noen realitychecks underveis ja.. ;-)
;-) Jeg må bare le litt av deg her, du er så ærlig og så herlig! :-)))
<3