To uker, og tre legebesøk, med syke unger senere.. En syk megselv. Jeg skal ikke påstå at det er verre enn å føde.. men bihulebetennelse er virkelig noe man unner sine verste fiender! Fjerde legebesøket var i går, litt flaut var det jooo… For det som er da, for å være heeeelt ærlig med dere. Når jeg var gravid,

Gravid og bekymret (hypokonder)

oppdaget jeg en morgen, en klump.. og ja, jeg springer jo til legen, selvfølgelig. Denne klumpen befant seg intet ringere sted, enn i selveste lysken. Ja ikke sant! Heldigvis har noen avbestilt en time, og jeg løper ned. Livredd som jeg er , legger jeg meg ned og ber han undersøke. Han blir litt stressa, for han er en litt eldre kar, og gjør absolutt IKKE g.u. Da er det som regel henvisning i hånda før man har fullført setningen om hva som er/kan være problemet der down under. Men jeg er jo som sagt sikker på at dette er noe kjempealvorlig, og han har intet valg stakkar mann. Han tar på seg hanskene. Alt er klart for at jeg skal få den grusomme diagnosen. ”Der på venstre side!”sier jeg. Kremting, pause.. laaaang pause… Et dårlig tegn tenker jeg.

Så kommer dommen: ”Det er ingenting der”. ”Hva???? Få se! Øhh.. vent litt”!! Jeg reiser meg opp, prøver å bøye meg ned for å se hva som kan ha skjedd der under magen.

Og han har rett, det er INGENTING der, ikke så mye som en liten antydning til en liten kvise engang.

HVOR ER HULLET I GULVET NÅR MAN TRENGER DET?

”Hehe, jamen da.. hehe.. den var der altså.. Hehe.. jamen takk skal du ha allikevel da!???” Takk skal du ha???? Oh man, er det mulig å la legen sin få litt fred, og å ikke være så hypokonder alltid? Nei vel.

Kanskje greit å avklare at legen min ser IKKE sånn ut. (Denne legen har jeg forresten møtt, det skal jeg fortelle om en annen gang)

Så da skjønner du, at utifra den bakgrunnshistorien, at det ikke er så veldig kult å dra dit.. Igjen. ”Hehe, hei-hei, så var det meg igjen da” sier jeg med et stort smil, og prøver å høres artikulert og høyst oppegående ut. Og han er alltid like høflig, ikke et smil, ikke en mine. ”Ja, hei, sett deg ned”, mens han henviser til den svarte skinnstolen som rompa mi har vært plantet i så mange ganger før. Og bak den minen vet jeg at det skjuler seg en stakkars redd lege som er redd for at jeg skal stelle istand en pinlig situasjon.

”Jeg tror jeg har fått bihulebetennelse”.. En del symptomer og blablabla senere! ”Bruk Rhinox nesespray, du får den på apoteket uten resept!” ”Hehe, ja”.. Jeg har nok en gang benyttet meg av en annens avbestilte time, for å få høre av legen at jeg skal bli frisk av.. NESESPRAY!?

Da jeg går, spør jeg sekretæren om jeg skal betale, eller om de sender giro. ”Vent litt!” Jeg hører hun snakke med legen.. ”Nei, du skal ikke betale noe!” Neivel..  Altså, jeg betaler aldri hos han legen.. Kan jeg bare FÅ LOV TIL Å BETALE DAAAA sånn at jeg føler at jeg er der for en grunn????!!!! For jeg er virkelig syk denne gangen.

Et bilde sier mer enn tusen ord.