Sett i garderoben i barnehagen rundt 15.30 i dag: Ikke bare ETT, men TO barn som nektet å kle på seg!! Begge var mine. «NEEEEEEEEEEEI jeg vil ikke ha på dreeeeeess!!» (Desibel var oppfunnet lenge før mine unger, og jeg lover.. den skalaen er veldig utdatert!)
Det var minusgrader så det ryker etter ute, og mine barn insisterte på å ikke ta på hverken dress eller fleece… Strømpebukse alene, og jakke skulle visst gjøre susen.
Neida jeg føler slettes ikke på at de andre foreldrene ser ut til å ha full kustus!! Et par-tre, som kom etter oss, var ute av porten.. før NOEN av mine overtalelser så ut til å fungere overhodet. Jeg sa det veldig lavt.. men det var karbohydrater involvert i den belønningen som ventet dem når vi kom hjem, om de hørte på meg. Mer skriking.
«Du kan ikke gå i strømpebukse hjem!» sa jeg relativt strengt, og ble overrumplet av selveste bestyrer. (Vel, det er jo kanskje ikke så rart at hun kom ut av kontoret sitt etter den desibelknuuusende skrikingen, når jeg tenker meg om.) «Joda, det går så greit at!» sa hun spøkefullt. Jeg vet ikke om hun bare ville ha oss ut av der, eller om hun prøvde å hjelpe. Anyways, vi gikk hjem, i strømpebukse. Jeg kunne ikke vinne den kampen. Ikke med makt, ikke med bestikkelser, eller trusler om at du blir syk.
Og sånn gikk dagan. Don´t let me get started on this morning……
Nå ligger jeg på sofaen (fremdeles infisert av ulumskheter), og reflekterer litt (skamfullt) over dette.
Er jeg den eneste som har null kustus? Er det bare jeg som må kapitulere, å bringe ungene hjem i minus -I STRØMPEBUKSE!??? (Please say no!)
Men midt i den pityfulle samtalen jeg hadde med meg selv.. I´m the only mom not handeling this, så dukket denne opp:
http://vimeo.com/94793297
Så nå skal jeg bare Let it go!! (Som barnehagebestyrer også indikerte) Hvertfall frem til mandag, og til de velkjente scener i garderoben..
Jeg synes ikke det gjør noe at de går i strømpebukse hjem. Hos oss er det veldig ofte tynn ullbukse med jakke over. Jeg tror ikke de blir syke av dette hvis man ikke har flere mil å gå hjem og de samtidig har klissvåt hår. Og når de begynner med » jeg fryser» greiene sine så er de nå så store ( 2 1/2 og 4 1/2) at jeg da bare kan se på dem med et blikk som sier » Jeg sa at du skulle kle på deg». Nei velg dine kamper. Det gjør ihvertfall jeg og føler meg ikke som en dårlig mor av den grunn.
Og masse god bedring.
Å få dette fra en erfaren firebarnsmamma.. musikk i mine ører! Og jeg skal fra nå av ikke føle meg helt dust fordi jeg er den eneste som tilsynelatende ikke greier å kle ungene etter været (eller kle dem i det hele tatt, de kan jo SJØØØL!!)! ;-) Thanks Frk. Sørlie :-) :-)
Erfaren og erfaren…. Jeg har ihvertfall fire barn fra 6 år og ned. Nei ikke føl deg som en dust. Det har du ingen grunn til å gjøre. Jeg blir helt gal av alle disse foreldrene som hele tiden skal ha alt på stell istede for å senke skuldrene litt. Hvis ungene mine har lyst til å løpe nakne i regnet i hagen så kan vi da gjøre det. Og vi kan gå regnværstur hvor vi hopper i søledammer og blir klissvåte. Jeg har mine klare grenser og regler og når ikke alt blir nei nei og hør på mamma hele tiden så føler jeg faktisk at de heller virkelig hører etter når jeg faktisk vil at de skal høre.
Om jeg har????
Jeg er dronningen av bestikkelser, prinsessen av bortforklaringer, en genuin hoffnarr i avledningsmanøvre….. alle gjør de, tro meg. Noen tør bare ikke si det, noen tør ikke engang innrømme det ovenfor seg selv.
«Velg dine kamper» støttes- Det er kamper overalt og hele tiden. Jeg la meg på rygg til slutt når jenta ville ha «utesko» fra H&M i går, jeg argumenterte hardt men ble slått ut av følgende kommentar:
Ja, mamma, jeg kan bruke alle dine sko. Ja, disse skoene er sikkert dårlige ute. Jeg lover å bare bruke dem til og fra bil når vi skal på shopping og besøk. Men de har flat såle, du har bare høye hæler og jeg vil ikke ødelegge ryggen min.
Når de lærer seg å argumentere, innrømmer svakheter ved egen teori…. jeg var sjanseløs?
Hahaha, ja mamma Holt.. jeg er hvertfall ikke bekymret for at døtrene dine vil la seg pelle på nesen, av noen, EVER! Jeg må le, jeg skjønner at fremtidens kamper ikke kommer til å bli noe enklere- de bare forandrer litt form. Fra VIL/VIIIIL IKKEEEE til utspekulert og udiskuterbar argumentasjon!! Ohhh the joy of motherhood! ;-)
Vil bare si ett par ting til deg.
1. Nei du er overhode ikke den eneste. I allefall er vi 2, ta med deg ett blad eller en bok. Når de ikke gjør som de får beskjed om, ta frem egnet lesestoff og ignorer hylingen. Legg frem det de skal ta på først ikke alt på en gang. Så sier du at om de skal hjem så skal de gjøre som det er gitt beskjed om. Du har gooood tid (sier du) greit å starte med dette en dag du har tid.
Tips til lesestoff er Webster Stratton De forundelige årene. Der lærer du mye om hvordan snu dette til noe positivt. Ikke helt sikker på alderen på ungene dine men uansett tips å prøve der.
2. Start med belønningsplakat. En ting du vil snu om gangen. Belønn med yndlingsklistremerke på plakaten når de gjør dette. Belønning trenger ikke koste penger. Det kan være alt fra aketur ut til lesestund. Alt ettersom hva de setter pris på.
3. Husk at det alltid er 2 skritt frem og 1 tilbake. Bare ikke gi deg. Da må du nemlig starte på bunnen igjen.
4. Om du ikke orker dette kle på ungene med påholden hånd. Med andre ord. Kle på de med deres egne hender mens de hyler. De får klærne på seg. Du blir svett men de har klær på.
Kanskje komptomisse litt med at det holder med strømpebukse og tykk fleace eller ullbukse sammen med jakke og lue.
Med mindre det blåser og er 20 minus.
Det som den lederen av barnehagen gjorde var totalt uprofesjonellt.
Lykke til. Hilsen AD/HD mamma som har overlevd i 22 år nå. Og vært svett like mange ganger, men også sta.
Hei Mette!
Tusen tusen takk for gode råd! Her var det mye interessant!!
Jeg har aldri hørt om den boka, og etter å ha lest om den.. skjønner at jeg har gått glipp av noe!! Fant den på Ebay til en ikke så halvgal pris, så nå er det goodbye Jo Frost and hello Carolyn Webster-Stratton! Den skal jeg sitte og kose meg med i garderoben mens jeg ignorerer hyling!! ;-)
Tusen takk igjen, I owe you one!
Vet du hva, jeg er helt enig med hun barnehagedama. (bortsett fra at dersom du hadde bestemt at klærne SKULLE på så er det jo ikke så greit at hun kommer og sier det motsatte)La dem gå i strømpebukse. Med mindre det øspøsregner, de er syke fra før eller er immunsupprimerte så blir de ikke syke av en tur hjem i strømpebuksa. Kanskje er du så heldig at de fryser skikkelig. Er du ordentlig snill da så har du tatt med fleecebuksa slik at de kan få den på på veien eller så får de fryse til de kommer hjem og etterhvert finne ut selv at «ok, kanskje mamma har et poeng». Fungerer MYYYYYYYYYYE bedre enn å krangle i en garderobe i 30 minutter. Her har yme dratt i barnehagen i t-skjorte i desember. Fant ut da han skulle ut av bilen ved barnehagen at jakke slett ikke var dumt for «dæ e jo kjæmpekaldt mamma!!» Det er noe med å velge sine kamper og velge hva man synes er viktig å slite seg ut på. Å sykle midt i trafikken uten hjelm.. der ville jeg kjempet. Men ei fleecebukse.. Livet er for kort rett og slett.. Eir har lært den harde måten i vinter. Hun kler konsekvent på seg tynne strømpebukser og små skjørt. Holder på å fryse i hjel.. Men finner ut av det, angrer seg og kler på seg. Og bank i bordet, har vært forkjølet to dager i vinter.. heller ikke frostskadd… :) God bedring til deg, senk skuldrene, du er en fantastisk mamma. Og blir ikke en dårlig av en hjemtur med strømpebukse..
Nok en grunn til å flytte til Gildeskål hehe, din evne til å få meg til senke skuldrene og puste med magen!! Takk Doc, you ROCK! ;-)
ha, ha, nei du er ikke alene. Det bare føles slik. Senest på torsdag så hadde jeg og poden en runde i barnehagens garderobe.jeg var varm i hodet da jeg kom ut i bilen. Han hadde i alle fall sko på :) Og da jeg arbeidet i barenhage så kom et barn om morgenen i bare nettoen. Det var også midt på vinteren. Jeg har utallige eksempler på barns vilje og påkledning, – og eksempler på at det fakitsk ender bra. Bedre med barn med vilje enn de som ikke har meninger spør du meg..
Ja hvorfor føles det slik? Det er vel mye mulig det er fordi jeg ikke har tid til å betrakte hva som egentlig skjer rundt meg fordi jeg er for opptatt med å dempe hyling og utagerende adferd i kampen mot fleecen!! :-P
Jeg skal huske din siste setning her!! ;-) <3
har aldri hatt det problemet. Her går vi hjemmefra mens vi synge og ler alle man. Vi kommer frem til barnehagen og max gir meg en suss og stråler: ha en fin dag mamma! Jeg elsker deg
Hahaha du er herlig!! <3
Åh du er langtfra alene !! Tror de aller fleste har vert her :) Og nei er det kort vei, eller du kjører hjem, så er det jo ikke noe problem. La dem gå i strømpebukse. Men må jo si det var uproft av barnehagebestyreren å «overstyre» deg, selv om det kanskje ikke var meningen. Vi går hjem fra barnehagen hver dag, 10 minutt. Det er da helt nødvendig med varme klær. Til tider tar det Laaang tid, men klærne kommer på til slutt :)
Jeg er helt med på at en må velge sine kamper! Det går ikke an å ta alle kamper, og mamma og pappa kan ikke, og trenger ikke bestemme alt. Men eg prøver å gå etter den regelen at OM eg har sagt noe, så holder eg på det. Da må en naturlig nok tenke seg godt om på forhånd :) Men går det alltid som planlagt…?? Langtifra… !! Det er barn det er snakk om her hehehe…. og til tider slitne foreldre… ;) Men man lærer så lenge man lever, og det går jo helst godt !! :)
Riktig god morsdag :)
Vi har så kort vei til barnehagen, at jeg tør ikke engang nevne det for noen her hehe ;-) Men er jammen meg glad jeg skrev dette innlegget, fordi jeg var redd jeg var den eneste.. håpløst, men sant. Men så er det vel sånn at ting ikke alltid er som de ser ut som.. Takk for beroligende ord Åshild!! :-)
Ha en veldig fin tirsdag :-)
Jeg pleier alltid å hinte om kappløp. Det pleier å funke. Men husker for noen år siden at jeg noen ganger måtte bende skrikende barn inn i bilsetet.
Jeg skal hinte om kappløp ved henting i dag! ;-)
Haha! Jeg leeeer! Ikke av deg, men av situasjonen, hvordan du skriver og at jeg kjenner meg igjen. Du skriver veldig morsomt! : ) Og ja, vi har alle våre kamper. Beundrer deg for å holde ut diskusjon med to, jeg synes det er nok med én! Elise ville på ballett på lørdag i 7 minus, kun iført tyllkjolen. O’herlige trass (ehh jeg mener selvutviklings) alder ; ) Vi sees i garderoben : )
Haha ja den derre selvutviklingsalderen.. går på den største tålmodigheten løs (ikke det at min tålmodighet er så mye å skryte av i utgangspunktet altså.. :-P ) Ja vi sees i garderoben!! ;-) Og takk for fine ord <3
ELSKER den filmen der! det er ikke bare du som ikke har kustus…det er ikke alle kamper vi kan vinne dessverre. barna er jo like sta som oss!! :-p
altså…jeg er dårlig mor! tok med en supertrøtt snuppeline på kjøpesenter rett før leggetid en kveld…hun fikk se noen spiste is. selvfølgelig ville hun også ha is…skrik og gråt etter is…gjett hva? jenta fikk is til kveldsmat! hvem gidder å ha grining å styr å stress??? not me!!!
følte meg som en superdårlig mor da en annen familie med en jevnaldrende jente så snuppeline med is og hun stilte seg rett foran snuppeline og sa: ho har is!!! det e itj lørdag i dag!!!æ å vil ha! Jeg ble flau mor og bare smilte og tasset videre…jeg hørte lissom ikke hva jenta sa :-p FLAUT
Hehehe der har du meg og! Jeg velger isen LETT fremfor et nervous breakdown på et travelt kjøpesenter!! Noen kameler må vi bare svelge foran andre foreldre, for å komme oss helskinnet gjennom hehe ;-)
Vi har ikke kommet så langt enda, men huff, kjenner på meg at vi kommer til å få høre samme visa! I alle fall om han er like sta som begge foreldrene er. Hjelpe meg :P
Den filmen var forøvrig fantastisk! Haha, som jeg lo!