Jeg velger mine kamper med omhu, setter klare grenser, viser hvem som er sjefen. Jeg har fulgt med i timen jeg ser du! ;-) Og i praksis, funker det som følgende:
«Nei nå har vi vært i bursdag i dag, og dere har spist nok søtt! Alt dere får nå er.. øhm.. et knekkebrød! Ikke SNAKK (!!) om noe kinderegg engang!!» Jeg møter stor motstand, i form av skriking -og gråt (med en ALTFOR høy pitch, etter en lang dag…) «Okei, dere kan få en smoothie da!! Men da er jeg SNILL altså!!»
Den høye pitchen gav seg ikke…
«Nå MÅ du høre på meg!! Nå er det nok tullball! Det er faktisk leggetid…» (Ingen reaksjon) «Hører du hva jeg sier?? Legg fra deg iPaden! NÅ!!!!» (nothing.. skifter taktikk): «Jeg vil.. at du legger fra deg den iPaden, vennen..» (Fremdeles snakker jeg til døve ører..) «Okei, fem minutt til da, men da.. da er det senga altså!»
Cirka 20 minutt senere..
Vi prøvde om bunaden fra i fjor, passet. «Du kan IKKE legge deg i bunaden! På med pysjen!!» «NEEEEEI, vil ha på den sjolen!!!!!» «Det er uaktuelt! Det er en BUNAD!!»
Nattkjolen!
«Hva? Ligger du her enda? Nå har du sett MYE mer enn du skulle! Nå MÅ du legge deg!» (To trøtte øyne titter endelig opp) «Ja, jeg MENER det! Nå!!!»
Jeg fikk endelig gehør for sjefinga mi! (Ja, det er i alle fall det jeg lurer med selv til å tro)
Men i følge de ovenstående hendelser, så har jeg jo skjønt hvem som er den egentlige sjefen..
Og det er i hvert fall ikke meg!
Jeg tør ikke spør om noe i dag en gang.. bare påpeker at det hender -rett som det er.. at de vinner de kampene jeg velger (INGEN kinderegg, BARE 5 minutt til med iPaden, bunaden er IKKE pyjamas!)
Fillern, jeg spør allikevel.. Hvordan skal man få dem til.. å høre? Hvordan vinner DU kampene mot døve ører, og en ALTFOR høy pitch??!!! Er det bare jeg som svikter som sjef da…? ;-)
Jeg tror jeg har fortrengt den tiden der…. Nå legger jeg meg samtidig med dem, plutselig?
Hahaha hva skjedde? :-P Jeg kommer nok til å fortrenge det jeg også, og huske tilbake på en easypeasy legge-situasjon (hvor det var jeg som var sjefen!) Det er jo litt sånn vi funker, fortenger turbulens og husker det gode! ;-) Og bra er jo det! :thumbs:
Jeg skriker hele tiden jeg. Har absolutt ingen råd for ingenting ser ut til å funke. Kjefte jeg ser han bort på meg med store øyne «ikke vær så sint på meg a mamma». «mamma, er det lov til å kjefte på meg?» Eller så begynner de å hylskrike. Og det er faktisk det verste. Jeg har prøvd å legge meg på deres nivå for å oppnå en form for samhold, men da kommer » NEEEEEIIIII MAMMA!!! Ikke du skrike. Bare meg….» Jeg gir opp.