Sykler som en tulling hjem fra jobb, henter ungene i barnehagen, kaster middagen på komfyren, hiver i oss middagen, gjør oss klare (i hui og hast) for… turn! Det gir deg sikkert økt puls bare å lese verbene som beskriver det som foregår her en tirsdags-ettermiddag. Og jeg tipper du har en eller flere dager i uken du også, hvor verbene er aktive, og pulsen er forhøyet.. har jeg rett?
Svømmekurs, speider, ridning, turn, ballett, teater, musikalgruppe, musikkbarnehage, musikkinstrument-læring, kor, korps, karate, håndball, fotball, ski, skating, you name it! Tilbudene hagler, barna ønsker, foreldrene ønsker, men hva skal man velge? Hva har vi tid, økonomi og kapasitet til? Hva er det beste for barna.. og for oss? Det får bli musikkbarnehage. Og.. turn! Eller skal vi kanskje melde barna på svømmekurs også -det er jo viktig at de lærer å svømme! Dessuten skulle jeg ønske de spilte piano slik som mammaen gjorde.. Og pappaen.. han skulle jo ønske at kiden ble fotballfrelst… Og så går de andre barna på i barnehagen på ballett da.. Tenk om hun skulle føle seg ekskludert!!!?
«Tilbudene hagler, barna ønsker,
foreldrene ønsker, men hva skal man velge?»
Vi har valgt (bare!?) to fritidsaktiviteter for begge i uken. Turn og musikkbarnehage. Jeg har lyst å melde dem på svømming også. Men så kjenner jeg at tiden ikke strekker til. Ettermiddagene som jeg egentlig ønsker at skal være «kvalitetstid» med barna, blir stressende, og «tidsklemma» klemmer bare enda mere.
Hesteridning må hun kanskje være med på!! .. syns hun? syns vi? syns de andre mødrene i barnehagen som har ungene deres på hesteridning?
Jeg vet om noen familier som velger bort alle aktiviteter, av økonomiske, eller prinsipielle årsaker. Jeg skjønner det, men samtidig så tenker jeg at så lenge man har en økonomisk mulighet -og overskudd til det, så er det positivt for de små å få utfolde og utvikle sine evner, og å omgås sosialt i andre sammenhenger enn barnehage, skole og på hjemmebane.
Det er tirsdag igjen, jeg sykler som en tulling, kaster maten på komfyren, og inni barna, vi stresser oss ut dørene.. igjen. Det er virkelig ikke en koselig kvalitetstid, det er derimot en svært stresset aktiviviseringstid. Er det virkelig greit? Å gjøre de få timene vi har sammen med barna på ettermiddagen, til et aktiviserings-jag!? Og for å være ærlig, jeg har faktisk dårlig samvittighet for at største jenta ikke får gå på ballett -som noen av de andre jentene i barnehagen gjør, eller at jeg ikke har skaffet henne piano eller gitar-timer -som de andre foreldrene i musikkbarnehagen gjør. (En virtuos må jo begynne tidlig, og hva vet vel jeg om hun er en virtuos eller ei.. kanskje jeg er grunnen til at hennes evner aldri vil åpenbares!? Hjelpes.) Skal jeg ikke melde henne på svømmekurs til vi skal til sydligere strøk neste år.. hvilken mor er jeg da??
Potensielle virtuoser?
Men så er det sånn, den dårlige samvittigheten taper i denne sammenheng. For av egoistiske grunner, ORKER jeg ikke mer enn det vi har på timeplanen nå, og jeg vil gjerne tilbringe de resterende ettermiddagene SAMMEN med barna mine! Mhm! I tillegg er jeg fan av at barn skal få være barn.. og at de må få finne ut av evner og interesser i sitt eget tempo. Så det blir ikke noe svømming, eller fiolintimer her med det første.
Mamma mia.. for når de kommer i skolealder og har en mening om hva de vil være med på.. jeg tør ikke tenke på det engang jeg.. Farvel økonomi, prinsipper og kvalitetstid!
Hva mener du? Hvor mye er det greit å aktivisere barna på fritiden? Hvordan gjør dere det?
*nå* mener jeg at det du driver med er galskap. To aktiviteter får de vente med til de er langt oppi barneskolen, jeg orker ikke! ;)
Men eldste min er yngre enn yngste din, så av erfaring (har svelgt så mange kameler at jeg er mett haha) skal jeg vente med å ha en sånn veldig sterk mening før vi står der og potensielt kveler den neste Mozart før fødselen selv;)
Hahaha jeg måtte le når jeg leste kommentaren din :lol: Ja det er jo galskap! Av og til skulle jeg ønske jeg bodde i Ytre Enebakk og ikke i tjukkeste Oslo (og dens forlokkende tilbud som florerer i øst og vest) Om man ikke er sliten nok av småbarnstilværelsen fra før av liksom!? :-P
Jeg måtte tenke meg litt om igjen, om hvor gamle er barna dine igjen. Og da begge går i barnehagen, så synes jeg også at dette ble litt mye… Men nå bor jeg litt på bygda, og her er det enda to år til treåringen får bli med på noe. Da er det idrettskole og hapcidado (kampsport) man kan velge i.
Så jeg vet ikke hvordan det hadde vært hadde vi kunne velge mellom alt det dere kan velge mellom. Jeg hadde nok vært litt som deg, at jeg hadde kjent på samvittigheten, og sikkert ønsket de med på alt. Men det stresset igjen, er det verdt det? Iallefall ikke mer enn to av fem ettermiddager! Kanskje bare en faktisk…
Hehe, begge går i barnehage ja.. Nå skal det være sagt at det er svigermor som tar seg av musikkbarnehagen, så det er egentlig bare en dag i uka vi stresser som galninger ut døra.. Men så er det den samvittigheten… og hvor mye har ungene egentlig godt av i så ung alder?.. I tillegg til barnehage.. Hmm vanskelig dette her altså. Som nevnt til Therese ovenfor, skulle av og til ønske vi bodde på bygda hvor tilbudet ikke er så overveldende, da har man jo ikke noe valg.. Deilig! ;-)
Vil virkelig anbefale nistepakke på slike travle dager!! Middagen tar vi til kvelds, når alt har roa seg!! Lages mens kidsa slapper av med barnetv!
Takk Kamilla! Det gode tipset er notert! ;-) :thumbs:
Det er lett å bli «blind», og det er alltid noen som rekker alt og man vil så mye og absolutt det beste for barna sine.
Mine barn er på veg ut av tenårrene nå, så det blir ikke helt sammenlignbart, det var ikke så mange tilbud da. Men det var allidrett, musikk, svømming, sang+++ Ingen av dem begynte på noe før skolestart! Ikke pga økonomi, men fordi vi ikke hadde kapasitet(pappa dreved doktorgrad og mor var syk). De var hjemme, lekte ut, traff venner etc.
Det viser seg at det går bra lell! Den ene er friluftsmann som tøyer grenser med elvekajakk, klatring, brevandring, orientering etc, I tillegg spiller ha gitar. Den andre er musiker, ned stor glede av lange turer i fjellet. Kanskje hadde de blitt enda bedre om de starta før, eller de hadde gått lei?
Ja ikke sant.. de kan jo faktisk gå lei!! Hm, det er faktisk et veldig godt poeng!! Og godt er det også.. å høre fra en erfaren mamma, at selv om man ikke er med på «alt» før skolestart, så går det bra lell!! ;-) :thumbs: Akkurat det er musikk i mine ører <3 Takk for et fint og fornuftig innspill Kirsti (til noen som har blitt litt blind).. ;-)
Vi har valgt å ta det helt med ro ift. aktiviteter, og ikke starte før skolealder. Barna våre er slitne etter skole/SFO/barnehage, og trives med at vi har rolige ettermiddager sammen som familie. Skolejenta vår har hatt én ettermiddagsaktivitet (pluss et par i SFO-tiden) og synes selv det er nok siden hun også tidvis har hatt mye lekser.
Vi har slått oss til ro med at dette funker kjempefint for oss, men selvsagt kjenner jeg på angsten for at ungene skal gå glipp av noe – særlig når jeg ser hvor mye enkelte andre unger er med på…
Kjære svaldbarske navnesøster!! Jeg mener det er et klokt valg! Man blir ALTFOR lett revet med når man ser hva «alle andre» gjør! Men de har jo ikke fasiten!!.. Det er jo faktisk den enkelte familie, som har den!! :-) (Note to self!!)
For et godt, ærlig og reflektert innlegg! Jeg er sikker på at mange kjenner seg igjen, og vet du hva? Jeg kjenner flere i barnehagealder som har mer enn to aktiviteter i uka… Og det er så trist! For når skal man ha tid til å bare være? Hele samfunnet er så gjennomorganisert, når skal ungene få lov til å bare være…? For oss er det lettere. Vi har bare en gutt i barnehagen nå, femåringen, de andre tre er hjemme. Da blir det plutselig noe annet, og vi ønsker å være med på to i uka; barneidretten og barnegospel. Barneidretten er super, for der er det foreldrestyrt på den måten at det er vi foreldre som har ansvar for å aktivisere barna. Vi drar hele bøtteballetten bortover og leker og spiller og klatrer og koser oss som en big happy familiy. Korsang i kirka er mest for å få trene på å opptre og å eksponere seg selv littegrann, men det er fint det også. Men veldig bra innlegg, tommel opp for at du er så ærlig og oppriktig. Det er vanskelig, og enklere blir det ikke etter hvert som de blir eldre..
Takk Elin <3 Jeg elsker! Ja skikkelig!! Når du kommer med dine superfornuftige refleksjoner på sånne caser!!! :lol: Ja når skal de få lov til å bare...?! Godt å høre at dere også har hele to aktiviteter for 5-åringen.. Jeg mener.. når EventyrElin(!!) har TO aktiviteter for femåringen på timeplanen.. ja da kjenner jeg all dårlig samvittighet for en mulig over-aktivisering.. forsvinne som dugg for solen.. ;-) Men, åhh.. korsang!! Det gleder jeg meg til de kan være med på altså! (I kirka hvor vi går, kan de ikke starte før 2.klasse..) Jeg har alltid elsket korsang.. Men det er jo absolutt ikke sikkert at de er like ivrige/interessert.. Og det er jo en annen diskusjon: I hvilken grad man kan påvirke barna til å være med på ditt og datt, hva de skal interessere seg for.. OG ja, hva de skal bli... Contra hva de vil selv.. Det tar vi en annen gang hehe ;-)
Hei du, jeg må innrømme at vår pode ikke går på noe fast. (Jeg har tro på at en barnehagedag er lang og slitsom nok.) Men, han tror det :) Er jeg en super dårlig mor nå tro? Å la han leve i troen når den ikke er helt sann er kanskje ikke pent, men løsningen passer oss alle. Han gikk på svømmekurs i fjor vinter av den enkle årsak at vi bor et minutt fra strandkanten, – og da er det praktisk å mestre vannet. Det var en ettermiddag i helgen. Punktum. I år har jeg kjøpt klippekort i det samme badeanlegget og vi bader en morgen i uka. Da er det nesten bare oss der, – og han tror at det er en fortsettelse på svømmekurset :)
I tillegg så liker han å gå på skøyter, og en gutt i familien driver aktiv hockey. Han har fått bli med han på trening i hallen noen ganger og så har vi tatt en tur i ny og ne. Når det passer for oss, når vi har lyst å bevege oss litt og om minstemann spør pent. Det har resultert i at han tror han går på skøyteskole og svømmekurs. Og her er den dårlige samvittigheten kommer inn. Ikke fordi vi ikke har satt hockeyen i system, ikke fordi han dykker og svømmer med meg, men fordi han tror han går på noe organisert, – og det har jeg ingen tanker om å putte han inn i før han ber om det selv.
Enn så lenge er han super fornøyd med det kurset og den skolen han mener han går på. ( altså, det er han som har definert det slik ikke vi) Og foreldrene er glade for å slippe stresset, enn så lenge :) For den dagen han spør om å begynne på noe, da har jeg noe å ta igjen .
Ha gode dager! – og stressa på :)
Haha ja, stressa på!! Det har vært turn-dag i dag.. og spør om jeg er sliten av å få alt organisert!?? (Selv om det var Jack som fulgte, så kjenner jeg meg HELT utmatta over all «organiseringen» som følger med -etter en laaaang dag på jobb, OG i barnehagen! Så jeg følger deg -absolutt!! Barnehagedagen ER lang nok!! Vi trenger ikke det peset som kommer fra «presset» om at man må ditt og datt! Men desverre så er det der, og når «alle andre» i barnhagen går på turn… ja, så ble det nå sånn da (guforby at de skal føle seg utelatt liksom) Jeg synes det hørtes ut som en strålende løsning dere har funnet!! Hallo, han går jo på noe organisert!! Ikke av en organisasjon.. men av DERE!! Hva er vel bedre enn det?!!! :-D :thumbs: Familie-tid er faktisk det viktigste <3