I dag skal vi snakke om problemer. Jeg har et stort! Og nå skal jeg vise deg det (Advarer mot sterke bilder)
Nei det er ikke rynkene jeg snakker om..
Jeg klare IKKE å kaste dette håndkleet!! Rettere sagt, det som engang var et. Men tross alt, det har vært med oss gjennom mye, ja hele småbarnsperioden!! Hulk og tnå.
Hvor patetisk nostalgisk går det an å bli? Jeg knytter meg følelsesmessig til ALT.. Klær, som ting. (For ikke snakke om mennesker!) OG et hullete håndkle er intet unntak! Skapene og bodene fylles opp. Ikke bare med ødelagte ting som har stor affeksjonsverdi, men med klær og bruksgjenstander som.. MAY COME IN HANDY!!! Noen husker kanskje da Jack solgte de marrokanske veskene mine på Vestkantorget til 50 kroner stykke (de som jeg stolt pruta fra 5000 norske.. til et (slags) kupp) Okei, de luktet sterkt av kamel.. Men hallo! Tenk om jentene faktisk ikke bryr seg om litt sjenerende kamellukt, og ville bare elsket og arvet disse!! Jeg har enda mareritt om den dagen på markedet.
Kastevegringen min ligger på flere nivå. Bilder jeg har tatt.. Jeg har i skrivende stund, TRETTISJUTUSEN bilder på Maccern, han sliter litt stakkars. Men blurry bilder av barna KAN simpelthen ikke kastes i papirkurven, det er fysisk umulig for fingrene mine å trykke på «slett». For ikke snakke om mobilen.. helt full.
Oh man, tenk om en kastevegrer er det samme som en potesiell «samler»?? Eller er det gjerrighet det bunner i!!!? Eller koker bare alt ned til et emosjonelt problem. Bør man egentlig oppsøke proffesjonelle for å unngå å bli kringkasta på TV3 i beste sendetid, under tittelen: «Velkommen hjem til Diaperdiva, hun som ikke kan hiva!»
Etter å ha gått gjennom bildene på kameraet mitt nå, ser jeg at jeg muligens har mer enn et problem.. Hvem i all verdens land og rike tar en hel fotoshoot sammen med et hullete håndkle??
[tribulant_slideshow gallery_id="21"]
For så å lage et slideshow av det hele? Jeg overlater det til deg å svare..
Mulig jeg må oppsøke hjelp asap allikevel. Eller så kan jeg gå rett ut på badet nå, og bare.. kaste!! Bli kvitt problemet, og kastevegringen en gang for alle!
Lider du av kastevegring? På hvilke områder gjenspeiler det seg? Føler du at det er et stort problem? For bod-plassen, plassen på dataen eller telefonen? Tips til tiltak.. bortsett fra å kjøpe et nytt og større hus?
Ha ha ha – det har vel vært nevnt før – du er min sistah from anotha motha ;)
Jeg har 41 175 bilder og 2748 videoer på Macen, telefonen er full, så full at jeg ikke kan ta bilder, boder, skap og gangen er FULLE.
Men jeg er heldigvis aldri full. Så kjøleskapet er fullt av Prosecco.
Oooh – nevnte jeg forresten at vi har dobbel garasje, men ikke plass til en eneste bil der for tiden…?
S M A S K ! ! !
Hahaha you make me smile! :) Igjen, er det INGEN TVIL om at du er ma sistah!! ;) Og jeg som trodde 37tusen var ille hehe! Fullt er tydeligvis stikkordet som gjelder i våre samleglade familier! Men hva gjør vel det? Når hjertet er FULLT med LØØØV!!!?? ;-)
Lykke til med siste innspurt av innsamlingen i dag!! Krysser fingrer og tær for bikking av 600.000!!! YEAH!!
FULLT av LØØØØV sendes til Bardufoss <3
Hehe… jeg er også litt sånn. Har haugevis med ting som jeg bare ikke klarer å kaste fordi det har jeg gjerne fått av den eller den eller brukt til den eller den. Tenk på alle de fjørti strikkegenserne jeg og ungene har som noen har strikket! De passer ikke til noen, ser velbrukte ut, men de kan ikke kastes!! Hva om barnebarna eller oldebarna mine kan komme til å få bruk for dem en gang :) Men er blitt litt flinkere da.. nå ser jeg etter praktiske løsninger for å ivareta ting. Hmm.. kanskje ungene hadde syntes det var kjekt om jeg lagde et varmt og godt ullteppe av disse genserne? :D Ser i alle fall litt bedre ut enn i en pose i et skap eller på loftet.
Ja ikke sant! Kanskje oldebarna vil ha den strikkegenseren!! Nei huttemegtu, kasting er et forferdelig trist ord! ;-) Så flink du er da som «syrom», håper den evnen kommer til meg også (hverfall LYSTEN til å prøve å gjøre noe mer eller mindre vellykket med disse klærne, evnen kan jeg vel strengt tatt ikke å forvente å få sånn helt uten videre.. ;-) )
Ha en kjempefin helg Drømmelykke :)
Jeg har så IKKE kasteangst…. jeg drømmer om container! :)
Haha hvorfor overrasker dette meg ikke?? ;-)
God hælj Anja!!
haha du er så god! selfølgelig lider jeg av kastevegring!
Dette gjenspeiler seg overalt! fullt i alle skuffer og skap…klær som ikke passer? hey nei,kan da hende jeg kan få på meg den buksen igjen! Den pappbiten som følger med nye gardiner? NÆH,den skal jeg lage et kort av engang…bilder kan jeg heller ikke slette, kan hende jeg får bruk i de på et blogginnlegg :-p
PS det hjelper ikke å kjøpe nytt og større hus!!! da får man jo bar mer lagringsplass!! :))
Hehe, du.. jeg samler også på den pappbiten til et kort!! ;-) Selvfølgelig!! Jeg kan til å med ta vare på innpakningspapiret, OG båndet, fra en gave vi har fått.. :P Gjenbruk! Fine greier vettu!! ;-) Så hus er ikke løsningen nei.. det ante meg.. Usj. Vel, det ser bare ut som vi må leve med dette her! :)
Men det er veldig deilig å høre at det fins flere av oss hvertfall! ;-)
Ha en forrykende flott helg i bartebyen!!
Jada, jeg er en kastevegrer. Det kan jo hende jeg får bruk for gamle dorullhylser, ikke sant?! (Herrefred, jeg tror jeg trenger hjelp jeg også…)
Haha. Jeg har bildekastevegring. Der gikk jeg til innkjøp av en ekstern harddisk, og vips så hadde jeg massevis av plass på mobil og pc igjen :)
Ellers kom jeg over kastevegringen min, som jeg slet veldig med, da pappa solgte huset. 140kvadrat med ting lagret opp over tjue år (og masse vi hadde tatt med fra da mamma og pappa var studenter…) og i tillegg loft og kjeller. Vel å ta en rolig tur langs memory lane var jo helt umulig i dette tilfellet. Det resulterte i stedet i fire store kontainere fulle med…drit. Ja for det er jo det mye av det er. Noen ting angrer jeg på at vi kastet. Eller angrer er et sterkt ord. Jeg syns det er syns at jeg ikke tok vare på så mye. Men akkurat da hadde jeg bare en gutt og tanken om en jente var litt vel fjern. Men at vi kastet de gamle babystrømpebuksene etter lillebror og meg. De med gulpeflekker og nupper… det har jeg kommet veldig over. Det er faktisk sånn at jeg har hatt råd til å kjøpe nye strømpebukser. Til begge ungene…
Jeg truer med at alle i hustanden skal få pakke med seg en koffert hver med klær. I tillegg får vi ta med to bøker og EN ting vi ikke kan leve uten. Så flytter vi til et tomt hus og lar «noen andre» få ta seg av resten. TING TING TING. Jeg blir så lei av alle tingene våre. Det er fanden ta meg fullt overalt.
Men kaste noe? Neiiii… jeg elsker jo tingene våre…