Nå når VM er over.. og kjole-debatten (forhåpentligvis snart) er en saga blott (og sort, er fargen på den btw!!) Så er det på tide å finne seg nye interesser!!
Så da tilbudet kom, om å bli med på Yoga, så øynet jeg håp. Dessuten var det akkurat det jeg trengte, etter en stressende uke med Tv2-debatt og en nervepirrende mammabloggfinale! Litt bøy og tøy, og litt indre ro -yes please!
La meg først begynne med at jeg aldri har vært borti Yoga (og jeg er ikke akkurat kjent for å være den som driver med den mest avanserte treningen..)
«Over i nedadgående hund! Husk å puste som en hvesende slange! Oppadgående hund! Pust ut! Med lukket munn Stine!»
«Mhm» Selvfølgelig! Sorry for å ha brutt den elimentære yogiske grunnregelen!!
«Nå, hvil i stående hund. På inn- og utpust. Gå, eller hopp frem, på utpust!»
Hæ? Smugkikking på de andre. Husket å hvese, sånn at det virket som jeg fulgte litt med i timen, og hoppet litt sånn keitete frem.
Vi tar den EN gang til!
«Bla bla bla hund, bla bla bla hund…»
Hæ? Smugkikket igjen på de andre. Hveste. Keitete hopp.
«Ja de beina som du har levd av før, de hjelper deg ikke så mye i Yoga hehe!»
Nei tell me about it!
«Men det kommer til å gå tilslutt! Vi sier at ALLE kan drive med yoga -uansett form, høyde, vekt eller utgangspunkt. Det tar bare litt lenger tid, for noen!» mente Vibeke Klemetsen, med et glimt i de vakre øynene. Og når man ser på henne, når hun forkynner en slik yoga-sannhet, ja da sluker man det rått.
Nesten.
For hverken hunden, treet, kråka, fisken, ELLER gresshoppen -kom naturlig for meg.
«Treet». Før jeg falt.
«Så tar vi kråka dere. Opp, ned, pust, vri kroppen 180 grader rundt mens dere løfter blikket mot høyre armen, som peker rett opp. Opp mot taket. Se på langefingeren. Og puuuust.»
«Snu over til venstre side, løft benet..»
Og der midt i selveste flyvende kobra.. Krampe! I RYGGEN!!?
Ellers så fikk jeg skuldre pusha opp innunder kroppen, hjelp til å sprike med de forknytte tærne, og rettledelse i helt feil hofteplassering. Hallo, jeg besitter tilfeldigvis en etthundreogåtti centimeter lang kropp.. som såvidt kommer seg ned den lange veien til skoa, for å knytte lisser!? Så hvordan skal jeg kunne brette armene rundt kroppen, mens jeg legger hodet på magen -i spagat?! Eller mens jeg står på hendene, løfte bena og legge knærne OPPI ARMHULENE???
Det sto ikke på viljen, som du ser!
Om du trodde Yoga var «trim for eldre» (som jeg trodde…) Hahaha! Jeg er så støl!! Jeg kommer meg hverken opp av sengen eller sofaen pga. verkende magemuskler, og krampen tar meg på de mest utroligste steder!
MEN vi hadde det gøy da!
Og det er jo det viktigste..?
Men samme hvor mye jeg liker Vibeke, og tanken på at denne treningsformen er tingen for meg, så må jeg vel bare innrømme at.. Yoga, var mest Yogahhhh -mer stress, enn avslapning.
Jeg må nok finne meg en annen hobby!
Driver du med Yoga? Har du prøvd, var det for deg? Hvilke fritidssysler skal du drive med nå, i antiklimakset etter the Northug-fever, og fargen på kjolen? Noe å anbefale? (Helst noe jeg kan leve med, uten forstrekte og mørbanka muskler jeg ikke visste jeg hadde)
På forhånd takk!
(Foto: Celina Stamper)
Jeg synes du kan bli med meg på karate. Og ta med barna. Da går nemlig logistikken opp. Yoga har jeg ikke testet, men husker jeg hadde pusteproblemer etter pilates med ball?
Altså, jeg trenger en ny hobby, som helst skal gi meg en ny boddy!! Kan karate det? Yoga gav meg bare.. en vond boddy. Og at man i tillegg kan ta med barna, win win jo! :-D
Jeg kan anbefale strikking! Men det er neimen ikek ufarlig det heller, for her sitter jeg med noe som kan minne om en STRIKKESKADE i håndleddet.
OBS! OBS! der, altså!
Jeg venter på at NOEN skal lære meg å strikke! Kremt. (Helst på en forsvarlig måte)
Yoga er virkelig toppen. Etter tolv år av og på har jeg endelig funnet roen med yoga. Det har blitt behagelig å puste kun med nesa og jeg har til og med stått opp og kjent at, nei, nå må jeg gjøre et par runder med solhilsen for å få kroppen i gang. Ja. Jeg trodde selv jeg fremdeles var i drømmeland da det skjedde…
Men jeg driver nå og løper. Det er veldig deilig og en skikkelig stress reliefe. Har lyst til å denge en unge med den andre, men etter å ha løpt en mil så er den følelsen helt borte. Herlig!
Ellers så kan du blogge da. Det er du jo sånn rimelig god på. Kanskje blir du helt topp på det og vinner mammabloggkonkurransen neste år. Nå stemte jeg på deg fordi jeg syns du fortjente det i år da, men jeg satt nå ikke i juryen.
Ja du er jo så flink på den yogaen du! Det var veldig rart å bare puste gjennom nesen, trodde munnen måtte bidra jeg om man skulle puste skikkelig med magen. Så feil kan man ta! Men hveser du også? Det ble jeg ikke helt fortrolig med altså ;-) Men du har tolv år på baken, jeg har 1 time.. jeg burde vel kanskje ikke gi opp SÅ lett!? :-P
Nei nå når sola er kommet tilbake, gir det litt gnist til å ta på løpeskoa. Jeg trenger å trene den bodyen litt merker jeg.. og å.. ja, få overskuddet som hindrer at man blir gæren gæren!! ;-)
Tusen takk for fine ord!! Og for at du stemte på meg.. blir jo helt varm <3 av sånt jeg!
Ha en deilig dag du vakre spreke og ikke minst inspirerende Kirsti :-D