Om du ikke har peiling på hvordan du kan få til en svart samvittighet på null komma niks, skal jeg være såpass raus (ærlig) her, at jeg skal gi deg hele fremgangsmåten!
1. Ta en stykk mamma
Fortrinnsvis en som ikke har sovet så mye i det siste, og bærer preg av det. Gjerne en som bare er en skygge av seg selv.
2. Ta deretter en stykk halvannetåring, og gjør henne kjempesint fordi hun ikke får godteriet hun fant på kjøkkenbenken (som den ansvarlige mammaen ikke hadde gjemt godt nok i går kveld)
La henne deretter slenge frokosten du finner til henne veggimellom!
3. Midt i skrikingen, start en heftig diskusjonsrunde med treåringen! Den må gjerne gå ut på at hun ikke får ha på seg prinsesskjolen i barnehagen, den som hun sølte melk på i går! Gjør henne enda mer opprørt ved å gi gode argumenter som at den er til vask, og at hun ikke kan gå som prinsesse HVER dag i barnehagen.. Vips, to skrikende unger!
(Som du ser så er det aldri noen av mine argumenter som holder stand? Dette er ikke i dag, i dag ble det den gamle hullete rosa prinsessekjolen.. den luktet hvertfall ikke sur melk!!)
Så nå har du to skrikende unger (en som sultestreiker, og en som SKAL ha på deeeen SJOOOOLEEEEN!!!!) og en særdeles frynsete mamma. Hva gjør man så?
4. Mist fatningen! «Nå er det nok!!!» (Det hadde vært nærmere sannheten om jeg hadde skrevet de fire ordene med cap lock.. men jeg er litt redd for barneoppdragelses-mafiaen for å være helt ærlig. Kunne nok ha fortsatt med cap lock også…) «Nå tar du på deg dette!!» «Og du spiser maten som jeg har funnet til deg!»
5. Ikke klar å hold tårene tilbake! De som presser på av fortvilelsen, for at du mistet fatningen, og for at du føler deg som den verste moren i hele galaksen!!
Enklere enn dette kan det ikke gjøres. Ravnsvart samvittighet på kun få minutter!
I etterkant ble det ikke spart på hverken «unnskyld» eller klemmer.. Men denne DIY´en er ikke en slik man lager, og bare glemmer..
Kan jeg skylde på eggløsning.. eller den nært forestående uka tro? Ikke?! Da prøver jeg en annen form for terapi!
Sånn, nå føler jeg meg mye bedre!!
Svart samvittighet.. sier du.. aaaldri hørt om!! Jeg skal fortelle deg det jeg.. at det faktisk ikke er noe å trakte etter heller. I. Det. Hele. Tatt! Så egentlig er dette en «DDIY»! Don´t do it yourself! Og for å unngå en svart-samvittighets-situasjon.. bare sørg for å få nok søvn, og ha medgjørlige unger til enhver tid! Og skulle det, mot formodning, slå litt sprekker i familie-idyllen, behold fatningen! Da slipper du unna med.. GOD samvittighet! Sjempe-enkelt!
Har du noensinne laget deg en svart samvittighet? Hvilken fremgangsmåte benyttet DU? Og hvordan får du samvittigheten back on track?
I mammalivet?
Næh, har ikke rukket å ha så veldig svart samvittighet ennå… Kanskje litt skyggefull, bare, hvis jeg har glemt å bytte bleie eller dunka hodet hennes i veggen. Sånne ting:)
Dunka hodet hennes i veggen! Hahaha. Sånn, i forbifarten liksom. Konge.
Da hadde jeg også fått litt dårlig samvittighet, det skal sies.
Ja, har du aldri gjort det?
Det skjer heldigvis ikke daglig, men det har hendt:p
Jeg har gjort det meste man kan gjøre galt tror jeg.. og da snakker vi ikke bare hodet i veggen. Ned fra senga.. hodet i GULVET! Den ble ganske ravnsvart da også husker jeg..
Ja jeg kjenner godt til den skyggefulle også.. den er litt uforskyldt, så den er greiere å deale med liksom :)
Kjørte akkurat forbi Hønefoss btw ;)
Hva??
Og så kom du ikke innom???
Det var ikke så lett å få toget til å stoppe lenger enn et par minutt gitt, så det hadde blitt litt knapp tid.. ;)
Til info, så er det fortsatt kjempevanskelig å treffe riktig Svar-knapp her!
Pga. oppsettet? Kjempevanskelig å få svart deg i det hele tatt her.. NSB sitt tognett er totalt ubrukelig!!!
Vi har vel alle vært der. Og jeg synes ærlig talt ikke vi skal ha dårlig samvittighet for at vi forsøker å få ungene våre til å spise mat i stedet for godteri og for at vi ikke lar dem gå i kjoler som stinker melk :) Ei heller synes jeg vi bør ha dårlig samvittighet for at ungene får se at mamma også kan bli sliten, sint og lei seg. Så lenge denne DIY blir avsluttet med klemmer og forklaring, ikke nødvendigvis unskyld med mindre den går begge veier fordi alle var sinte og sa ting de ikke mener.. Sender herved en rosett med «kjempeflink mamma som viser barna at ting av og til er vanskelig, men det ordner seg så lenge man snakker sammen» !! Gigaklem til deg!!
Takk kjære Doc/Psykolog/Erfaren3barnsmamma/SnilleLaila! Det er jo så sant så sant ;) Man bare føler seg så lite kul der og da..
Stooor gigatakkeklem tilbake <3
But still:)
Neste gang da!
Får sjår! :D
Du er ikke alene! Jeg har ikke tall på alle de gangene jeg har tenkt at de stakkars ungene mine hadde fortjent en bedre og mer tålmodig mamma. Det er nemlig det samvittigheten min forteller meg :-( Heldigvis så blir vi som oftest raskt venner igjen og da kan samvittigheten dra seg inn i skammekroken…. Helt til neste gang ;-)
Du aner ikke hvor deilig det er å høre at andre mødre også kan kjenne på dette herrant fenomenet.. For jeg skal ikke late som om dette var et engangstilfelle! ;) Man føler jo ofte at det er bare fryd og gammen og pedagogisk alt sammen.. når man leser statuser og blogger rundt forbi!! ;)
Svart sa du? Beksvart i allefall en gang pr dag :(
Når man har en 5 åring, en 3 åring og en baby hjemme så kan de virkelig få en kule varmt i heimen.
F.eks Når 3 åringen er sur forsi hun ikke fikk sjokolade etter middagen foe hun dyttet babyen i gulvet. Og furter i gangen og 5 åringen må poengtere at hun ikke var snill og at han ser på 3 åringen x antall ganger. Så gråter baby, gråter 3 åringen, 5 åringen ler og mammaen som ikke har sovet særlig de siste 11 mnd og har en rygg sov værker som et brukket ben. Da hender det at det kommer et HOLD FRED OG GÅ PÅ ROMMET NÅ!!! Så høyt pg mørkt at naboene tror det er kommet troll i nabolaget. Også kommer tårene og koser og susser foe å prøve å bøte på skaden:(
Såeh jah…. Æsj:( God klem til deg :)
Hå! Kan bare forestille meg hvordan det er å ha det gående 24/7.. da tror jeg jeg hadde vært en tikkende bombe.. ;P
Hehe, ja jeg tenker også på naboene når sånt skjer.. for her i bygården er ikke isolasjonen noe å skryte av liksom! Og vi er generelt en lite lavlytt familie.. ;)
Takk for ærlig kommentar Fru!! Godt å vite at det foregår samvittighetskvaler i de beste hjem!! :)
Ha en riktig så god helg <3
verdens enkleste oppskrift:
1stk trøtt og gåen bekkenløsning-midlertidig-alenemamma blandes sammen med 1stk 2åring som ganske nettopp har funnet ut at han kan gjøre akkurat som han vil (f.eks stå opp fra senga hundretusenganger i timesvis etter leggetid)
Legg til en liten dæsj av mamma-stolthet og smelta hjerte det første kvarteret, for mammaen syns han er så stor og flink gutt som har egne meninger, og dermed sender muuligens mammaen ut litt sånn blanda signaler.
Og så lar du mixen godgjøre seg ca 1,5time, og så blir det nok. (og capslock). ;)
og smågodtet!!! aiaiai… <3 hariboklokker og rosa puter og peacemerker og sure cola 4 evah!!
Hahahaha jeg kjenner til den oppskriften der også! Den som inkluderer hormoner og bekkenløsning, en 2 åring og capslock.. Hang in there sistah! ;)
Og ja!! Hariboklokker og rosa puter og peacemerker og sure cola 4 evah <3
Åh jah – maaange ganger… Jeg kan «klikke» på ungene flere ganger i uka jeg :( Har en 3-årig wannabe prinsesse-diva-trassalder jente og gutt på 6 år. Det er mest jenta på tre som tester grenser, og hun har troppet opp i barnehagen med prinsessekjole mer enn én gang! Nå henger den der permanent for å si det sånn ;) Det er ikke like lett alltid å beholde fatningen når barna tester deg ut, men heldigvis lærer man seg teknikker for det etterhvert. Er ny på bloggen din men digger den!! :)
Det var lurt, å henge den i barnehagen.. det skal jeg også gjøre! For det er krig hver morgen, for hun nekter å ha noe under kjolen. For prinsesser har nemlig ikke noe under kjolen. Haha, i dag kalte minstejenta henne for «Prinsesse», og tror du det falt i smak eller? «Åhh så sniiiiill du eeeer!!» sa hun og gav lillesøster en god klem. Så dette er seriøse greier assa.
Nei det er ikke lett å beholde fatningen når hun tester.. takk Ung mamma for påpekelse! De kan prøve de som vil! ;) Satser på teknikker som funker i nærmeste fremtid.. for phew..
Og tusen takk<3 :D
You and me Diva – «sisters from a different mother!» (som en klok blond supermodell en gang sa til meg)
Say no more..
Hehehe herlig!! ;) Its true though! ;) <3
Ah, been there, done that.
3 åringer er virkelig en utfordring til tider. Dvs., i hvert fall denne minste. Og det er greien vet du, når man ikke har hatt utfordrende 3 åringer før, så aner man ikke hva man driver med. 3 års alderen bare kommer og slapper deg i ansiktet (even literally). Og man står der helt shell shocked og tenker «What the fudge?!».
Jeg har låst meg inn på badet i et par minutter. Og det høres kanskje ikke så ille ut, men når man adder en 3 åring utenfor som står og roper på mamma, gråter, og prøver å komme inn, da er det ille. Tårer på begge, og masse klemmer og unnskyldninger etterpå. Og den beksvarte samvittigheten, den sitter i enda.
Mhm. Mhm. Jeg nikket enig med det du skrev her C! Nei det hørtes ikke så ille ut.. men det var nok det for deg, men om det er det verste.. kremt.. Nei vi er forskjellige og reagerer forskjellig, det viktikste er jo at man snakker om det etterpå! Og etter å ha lest folks reaksjoner på innlegget her, så har jeg skjønt at dette kan inntreffe i de beste familier! ;) Og du.. er det noe du ikke skal ha dårlig samvittighet for, så er det den episoden! Klemmer og tilgivelse er utdelt, og da er det bare å glemme! Sjempe-enkelt! Eller ikke.. Men hvertfall sant! ;)
Kjenner meg alt for godt igjen.. Jeg sliter SÅ med å stå opp om morran, og jeg har SÅ dårlig samvittighet, og løsningen er så enkel som å ha mitt EGET soverom istedenfor å sove på stua hvor det bare er å hoppe ned i dyna igjen etter å ha løfta K ut av senga.. (Men det går jo ikke, for vi har bare ett soverom og det har K fått). Åååh, den samvittigheten. Den kan ta seg en bolle.
Jeg signerer SÅ på den Line.. samvittigheten kan ta seg et par boller!! ;)
<3
Tja jeg har fremdeles dårlig samvittighet for den gangen han våknet klokka fire (akkurat det skjer ganske ofte) og nektet å sove igjen (ja det også…) og etter å ha vugget og bysset og jeg veit ikke hva, slang ungen ned på gulvet (landet heldigvis på beina), tok han i armen og trakk han fort ut av soverommet mens jeg bannet. Og ham skreik…
Jeg digger at du er så ærlig Kirsti!! Det er rart hva man kan finne på, nattestid når lunta er kortest og puta er alt man klarer tenke på.. Da kan urasjonelle gjerninger oppstå.. you´re not alone Kirsti! :) Håper alt er bra der borte, med deg, tannlegen, Max og magan <3
Shit happens.. Gjort er gjort og sagt er sagt..
Ny dag, ny morgen, og nye sjangser straks! :)
Og det er faktisk lov å miste fatningen, hvem i huleste heite er det som klarer på EKTE å være pedagogisk korrekt hundreåfjorten prosent av tida liksom??
Ikke mæi iaffal..
Helt sant det der! Blanke ark og fargestifter er det beste jeg veit!! Og jeg tror ikke NOEN på EKTE klarer å være pedagogisk hele tida, da er de ikke mennesker! Noe så drøyt tør jeg faktisk påstå!
Dette bøter på min svartfarge. Å lese så ekte og jordnære og sårbare fortellinger fra mammaer som får meg til å kjenne meg igjen. Som deler samvittigheten sin så nydelig med meg.
Du vet, jeg har en ettåring, en toåring og en treåring. Når jeg så blir gravid igjen og den ellers ganske så rolige mammaen forvandler seg til en tikkende bombe som teller til ti, tyve, tohundre flere ganger for dag bare for å unngå å brøle over en smule som faller ned fra bordet….det er ei ganske god oppskrift.
Og samvittigheten blir kullsvart. Jeg siger i staver og tenker at dette, dette har ikke guttene mine fortjent. Men samtidig, så klarer jeg å se at det ikke bare er negativt. De lærer at alle følelser hører med. At hele spekteret er lov. Og jeg sier alltid unnskyld. For at jeg ble så sint, at den smulen var jo bare et uhell, at jeg vet det. Kanskje ruster vi dem litt på livet som kommer, også? For det kommer ikke bare til å være bomull på resten av reisen, selv om vi gjerne skulle ønsket at alt ble såre enkelt.
Uansett, takk. For dette føltes så ærlig og fint, og om noe så syns jeg den rosetten kan deles ut til deg med glans. Og du, om det er den tiden som nærmer seg, så er det jo bare å hive seg på gravidbølgen. Bare en tanke.. ;) God helg til dere alle sammen, med eller uten svartfarge :)
Det er finurlig det der.. hvordan det hjelper å dele samvittigheten sin med andre mammaer. Spesielt de som nikker og har samme erfaring da.. ikke så mye de som retter en pekefinger. Men de som gjør det, de tror jeg 1)lever på en løgn 2)mangler selvinnsikt 3)ikke er menneskelige.
Haha jeg kan forestille meg tre under 4, en hormonell mamma og et par brødsmuler.. Det må være en oppskrift som garantert kan gi en dunkel samvittighet! ;)
Som nyfiken mor.. ble jeg fortalt at kjefting og sinne er no-no, upedagogisk og skadende. Ny og uerfaren som man er, så sluker man jo alt bedrevitere kommer med. Men jeg har lært mye på disse tre og et halvt årene. Og det er som du sier, hele spekteret er lov! Og viktig! Jeg har også lært å lukke ørene når bedrevitere tar til orde! Skumle greier det der egentlig, man vil jo gjerne gjøre alt riktig. Og når man ikke får det til… og føler seg som den verste moren.. Da er det deilig å slippe den pekefingeren, og bare høre.. det er heeeelt normalt!
Så takk du! For at du er så ærlig og deler livet som det er! I den virkelige verden, og ikke i Utopia!
Hehe, ja den kom kjappere enn jeg trodde, så kanskje jeg hiver meg på om to ukers tid!! ;-P
Fin tirsdag til deg og dere <3
Jeg har svart belte i svart samvittighet… men med tre små rundt meg dag ut og dag inn har jeg også blitt ganske god på å nullstille meg og starte ny dag med blanke ark. Og så har jeg blitt ganske god på å identifisere hvilke settinger som har en tendens til å ende sånn som du beskrev her… og så har jeg funnet ut at det er lurt å ha litt sjokolade i bakhånd (til meg) for å stabilisere humøret når jeg merker at det begynner å bli litt for lunefullt… Fin kveld til deg! :-)
Jeg elsker å høre av erfarne trebarnsmødre at jeg ikke er unormal!! ;) Men er det ikke fantastisk, at man faktisk kan starte med blanke ark og fargestifter!! :D Og ingenting er som raske karbohydrater.. for et begynnende lunefullt humør.. ;)
Håper vårsola skinner i Cambridge.. det gjør den her.. og det er så deilig!!
God klem!!
Du divaen! Første gang jeg leste dette innlegget tenkte jeg at jøss, men dette har jo skjedd meg mange ganger. (Bare bytt ut rosa kjole med hullete ulltighs som lukter bleie.) Også får den Divaen så dårlig samvittighet av denne ene. Så da turte ikke den svarte samvittigheten min å svare engang. Men altså, jeg tenker også at barna skal lære at mamma og pappa blir sinte, slitne, lei.. (Innenfor trygge rammer osv osv osv, selvsagt.) Så, la oss sluke en godteskål sammen!