Jeg hopper uti det, men er litt redd for å tråkke på noens tær, derfor nevner jeg dette egentlig bare sånn i forbifarten.. Sitter her og drar meg i håret.. Det er barnehagesøking på agendaen, og fristen er i morgen..
Kjenner jeg vil ha store problemer med å sende lillesnupp i banehagen om noen måneder.. Storesnupp var jeg hjemme med, til neste ankom (da var hun 22 mnd.)
Første dag i barnehagen.. (Og ja, det var hun som innførte trenden med neon-luer!)
Innkjøringen var lang og hard. Tårene spruta i ukesvis. Hun var to, men det var tøft nok for mammahjertet det.. Lille på ett.. I can´t really imagine..
Etter at jeg så dokumentaren som gikk på «Mitt lille land» på Tv2 nylig (som omtalte skader hos ettåringer som begynner i barnehage pga. langvarig høyt kortisol nivå), så fikk jeg ikke mere lyst til å sende henne avgårde.
Dessuten så koser jeg meg hjemme, det er ikke sånn at jeg har dette behovet for selvrealisering (Ja jeg sa faktisk det!!!) For nå er det først og fremst mor jeg er! «Men du bør jo komme deg ut i arbeidslivet, tjene samfunnet!» hører jeg samfunnet, og Anniken Huitfeldt rope. Hun sto på barrikaden med røde strømper og viftet med bh´n senest i går, og ropte at det er et tilbakeskritt å bli hjemme med barna mer enn ett år.. et tilbakeskritt for feminismen. Ja ja Anniken, så er jeg et tilbakeskritt for feminismen da..
Og sånn ser et fremskritt for feminismen ut!?
Men barna er bare små en gang, og jeg får tidsnok jobbet. Dessuten tar jeg jo et par jobber innimellom, så det er jo ikke slik at jeg melder meg helt ut!
Ser du, nå kommer jeg med unnskyldninger. Det burde jo være helt unødvendig, men jeg gjorde det med førstemann også.. «Nei, du skjønner.. vi fikk ikke barnehageplass, så jeg er hjemme med henne!» Sannheten er jo at jeg ville være hjemme med henne, det hadde alltid vært en løsning om jeg ville ut i jobb!
Jeg kommer nok til å søke, i tilfellet jeg plutselig kommer til å være kjempeklar på mirakuløst vis allikevel. Hva er dine tanker om å bli hjemme med barna i 2013? Er det et «samfunnssvik» man skal føle på samvittigheten? Hvordan gjør/gjorde dere det?
(Foto: Vossabia.no)
Jeg har slettes ikke lyst til å sende min lille i barnehagen når han er et år. Men penger må man jo ha for å leve. Så da må jeg jobbe.
Ja det skjønner jeg veldig godt Malin! «Ja de pe-enga».. Det er absolutt en sak med MANGE sider dette her.
Jeg så også den episoden av «mitt lille land» og tenkte i mitt stille sinn at jeg er glad jeg ikke behøver å ta stilling til dette lenger. Vi hadde begge barna i barnehage fra det året de fylte tre. Barna var klar – mor var ikke klar, det gikk bra til slutt. Hadde jeg sett «mitt lille land» i den perioden tror jeg ikke barna hadde fått gå på skolen en gang;)
Dårlig samvittighet får vi uansett så her handler det rett og slett om å gjøre det som er riktig for seg og sine. Kan man, og ønsker man, å være hjemme med barna så hvorfor ikke? Samfunnssvik synes jeg i alle fall ikke det er.
Ha ha nei jeg vurderer sterkt å ha dem hjemme foralltid jeg og nå ;-) Du har jo absolutt helt rett i at det bør være greit i å være hjemme om man kan og vil! Og jeg kan og vil.. så da.. ;-)
Har valgt for alle barna å sende de i barnehage fra de er 3 år og hva andre synes og mener om dette bryr jeg meg ikke om. Var på foredrag med Mia (helt glemt etternavnet hennes i kveld), men hun hadde om hva en skulle bry seg med og ikke, en skulle asse og disse som hun sa. Så nå er jeg mer som en teflonpanne tror jeg, det meste preller av.
Så deilig det må være, å være som en prellende teflonpanne! Det foredraget vil jeg og på! Har noe å lære der..
Jeg så også «mitt lille land» og varsellampene lyste da de gjenfortalte studien. For her manglet både det ene og det andre når det kom til forklaringsmodellen. For det første sa de ikke noe om hva slags bakgrunn barna hadde og om alle målte samme høye kortisolnivå. Heller sa de ingenting om når barn bør begynne i barnehage. Det å drive med tilvenning av en toåring vil nok enhver barnehage»tante» si er mye verre enn en ettåring, nettopp fordi de er så mye mer «bevisste». Mye forskning på feltet viser at barna er «klare» for barnehage når de er halvannet år. Da kan de fleste gå og kommunisere på et minimumsnivå. Og så er det selvfølgelig forskjeller her også.
Vi kommer til å sende Max i barnehage fra august. Jeg skrev akkurat om dette med søknaden på bloggen min jeg og. For oss er det viktig å finne en god barnehage. Jeg har lest forskningsresultater opp og i mente da jeg studerte utviklingspsykologi og har ingen problemer med at han skal i brnehage. Jeg vet derimot at det kommer til å bli tøft. Kanskje mest for meg. Allerede koser han seg på minisats når jeg trener og trives sammen med andre voksne. Vi kommer nok heller til å fokusere på kortere dager og kanskje en dag fri når han er så liten.
Allikevel skjønner jeg også de som vil ha barna hjemme og tenker at det må være den enkelte families valg (og det å ha råd til å ta det valget er man jo veldig heldig om man har). Til slutt så vil jeg bare si at jeg syns barn skal gå i barnehage (ikke nødvendigvis fra ettårs alderen) for det har så mye å si for deres språkutvikling, sosiale stimuli og forståelse av seg selv og andre. Der kommer dessverre vi foreldre til korte, uansett hvor snille og gode vi er.
Oi. Veldig langt. Tror det er fordi vi har snakket om akkurat det samme her i gården :)
KLem
Hei Kirsti! Takk for dine tanker rundt dette! :-) Og ja det er jo absolutt et poeng med at forskningen spriker i alle retniger, og forskere og forståsegpåere er totalt uenige.. Så det er ikke så mye annet å gjøre enn å prøve å stole på sin egen fornuft.. Hjertet kan jeg ikke stole no på, for da ville jeg aldri kunnet sendt henne fra meg.. (jf. traumen med førstemann) hehe ;-)
Så dere hadde gjort grundig research ihenhold til hvilke bhger dere setter opp, og det er jo også utrolig viktig. Hvordan barnehagen er! Vi er kjempeheldige med vår, og iom. at vi har søskenprioritet, så kjenner jeg at jeg er litt roligere for en evt. banehagestart til høsten. Storesnupp går jo også der, og de ansatte er beyond fantastiske. Så det er en trygghet!
Det er jo kjempeflott at du er trygg på valget deres, og har den holdningen du har til det hele!! :-)
Stor klem til deg <3
mjaaa….hva skal man mene?? Og si? For AS Norge trenger jo faktisk at flest mulig er i jobb.
Men Norge trenger også familier som fungerer, og mødre som ikke er sykemeldt, og barn som får en trygg oppvekst.
..Pga en ståltro på at «dette går bra og det kan vel ikke være noe problem? det er jo slik det skal være» (første barnet her i gården ja…) så hadde vi jo planlagt det vanlige løpet. Jeg tok mine uker, pappaen tok sine, og når pompen var 11mnd var det rett i barnehagen. Full plass. Jeg angrer. Og neste gang skal skal jeg gjøre alt jeg kan for at vi skal kunne kjøre et annet løp. Men et moderert et da… type litt senere bhg-start, og halv plass de første månedene, og så full plass etterhvert. (for jeg liker veldig godt jobben min, og blir litt rastløs når jeg går hjemme, og har ikke tålmodighet til å aktivere en aktiv 1åring med pedagogisk riktig læring pluss myyye utetid;)
Har man lyst, og anledning, så syns jeg at man skal drite i AS Norge, og være hjemme med barna så lenge en vil/kan!! :)
Og så kan du blogge om hvor fint det er, og hvor mye du og lillesnupp koser dere hjemme, og så leser jeg bloggen (såklart) og får dårlig samvittighet for at jeg er en av de mammaene som ikke har lyst å gjøre det aller beste for barnet mitt, og gå hjemme i permisjon i to år.
(Eller, jeg skal faktisk ikke skylde på diaperdiva eller andre blogger for den dårlige samvittigheten, den klarer jeg fint å få ved å tenke selv, pluss lese db/vg, pluss se på dokumentarer der 1åringer hylskriker når mammaen forlater dem i barnehagen)
Tror ikke vi kan gjøre noe heelt riktig uansett jeg? En må vel bare velge sine eksperter med omhu, og lukke igjen ørene for alle andre eksperter;)
Jeg hadde søkt om jeg var deg. Og hvis du ikke vil sende lillesnupp i barnehagen i høst, så sier du fra deg plassen:)
(og så er det noen som blir kjempeglade for at det plutselig dukka opp en ledig barnehageplass, og da redder du på en måte året deres også;)
Mange kloke ord her frøken! Ja det er nok lurest å bare drite i hva AS Norge mener.. FOR som du sier.. Norge trenger «familier som fungerer, og mødre som ikke er sykemeldt, og barn som får en trygg oppvekst!!» Amen to that!
Jeg hører flere som sier de angrer for at de sendte småtten altfor tidlig fra seg.. Arh, vanskelig dette her assa. Men nå har jeg hvertfall søkt da, så får vi nå se. Tror nok det blir å takke nei og gi plassen til noen trengende til syvende og sist.. ;-) , så blir jeg hjemme med snuppa og plager deg og andre med bloggerier i stedet, ha ha ;-)
Ha en helt fantastisk torsdagskveld Therese :-*
Forstår godt at du ble stressa av den etter min mening ensidige dokumentaren. Det var vel så vidt jeg forsto ikke forsket i Norge, men i Tyskland, hvor det er nesten halvparten med bemanning i barnehagene. Kanskje det kan ha noe å si? Jeg synes alle skal få mulighetene til å velge selv når barna skal i bhg, og når foreldrene er klare er vi i barnehagene klare til å gi dere en god velkomst :) Det pleier heldigvis å gå kjempebra med de aller fleste, spesielt når foreldrene har fått velge når barna skal begynne ikke jobben eller pengene :) Lykke til :)
Halvparten med bemanning.. ja det setter jo saken i et litt annet lys!.. Jeg har søkt nå, så får vi se hva det bli til :-) Storesøster går jo i den samme barnehagen, så det letter stresset litt (om vi får plass der da selvfølglig..) + at de er helt fantastiske de som jobber der!
Men jeg trodde seriøst at vi aldri skulle få storesøster til å trives, det tok faktisk flere måneder, før hun hadde en gråtefri dag. Så det å sende en toåring i bhgen, som er mer «bevisst».. det har sine ulemper det også…
Du jobber jo i barnehage.. så du vet jo hva du snakker om! Gøy at du kommer med innspill på dette Maria!! ;-)
Jeg syns du skal gjøre det du mener er best for deg og lillesnupp! :) Alle mine har begynt da de var rundt året og de har aldri felt en tåre ved levering så de var klar! Hadde de kunnet snakke på den tiden hadde de sagt: jeg trenger litt mammafri! :/ Men heldigvis har de vært superglad og full av inntrykk som de vil dele med mamma når jeg kommer og henter. Jeg trenger også den voksendelen av meg som jeg finner på jobb for å kunne være en god mamma, men skulle gjerne hatt muligheten til å kombinere jobb og familie mye bedre enn det jeg klarer i dag! Satser på at det kommer seg på sikt, har jo nettopp skiftet jobb så kan ikke kreve for mye enda ;)
Godt å høre eksempler der det har gått over all forventning! :-) Man vet jo aldri, barn er jo forskjellige..
Ser den med «me-time» altså, så jeg kommer til å jobbe litt innimellom uansett. Det er en bestemor som mer enn gjerne vil passe.. ;-) Så sånn løste vi det sist også.
Uff ja, ny jobb krever mye av en på mange nivåer.. Men trøsten er jo at det alltid går seg til ;-) Lykke til med det Drømmelykke!! :-D
Whatever suits you, tenke eg. Såklart ska du vara hima om det passe seg så! (Btw; igår snakka eg med ei på vår alder som va hima uten barn. Dei gjekk på skule og i bhg, hu va hjemmefru i år. For hu hadde lyst te det, og kunne det/prioriterte det økonomisk. Ka seie Hu(itfeldt) om det da mon tru? )
Og spot on, me har vore på bhg-ekskursjon idag iom at me står på venteliste på våre valg men har fått plass i ein ander bhg.. som me ikkje visste om og som forsåvidt virka veldig interessant. For her søkte me då me fekk personnr ser du, og fekk altså svar nå, hehe. Vårt gull blir 15mnd då hu ska innkjørast og eg trur det blir midt i blinken for hena, verre for hu mor..
Oi!! Huit- (svensk utallelse) feldt hadde fått nervøst sammenbrudd! Skjer barre der dåkke bur detta, kan jo barre kalla det Hollywood egentligt. For her snakke me hjemmefruer og marmor-basseng! He he he-rlikt ;-)
Ja så då bli det oppstart i august for dåkke o då! Altså, 15 mnd e jo fint.. Ja eg kan jo satsa på januar feks.. For de va ikkje lett m T når u va to altså.. Det varte i fleire månar, grining og styr, så d va rett før eg trudde at u ALDRI kom te å finna seg te rette. Om eg følte meg så ein dårlige forelder då, som «tvingte» ungen te noke u absolutt ikkje ville?.. Svarte samvittighet. Heldigvis va de ikkje eg så fylte na om måren, det hadde eg ALDRI klart. Men nå syns u det e heilt topp, får na kje me meg him om dagane. Så det gjekk bra te slutt!! ;-)
Stol på magefølelsen din du-:) Hos oss hadde pappaen permisjon et par dager i uka i 12 uker. Jeg jobbet redusert og med kontantstøtten var Ingrid hjemme til hun var 1,5 år og det er jeg veldig glad for.
Ja det er jo mange måter å løse det på egentlig.. :-) Jeg skal kjenne etter magefølelsen, og stole på den! ;-)
Ha en herlig torsdagkveld Susan! ..og at den uskyldige kommentaren din lagte så mye oppstandelse.. Det er et mysterium for meg ;-)
Med førstemann tok vi ut ferien etter hverandre for å drøye «avskjeden» lengst. Etter det brukte vi dagmamma slik at barnet skulle få en langsom overgang fra hjem til bhg og for å ikke bruke flere timer enn det reelle behovet tilsa. Med andremann tok jeg perm uten lønn etter avsluttet perm en periode, men ikke bare med barnepass som begrunnelse.
Så lenge dere har mulighet til det synes jeg dere skulle følge intuisjonen. Det er bare det enkelte foreldrepar som kan velge riktig for seg. Søk på barnehageplass, du, så kan du alltids redusere størrelsen eller si opp dersom det er riktig når tiden for start er der.
Synes ikke noen skal legge så stor vekt på reportasjen til Mitt lille land forrige uke, for det er mange måter å gjøre overgangen enklere på enn det som ble vist der. Makan til ensidig bhg-skremsel skal man lete lenge etter.
Ja ikke sant, det var en uhyggelig dokumentar! Jeg satt igjen med en bitter smak i munnen, og kjente nesten på dårlig samvittighet for å ha sendt toåringen dit også.
Men som du sier, så finnes det jo mange måter å gjøre overgangen litt lettere på. Nå har jeg søkt hverfall! Så da får vi se hva intuisjonen sier når august nærmer seg! :-)
Jeg prøvde meg på å ut i jobb og skole igjen så fort som mulig med mitt første barn. Anbefales IKKE. Ammekrøll, trist mamma, misfornøyd baby og bleeding hearts all around. Men merkelig nok fikk jeg masse skryt og «status» for at jeg var så «flink» og «tøff» som lot mannen ta permisjonen… Altså.. jeg tror det er helt ok å innrømme at det er vi kvinner som bærte frem barna og at vi er dem som har pupper, så da er det pokker med helt greit at vi blir hjemme 1-2år med ungene. (Og så gjerne lenger for min del)
Jeg blir flau når folk snakker om feminisme og likestilling som om det handler om at vi kvinner skal BLI TIL mannfolk. Det handler om å ha like rettigheter og valgmuligheter. Ikke at vi på død og liv skal viske ut alle ulikheter og roller mellom kjønnene.
NEI det er absolutt intet samfunnsvik å høre på morsinstinktet sitt og bli hjemme lenger enn 12 måneder med barnet!
Så det er de samme holdningen i Tyskland også! Ja det er liksom (i tillegg til å være svikefullt, egoistisk etc.) litt «weakness» å velge å være hjemme.. Det er så rart hvordan det er blitt.
Og ha ha, ja det er riktig, AS Norge (med Lysbakken og Huitfeldt i spissen) vil gjerne at vi skal bli til mannfolk! Amme minst mulig også. Jeg er så enig i det du sier! Jeg ammer jo som en maniac enda, og er egentlig ferdig med permisjonen nå..! Det er noe som strider mot all sunn fornuft her, morsinstinkt, og BIOLOGI! Ah, jeg kjenner at jeg blir litt eitrandes her jeg sitter og tenker på det!!
Ha ha, absolutt ikke et samfunnssvik – gjør du en god jobb med barnet ditt, vokser han vel opp til å bli en ressurs for samfunnet, ikke en byrde.
Jeg sendte førstemann i barnehagen da han var 11 måneder. Så har jeg drøya noen måneder for hvert barn. Nummer fire var hjemme til hun ble to. Jeg tror familier må finne ut av hva som føles best for dem, hva som er mest riktig (både for foreldrene OG for barna) Ikke ha dårlig samvittighet for noe du gjør så lenge du sjøl mener du gjør noe bra!
Ja det høres jo veldig fornuftig ut spør du meg, at jeg ikke skal behøve å kjenne på dårlig samvittighet. Så gjenstår det bare å faktisk bare ikke bry seg om hva andre mener, og slutte med unnskyldninger! De skal nok vokse opp til å bli ressurser for samfunnet begge to.. no matter when de begynte i barnehagen! Og det skal jeg også være, når jeg er klar for å begynne å jobbe igjen! ;-)
Førstegangsmamma her – nå har jeg fylt ut og sent inn søknad om bhg-plass, og sitter med gråten i halsen bare av tanken på å levere lillegutt i bhg om noen måneder….hvordan skal dette gå??! Hver eneste celle i kroppen STRITTER i mot dette tilbake-i- jobb-så-fort-som-mulig-så-er-du-tøff tyranniet. Det er så feil, så vondt, så vanskelig, så hjerteskjærende, så FEIL for mor og barn! Lysbakken og Huitfeldt; dere skal så IKKE få min stemme.
(Trygge barn og mødre uten konstant dårlig samvittighet er vel det beste for samfunnet? Mødre hjemme med barn tjener samfunnet!! Sikker på at det fra et samfunnsøkonomisk synspkt går opp i opp in the end.) Sukkogstønn.
Hilsen (over)emosjonell mamma. Snufs.
Kjære Benedicte.. Jeg føler SÅÅÅ med deg… Ja det er hjerteskjærende dette «tilbake-i- jobb-så-fort-som-mulig-så-er-du-tøff tyranniet» ;-)
Og ja, jeg tror det du sier, er det beste for samfunnet. Men det er det ingen som gidder å fokusere noe på, for LIKESTILLING og INTEGRERING er det absolutt viktigste, spesielt for Lysbakken og Huitfeldt!!! De får ikke min stemme heller for å si det sånn;-)
Men for å trøste deg litt.. Jeg trodde aldri jeg skulle klare å sende storsøster fra meg- i det hele tatt! Ever. Jeg innså at jeg kanskje måtte vurdere å sende henne på skolen ved 6 års alder da. Men vetdu, det gikk seg veldig fint til (etter innkjøringen). Så hang in there, everything´s gonne be allright! Promise!
Fra en (over)emosjonell mamma til en annen: Ha en vidunderlig deilig helg <3
Klart man skal få gjøre som man vil, men noen ganger kan det være lurt å tenke litt fremover.
Dere skjeller ut Huitfeldt for å ville gjøre dere/oss til menn ( antifeminismeprat fra 1970, utrolig dårlig argument Jona), men det hun gjør er jo i bunn å grunn å jobbe for vår sak. Kvinner føder, barna og javisst ammer mange av oss også som dere sier, men dette er også med på å gjøre oss til tapere økonomisk og karrieremessig og derfor er det viktig -og riktig i mine øyne- at Huitfeldt som arbeidsminister og med sin fortid som likestillingsminister jobber for å bedre på dette
Det skal da ikke være et enten eller? Er det noe galt i å ville studere for så å få seg en jobb og i tillegg ønske å bli mor?
For meg er det for eksempel viktig å kunne forsørge meg selv, og det gir meg en trygghet å vite at jeg også kan forsørge mine barn.
Omtrent femti prosent av dagens ekteskap og samboerforhold ender i skilsmisse.
Sorry damer, men dette er harde facts om du liker det eller ikke. Det vil med andre ord bety at halvparten av dere som har kommentert over her- og ja, du er også med diaperdiva ;) og jeg selv- vil før eller siden bo alene med barna deres.
Nå går ikke jeg heller rundt og regner med at det før eller siden blir slutt mellom meg og mannen, men jeg føler meg som en like god mor- like god, ikke bedre! som dere hjemmeværende fordi jeg i tillegg til å føde dem, amme dem, og beskytte dem også kan forsørge dem om noe skulle skje.
Grining var det da da mine begynte i barnehagen også, og jeg husker jeg lusket rundt barnehagen med verdens dårligste samvittighet, tårer i øynene og klump i brystet før jeg kikket inn av vinduet og så verdens blideste unge som klukklo mens han red ranke på «onkels» kne…
Som en liten trøst til noen av dere andre utearbeidende, karrieredamer og feminister der ute…………
– Man skulle tro at det var stressende å ha både familie og karriere, og at det ville være en overrepresentasjon av skilsmisser blant de høyt utdannede, men de gifter seg ofte seinere, og jeg kan se fra mine egne studier, at jo tidligere man gifter seg, jo større er risikoen for at ekteskapet ikke holder, sier økonomiprofessor Michael Svarer ved Aarhus Universitet.
Med ønske om en strålende uke
Lene
Hei Lene!
Jeg skjønner hva du sier.. og det er viktig å tenke fremover, for all del! Nå var ikke dette ment som kritikk mot de som velger å sjonglere karriere og det å være mor. Det var mer et forsvar for den kritikken man ofte får fra samfunnet, om man velger å være hjemme med barna.
Ikke noe galt i å ville studere for å få seg en jobb, og å være mor. Eller å ha ønske om å kunne forsørge, om noe skulle skjære seg. Jeg har også behov for å «bruke evnene» mine, for å føle meg «hel».. Og å føle seg samfunnsnytting, er også essensielt for mental helse!!
Det er bare at jeg blir fyrt av å bli kalt et «samfunnssvik» og anti-feminist bare fordi at for meg er det viktig å legge karriere til sides et par år, for å bruke tid med barna mine. Jeg skal tidsnok få kommet meg tilbake til barrikadene, med det jeg tror på og det jeg kan, for å bidra til at Norge skal gå rundt! Men det må vel kunne være akseptabelt å bli hjemme til barna er to år ihvertfall!? Mener jeg :-)
I følge Michael Svarer vil vi hvertfall ha en god sjanse for å være en av de 50% som klarer det! Giftet oss sent, mannen driver et vellykket firma og jeg har også høy utdannelse! (er ikke bare modell, selv om det er det snakker om her;-))
Men for meg er det satt på vent for å kunne bruke mest mulig tid til barna mens de er små.. Senere kommer karrieren..
Tusen takk for at du delte dine synspunkter, det er viktige tanker du har!
Ha en fortreffelig uke du også Lene :-D