Yey så var jeg begynt å jobbe igjen!

Om det gikk bra? ..eehh slettes ikke.  Lillesøster på 3mnd, skulle ha barnevakt for første gang. Og barnevakten forsikret meg om, en zillion ganger, om at ”det går såååå bra!!!” Barnevakten som for øvrig er min lillesøster på 20

, fikk meg til å gå dagen i møte med friskt mot. Gleden av å komme ”ut” (for når man føler at man har en baby på puppen hele dagen, er det å sosialisere seg og å ha ”alenetid” ikke overvurdert), overskygget bekymringene mine der noen minutter.

Jeg hadde likevel forberedt meg som om det var en liten sjanse for at 3.verdenskrig kunne komme til å bryte ut de timene jeg var borte. Ikke les nå om du er overfølsom mot sensitive detaljer.. Men den Avent-pumpa fikk virkelig kjørt seg. Haha. Jeg pumpa, og burde hatt medalje for innsatsen. Jeg gikk til og med til anskaffelse av denne fancy duppeditten av en flaske.

”Så putter man patronen oppi her, og rister, og vips, etter 4minutter, har man perfekt temperert melk”. Det de IKKE hadde tatt høyde for, disse overbevisende dusteselgerne, som garantert ikke har barn og erfaring selv, var at.. Om man panikkerer fordi ungen skriker innvollene av seg.. kan komme i skade for å dra ut hele den greia som patronen skal sitte fast i!!!!! Og all den verdifulle næringen fosser på bakken, til glede for en eller annens golden retriever!!!! UUUÆÆÆÆÆ!!!!

Barnevakten ringer, ungen skriker i bakgrunn. Barnevakten forsvinner fra røret.. Jeg bare: ”Hallo, hallo…hallo…”. Hun bare: Ingenting.. Ungen skriker.. Jeg kjenner stresshormonene mine stige til et uakseptabelt nivå. Jeg ringer opp igjen, hun tar ikke telefonen.. Hva gjør man da, når man står med 15 reklamefolk og kunder og allslags viktigperer.. som ikke har forståelse for noe annet enn at jeg skal ta bilder som kan selge briller til en sunnmøring. Som ikke trenger briller. Jeg får nå tatt de bildene da, selv vet jeg ikke hvordan. Jeg var ikke mentalt tilstede. Og det var IKKE pga. alt som florerte backstage. ”It´s a wrap alle sammen!»Og før de har fått sagt det, er jeg ute av døra. Hun tar ikke telefonen, springer rundt på Grønland, ser nok ut som en som kan ha rømt fra psykriatiske. Gråtkvalt, har en avantgarde hårkreasjon, og med sminke herfra til månen. Hun tar telefonen! Og sier med en heeelt bekymringsløs stemme: ”Hu sove hu”.

(Om jeg ikke ser aldeles skrekkslagen ut på bildene.. skal dere få se når de blir publisert)