Det slo meg, da 5 åringen ville knipse bilder av mora si..
Her slår det meg.
At.. HVA HAR SKJEDD MED MEG? Jo, jeg har gjennomgått en.. ekstrem forvandling. Men ikke av den typen du er vant til å se.
En ekstrem forvandling! Men er den egentlig så ille?
Forvandlingen kan umiddelbart se ut som den er til det verre.. men jeg vil være så kontroversiell -å påstå at den er til det bedre! Jeg savner selvfølgelig å sove lenge, og å dra på reiser til eksotiske steder, med en kropp minus to fødsler og en prolaps, som ikke er redd for noen ting, og bare har seg selv å tenke på, ikke blå Elsa-kjoler.. Og ikke minst se litt fresh ut!!
Men det der ofrer jeg LETT, mot det å være.. mamma! Det danker ut all selvrealisering, savn av søvn, reising og fryktløse tider, en veldreid kropp og alltid nypolerte negler og shavede legger. Forstå det den som kan!
En mamma vil..
Hvordan har du forandret deg etter du fikk barn? Har du gjennomgått en extreme makeover, moderat, eller ikke noen i det hele tatt? Savner du av og til livet «pre-babies?»
Og ehm.. kan ikke bare Disney komme opp med noe nytt snart..!? Let it go now, Disney, let it.. go!!!!!
Ps. Jeg tillater ikke at jeg forfaller helt altså, selv om det kan virke sånn her ;-) Så støtte-erklæringer til Jack.. er ikke nødvendige!
Dette innlegget var deilig å lese i all jakten folk har etter pre-mamma-kroppen!
Deles!
Ja det er mye jakting på pre-kropper, post-kropper, og andre kropper der ute! Blir helt sliten av alt det peset, hvorfor kan vi ikke omfavne det vi har? Og en kropp som har vært gjennom to fødsler og en prolaps.. er kanskje ikke «idealkroppen», men jeg er stolt av en kropp som har «levd» litt. Og ikke minst.. den er frisk.. #perspektiv
Når dagen er skikkelig crap…
når kaffekoppen ikke har begynt å virke tiltross for trippel espressokoffeinsjokk
når man ikke har vasket håret
når noe har tørket banan på den nye genseren og yoghurt på det rene skjørtet (noe som forøvrig ikke gjør noe, for grøtflekkene fra forrige uke gikk ikke bort i vask)
når alle smykker og øyenskygger og ørepynt og hva enn, ligger trykket ned i ei krukke (fordi jeg aldri har fått tid til å fiske de opp etter flyttingen)
Da pleier jeg å si; Jeg tar på meg de fineste smykkene jeg har, en unge under hver arm! (sikkert ingen som legger merke til mamman i midten da)
Men hva skal jeg gjøre nå snart… 4åringen er allerede blitt 116 lang. Bare 50 cm til han har passert meg (HJELP). Går snart ikke under armen mer….
Kroppen min er faktisk ganske lik. Men inni meg har ting endret seg til det bedre. Og så har jeg fått grå hår. Det er et jævla mas om den etterveksten. Ellers er jeg totalt lugn…. faen, jeg må farge i helga…