“My hair is my happiness” er mottoet mitt. Og det er slettes ikke uten grunn, jeg blir i usedvanlig dårlig humør når håret er kjipt. Og i det siste, har det virkelig vært et tilbakevendende problem. Jeg har cirka dobbelt så mye hår. Og floker eeelsker håret mitt. I dag har jeg fått en som er hjumånguss! Det vil si, det er et dusin av dem som har rottet seg sammen. Hvordan det føles?

Sånn

Og ikke kom her med råd som Tangle teezer, Morrocan oil, Shu Uemura, Joico number one this , Redken that, silikon, overprisede mirakelkurer eller hjemmesnekra blandinger. Jeg har prøvd ALT. Håret er en disaster.

Det er ikke så rart etter alt det har vært gjennom selvfølgelig, og da snakker jeg ikke bare om underlige, og tupér-alt-du-kan-og-så-mye-du-klarer-selv-om-modellen-får-kjempe-vondt-og-må-ta-smertestillende-for-å-komme-seg-gjennom-dagen, kreasjoner som:

Jeg snakker også om lugging.

God gammeldags lugging.

Jeg bodde en gang sammen med en god venn som er homofil, han hadde alltid råd å gi, om det meste. En dag kom jeg hjem fra jobb, gråtende, med håret samlet i en floke. Jeg ville egentlig ta frem saksa, gjøre slutt på bad hairdays foralltid. Da hører jeg en fransk aksent som sier: ”You have to take the rom, and mix it with the yellow in the egg, it will fix everything my dear!” Tror det var no sånt at alkoholen åpnet hårstrået, sånn at man fikk puttet masse eggeprotein inni der?

Jeg dro på fotballkamp senere den ettermiddagen, og merket fort at noe var galt. Folk oppførte seg rart rundt meg, og plutselig merket jeg det selv også. Det min kjære franske samboer hadde glemt å fortelle meg.. (husk nå at jeg er modell, og logisk tenkning kommer ikke med den pakken!) at.. Jeg måtte ikke skylle håret med VARMT vann. Så jeg hadde regelrett KOKT egg i håret mitt. Og det STINKA. EGG.

Charming!

Etter at jeg fikk barn, har jeg jo ikke tid til å kure og  jobbe med flokene når de kommer. Jeg har jo knapt tid til å besøke toalettet!!  Så nå skjønner jeg hvorfor damer som får unger ofte klipper seg kort..

Langt mindre har jeg tid til å gå til frisøren, og det er ikke slik at etterveksten ligner noenting på den ”ombre” looken som alle fiffer seg med nå til dags. Heller litt sånn trashy og uflatterende, som ofte er den looken man kan observere på og rundt Oslo S.

Og for å ikke snakke om.. hvor mange ganger har du vært hos frisøren og vært førnøyd? Det burde vært myyye strengere opptakskrav ute å gå. De har tross alt menneskers mentale helse i deres hender!!?

Og siden jeg nå holder på å bli mental, så kan en av disse løsningene være eneste utvei:

Jeg kan faktisk bli tvunget til å bli seende ut som Justin Bieber!! Alternativet.. kognitiv terapi, eller Prozac!!?

Synes du problemene mine er banale og overfladiske, ta deg en bolle. Jeg går og jobber med floken min.

(Foto: Google, Baard Lunde og Siren Lauvdal)