Jeg er bare to, men jeg mener veldig masse om mange ting for det! Forrige uke da du dro meg med til barnehagen igjen, syns jeg det var skikkelig dårlig gjort! Og jeg synes fremdeles at det er skikkelig dårlig gjort at du tar meg til det stedet hver morgen. Hvorfor hører du ikke på meg når jeg ikke vil kle på meg når vi skal dra, eller når jeg sier at jeg heller vil «dra leke-tikken!» Når vi kommer til barnehagen setter jeg inn siste stikket, og hyler og klamrer meg til deg. «VIIIIL IKKE!!» Får du ikke litt dårlig samvittighet da, når jeg sitter på fanget til en annen og stigråter mine bitre tårer, og stotrer «Mamma, mamma..» Jeg vil være sammen med deg jeg, og dra til leke-tikken.. Hvilken del av «VIIIIL IKKE!!» er det du ikke skjønner mamma?
Hvorfor blir jeg tvunget til å gå et sted jeg ikke vil være? Og logikken er??
Forrige uke startet hun i barnehagen igjen. Kjære folk og fedreland.. så lite bra det gikk. Ny avdeling og nye voksne er ikke bare bare for en to-åring! Så nå er vi der vi var i fjor på samme tid (og i forfjor med storesøster).. ved en smertefull og gråtkvalt barnehageinnkjøring. Skal den bli like lang også?? Vil stresshormonene som raser rundt i den lille kroppen hennes stabilisere seg snart? Vil mine??! Tror du jeg tuller.. jeg har har fått kronisk leamus i øyelokket!! Mhm. Jeg bekymrer meg jo regelrett i hjel her.. burde hun kanskje ikke gå i barnehage når hun reagerer på dette viset? Er jeg en monstermamma som drar henne motvillig med dit? Kommer hun til å få varige men? Men barnehage er jo bra for alle barn, er det ikke det da! Det er hverfall det jeg har hørt..
At jeg må tvinge på deg klærne og dra deg motvillig med meg hver morgenkvist, gjør vondt i sjelen. Og den hjerteskjærende gråtingen din når du klamrer deg fast med hud og hår til meg, den hører jeg på repeat til jeg kommer og henter deg igjen! Det er fælt å måtte ignorere dine følelser.. Jeg hører hva du sier til meg, at du ikke vil.. men jeg har hørt vet at dette er det beste for deg. Dette kommer nok til å gå bra!
Det må det, du kan ikke sitte sånn for resten av livet jenta mi..
Noen andre som sliter med barnehageinnkjøring og høyt kortisolnivå (enten hos deg, barnet, eller begge?) Tror du at man ved å «ignorere» barnas motvilje mot å være i barnehagen, egentlig gjør det beste for dem, eller er det for oss det er det beste…? Hører gjerne fra andre som måtte føle seg som en monstermamma i disse dager.. og tanker rundt det!
Og.. barnehage-motstandere: Be gentle on me..
Føle så med deg, det er helt grusomt. Så er det her jeg skal trøste og si alt blir bra, men beklager ikke alltid det er slik. Minstemann begynte slik det siste året i barnehagen og jada full protest mot skolen også, da ikke i gråt mer sint.
Det som er godt å vite er at de fleste har det godt både i barnehage og skole. Får inderlig ikke håpe det er slik når de begynner i jobb også ;-).
Hun blir nok kjent med de voksne og alt går bedre, lykke til, føler med deg.
Siste året i barnehagen, OG skolen?? Oh man… man har visst ingen forsikring på at det er noe som går over.. Det kan jo bare være slik at noen IKKE er glad i forandringer!? Men som du sier, de har det jo til syvende og sist.. bra der! Og det er jo en trøstende tanke! Forhåpentligvis så blir det bedre snart ja.. Og medfølelse.. det hjelper alltid!! ;) <3
5,5 åringen går i barnehagen og elsker det. Mor har et høyt stressnivå pga alle bassiluskene som er der, ikke fordi han ikke trives :P
Jeg hadde nok aldri gått å levert fra meg 2 åringen om hun var hysterisk, men så er jeg allikevel hjemme. Da hadde vi ventet litt :) Jeg er i mot barnehagene her i kommunen, og generellt for 1 åringene. Men det er ikke ensbetydende med at dere som velger annerledes enn meg er monstermammaer, vi har bare forskjellige meninger og behov, og det er ulike ting som må klaffe for familien.
Det går nok snart bedre skal du se <3
Ah Fru.. sa jeg ikke.. go easy on me?? ;P Hehe, neida, jeg skjønner hvor du kommer fra, og har innerst inne et litt ambivalent forhold til situasjonen.. Men sånn det er nå, så må jeg prøve å gjøre det beste utav det. Jeg skjønner også et forhøyet kortisolnivå mht. bassilusker.. knis ;) Så vi er egentlig ikke så ulike vi to! ;)
Klem til deg <3
Her var han fornøyd etter 4uker ferie når jeg lovde at bestemor skulle hente han en anna dag;) Oog de har fått nytt klatrestativ med brannmannstang må vite! Små gleder for liten stor gutt :)
For meg var det fælt å se småttisene som starta nå, for gruer meg allerede til neste august når det er vi som skal starte på nytt..
Klatrestativ med brannmannstang!! Ja da skjønner jeg!! ;) Jeg skjønner det med småttisene… jeg tenker det samme når jeg ser de nye. Men så var jo mi ett også.. og det gikk jo greit, tilslutt! Håper det gjør det nå også!! Og du.. sukk så skjønn hu e, lillesnuppa di <3
ååh, jeg får så vondt i hjertet mitt! Det er SÅ fælt når det er sånn! Kjenner følelsen. Det værste er når de bare henger rundt deg som en apekatt med separasjonsangst og hyyyler. Og til slutt må en av barnehagetantene bare ta henne med makt :( Uff! :'(
Toåringen her er fortsatt på småbarnsavdelinga og hun har spurt og gledet seg til barnehagen hver dag etter ferien. Takkgud! Jeg var psykisk innstilt på å ha henne hjemme et par dager i uken hvis det ikke gikk bra. Men som humøret var på alle sammen den siste delen av ferien så var det bra hun gledet seg til å dra dit. Hun var nok like lei ferie som vi :P
Men uff. Håper det ikke tar så lang tid altså! :( <3
Nøyaktig beskrivelse av vår situasjon du gav der.. apekatt med separasjonsangst og hyyyler.. FØR noen må ta henne med makt!!! Ahhhhh.. my mommyheart! :´( Vi har fire avdelinger i vår barnehage, og hadde det bare vært to.. og hun skulle tilbake til den gamle, så er jeg sikker på at det hadde gått mye bedre! Hun liker IKKE forandring.. :/
Så godt å høre at M gledet seg til å komme tilbake.. en bekymring mindre! Og med lille P, så har du jo nok å tenke på.. :)
Big hugs <3
Å nei! Det er jo så veldig lite hyggelig når det er sånn. Max har aldri hatt problemer med barnehagen. Lurer på om han også er glad for å slippe unna galehuset noen timer hver dag ;) Hva sier de ansatte da, slutter hun raskt etter du har gått? I så fall tror jeg barna ikke tar så mye skade av det. Max feks går jo fra å være illsint til superhappy på to sekunder. For oss er barnehage tipp topp og jeg tror han har godt av å være sammen med andre barn. Men nå skal vi bytte barnehage oga flyttinga og jeg gruer meg. I tillegg er det en 1-3 barnehage vi fikk plass i og det betyr at han må bytte igjen neste år. Håper det går bra. Og lykke til. Ut i fra bloggen så kan jeg si at du er en fantastisk mamma og at barna betyr alt for deg. Du er ingen monstermamma! (hvis ikke alt du skriver her bare er ljug da…)
stor klem
Hehe, jeg tror bare Max er litt mer åpen for forandringer enn vår lille diva… Joda.. de sier at hun gir seg ganske raskt, så det er jo en trøst det!! Max virker som å være en tøff liten gutt, så tror ikke du skal bekymre deg for bytting av barnehage!!
Åhh du er vel søt.. takk for fine ord!! Hehe, jeg kan kødde om mye, men barna.. you read me quite good.. ;)
Stoooore klemmer <3
Huffda. Jeg vet jammen ikke hva jeg ville gjort…? Hvor lang tid tok det ifjor før barnehagen var det kjekkeste hun visste? Jeg har ikke opplevd det med mine, så jeg kan ikke komme med gode råd en gang! Men jeg husker at som barn selv, så var jeg en sånn type som hatet forandring. Og jeg var visst ganske høylytt også. Ville ikke bade, men da jeg først var oppi, så ville jeg ikke utav. Ville absolutt ikke i barnehagen/på skolen/legge meg/på ballett/på tur/spise… U name it. Men fellesnevneren var at når jeg først var igang, så var det helt ok. Jeg snakker ikke om tradisjonell ‘trassalder’ her, men mer en personlighetstype som bare vegret seg mot alt som var annerledes, nytt, skremmende… Men det gikk jo som regel bra til slutt? Kan det tenkes at den unge damen er litt sånn? Som ikke liker nye ting og steder, og som vet godt hvilken knapp hun skal trykke på for at du skal få høye kortisolverdier…? ;-) Just my two cents. Lykke til!
Det tok cirka 2 måneder (hun begynte da hun var 1 år) Med storesøster tok det 3 måneder (hun var 2 år da hun begynte) Så vi har en turbulent barnehage-begynnelses-historikk. Hehe, å høre om deg som liten, er som å høre om vår minste.. så det er vel det jeg mistenker også: En som ikke liker forandringer… Det er akkurat det hun er!! Har du lest om høysensitivitet? Det er det jeg mistenker at hun kan være…
Og ja, gjett om hun vet hvilke knapper hun skal trykke på, for å høyne det kortisolnivået mitt!!! ;)
Takk for ditt innspill Joanna.. ting står litt klarere for meg nå! :)
Har ikke lenger barnehagebarn, og kjenner det er tveegget, men akkurat nå kjenner jeg at jeg er lettet. Ungene skal opp i fjerde og sjette klasse. De teller ned til skolestart. Hva faen skjedde?
Det blir bedre. Kortisolnivået vil senkes. Viljens kamp pågår, tenk så kjedelig om alt var plankekjøring? Jeg er hjemme ut august, har du en formiddag har jeg kaffe. Det har jeg forresten på kvelden også om Jack må ut og redde verden.
Klem
Hehe så deilig da, at de gleder seg til å beynne på skolen igjen! :) Takk for beroligende ord Holt! :) Kjedelig med plankekjøring.. så sant så sant.. ;)
Hadde vært superkoselig med kaffedeit, får se om vi ikke kan få det til.. Jack må alltids ut å redde verden han vettu!! ;)
God helg!!!! <3
Off og off og off. Begynner på mandag og gruer meg så fælt… Føler med deg med andre ord. Men barnehage er bra, for alle, i familien, trooooooor jeg (veldig mye) i alle fall.
Medfølelse er jo det jeg egentlig er ute etter her.. så 1000 takk På tjukka!! <3 ;) Haha ja det er det jeg også tror, at det til syvende og sist, er best for alle sammen!! ;) Lykke til på mandag!! Og vit at du ikke er alene.. om det ikke går over all forventning!! ;) Men det krysser jeg fingrene for at det gjør! <3
Har ikke så mye barnehageerfaring enda desverre, men uff, det høres ikke så kjekt ut! På en annen side må man jo være hjemmeværende mor om de ikke skal gå i barnehagen. Og jeg tror de fleste har godt av å gå der :)
Søte Spesiellinor <3 Nyyyt at du slipper å bekymre deg for dette på et års tid.. ;) Og du har rett.. de fleste har nok godt av å gå der.. so I´m hanging in there.. til jeg kan putte to streker under den konklusjonen!! :) God helg vakre preggis woman :-*
Åh,jeg kjenner meg igjen i tankegangen din. Vi hadde verdens lengste tilvenning på guttenvår, da vi besøkte barnehagen minst en gang i uken et halvt år. Vi betalte nemlig for plass og var hjemme med han. Så vi benyttet plassen til lekedate. Og alikevel så fikk vi en gutt som forandret karakter i det han gikk igjennom porten i barnehagen. Han viste verken vilje eller mimikk. Dessuten så sluttet han å snakke. Helt stum, faktisk! Og vi som har tro på barnehage, og lang fartstid derfra, vurderte alt fra barnehagebytte til barnehagekutt. Heldigvis så tok vi det opp og han fikk en fast person som gjorde absolutt alt sammen han i et par uker…. Da løsnet det, -og nå er det slik at han savner barnehagen sin, heldigvis, både fordi vi sto i det ( ganske lenge), vi tok det opp og fordi han elsker vennene sine i barnehagen ( som han selv uttrykker) Håper det går sæ te, som vi sier her i Østfold, slik at du og den lille frøkna kan slappe av og kose seg. Lykke til de neste dagene!
Takk for solskinns-historie Nann Karin!! Det gjør at jeg ser lys i tunnelen :) Jeg må jo, som du sier, bare stå i det.. (så lenge det trengs) Nå har pappaen levert henne et par ganger, bare for å spare meg for den psykiske påkjenningen det er.. han takler det så mye bedre enn meg.. «Hun har det jo bra der!! Hun må jo få lov å si i fra…» Joa… men… ;)
Du kommer på århundres hagefest vel? Det håper jeg virkelig!! SOM jeg gleder meg!
Stor klem!!!
Uff, det er ikke enkelt når de små ikke vil. Heldigvis ordner det seg som oftest ganske kjapt. Mini trengte noen dager etter ferien før han sprang inn i barnehagen med et smil igjen. Krysser fingrene for kjapp løsning, og om dette vedvarer har nok de ansatte i barnehagen gode råd til dere :-)
Så Mini var trengte litt tid han også!? Jeg håper virkelig at det ikke drar så mye lengre ut nå.. Takk for medfølelse Søster!! Håper alt står bra til der borte, nå må jeg komme å besøke deg for status quo merker jeg ;) Klem!!
Ja, mini trivdes ikke før han begynte i 80% og stortrivdes da han begynte 100%. Aldri mer gradert barnehagestart her i gården. Vi vurderte en stund om vi skulle ta han ut igjen, siden jeg kunne redusert stillingen min ved å gå kvelds- og helgevaktene mine, men heldigvis løsnet det etter seks uker.
Nå kaster han seg i armene på de barnehageansatte, springer inn for å leke med vennene sine, samtidig som han selvsagt blir veldig glad når han blir hentet :-)
her har det vært ja takk begge deler…hun har byttet barnehage men kjenner til 1 av de som jobber der…er damen vi kjenner der er levering «piece of cake». Men de dagene damen vi kjenner ikke er der så må jeg bli med inn en tur helt til det er ok at jeg drar.(de andre nye damene er ikke like stas,så de må nok få noen uker for å få sin godkjennelse!) men det er rart det der med barn…de er jo vanedyr slik som oss! hva når vi starter i en ny jobb?det er både skummelt og veldig farlig,men det går jo bra! heldigvis har snuppeline 2 venner som også har byttet barnehage,dermed gjør det også levering raskere og enklere. men uff…det er ikke bare å skjønne for hun stakkaren som er 2 heller! snuppeline er 2 år og 9 mnd…MEN trøst deg med det,selv om hun gråter ved avlevering så varer det kun i 5 min.det er mammahjertet ditt som gråter snuppa,jeg kjenner det sårt hver gang jeg må levere henne bort fra meg! vi vil ha kontroll og mister kontrollen litt når vi må levere barna :-p om 1 uke eller 2 går det bra til dere begge vil jeg tro,overgangsfasen er verst! masse lykke til dere begge!
Hehe de nye damene er slettes ikke stas her i gården heller. Heldigvis tar «de gamle» grep (selv om de er på andre avdelinger) <3 Vanedyr.. ja tell me about it!! Og kan jo ikke klamre dem for det.. (jeg er jo akkurat lik sjøl..) Godt å høre at det går fint med snuppelina di :) Satser på at det er over snarest dette her ja... Takk for oppmuntrende ord Inger!! <3
Uffameg… Stakkars lille. Det er fælt å vende ryggen til når den lille hyler og skriker. Men plutselig en dag vil hun nok stortrives. Hittil har jeg hatt flaks med bittelillegull. Hun elsker barnehagen :)
Så godt å høre en solskinnshistorie Camilla! Håper vår historie også blir det snart! Hvertfall at gråtingen blir historie for å si det sånn!! ;)
http://barndom.net/artikler/barn-som-salderingspost/
Takk for link Marius! Dette emnet kan jo diskuteres opp og ned og i mente.. og vi blir vel kanskje aldri enige med hverandre (eller oss selv) når det gjelder hva som er det beste for barna. Jeg har surfet litt rundt, og uenigheten blant de bedre vitende er stor. Og når det gjelder undersøkelser (som den det står om i artikkelen du refererte til, NYCHHD-undersøkelsen fra 1997) så er den (som så mange andre undersøkelser) amerikansk. Og iom. at vi har en helt annen barnehagepolitikk i Norge, er ikke disse undersøkelsene representative (http://www.psykologtidsskriftet.no/?seks_id=145934&a=4) I Norge er vi heldigvis beriket med barnehager av høy kvalitet. Noe jeg priser meg lykkelig over! Og som gjør det lettere for et litt sårt mammahjerte med tilvenning! Så får vi håpe at det kommer litt nyere forskning om hvordan norske barn blir påvirket av å gå i barnehage!
Ha en fin dag :)
Vi er midt i tilvenningen. Første uka gikk fint, men har vært en del mer gråting denne uken. Men så har hun vært «på besøk» i bhg hver dag siste året mens vi har hentet og levert største snuppa, så tror det har hjulpet en del. Men nå mistenker jeg en kraftig forkjølelse (de barnehage bassilusken;)). Heldigvis er det pappa som leverer og tar all gråtingen, mens jeg er den heldige som henter og er en «reddende engel» haha. Uansett lang eller kort tilvenning, jeg tror de har godt av å gå i bhg og få mange nye venner.
Karen!! Hehe jeg prøver også å overlate ansvaret til pappaen om morgenen, er så mye bedre å være en reddende engel enn en stor stygg ulv! ;P Oh no, barnehagebassiluskene.. vi har så langt klart å styre unna (bank i bordet!)
Jeg mener.. så lenge de ser ut til å trives (når vi ikke er tilstede) så er det jo egentlig ikke noe å bekymre seg over! De sier jo bare fra (og det er jo egentlig bare et tegn på en god tilknytning til oss.. så det er egentlig bra.. har mine pedagogiske venninner trøstet meg med ;))
Håper tilvenningen deres ikke dras for langt ut, og at bassiluskene flyr fort videre! Klem!
Jeg synes det er veldig vanskelig å si. Jeg er helt enig med deg i at vi må høre på ungenes følelser, men samtidig er det noen unger som uttrykker mer vilje og motstand enn andre uten at det nødvendigvis henger sammen med styrken i følelsen. Altså er det mer bråk og ståhei hos noen barn.
Hvis du har et valg mtp barnehagestart, så tror jeg det lureste du kan gjøre er å prøve deg frem og kjenne etter hva motstanden hennes skyldes.
Du kan også ringe barnehagen og forhøre deg om hvordan barnet ditt ser ut til å trives. Understrek at du ønsker ærlighet og ikke trøst, for enkelte barnehageansatte er opptatt av å berolige foreldre og vektlegger deretter.
Hvis du tror det blir for lange dager, kan du jo hente tidligere?
Kanskje er det lurt å bruke barnehageområdet i helgene slik at hun assosierer stedet med deg og trygghet?
Det er også viktig at du snakker positivt om barnehagen og viser interesse for den. Da blir det nok en mer positiv plass for henne også.
Ønsker deg lykke til med videre tilvending!
Haha, det ER virkelig mer bråk og ståhei hos noen barn. Og dette barnet.. ja, det er vel ikke feil om jeg kaller henne for en liten dramaqueen ;)
Barnehagen sier at det er stort sett uproblematisk et par minutter etter jeg (eller pappaen) er ute av syne, da leker hun og er fornøyd.. Og ingenting er jo bedre enn det!! Jeg er også veldig obs på at det ikke blir for lange dager.. Tror det skal gå veien dette her!
Og du.. tusen takk for gode råd, i et punktvis og forseggjort oppsett, til meg her! Det setter jeg veldig STOR pris på!! :)
Klemmer!
Ååååå, Stine….jeg føler sånn med deg! Jeg har levert i barnehage, jeg har smilt fra øre til øre og fortalt den lille gutten min med hele mitt kroppsspråk at DET ER SÅ BRA DET VI GJØR NÅ før jeg har dratt hjem og grått til hjertet ville briste… Å levere den lille ungen sin, som kanskje er så liten at h*n ikke en gang forstår hva det er som skjer, som ikke kan forklares at mamma og pappa må jobbe, vi kommer tilbake og henter deg, snart, snart, det er forferdelig. Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen, å levere barnet sitt til lyden av den hjerteskjærende gråten føles rett og slett som å bryte en naturlov..
Vi har jo ingen av barna i barnehage, fordi vi kan og fordi vi trives veldig, veldig godt med det. Du vet best selv. Du og Jack. Men det går seg jo som regel til, det vet dere jo, tilvenning kan ta tid og så er det bare å krysse fingrene for minst mulig sykdom og mest mulig kontinuitet for alle. Og så vil jeg bare sende deg en klem. Jeg føler sånn med deg at det gjør faktisk litt vondt.
Jeg kan ikke si jeg vet hva det går for jeg har aldri hatt barn som har vært sånn. Mine har funnet sin plass med en gang og gledet seg til barnehage hver eneste dag, men likevel vært overlykkelig når vi kommer for å hente. Jeg er dog ganske sikker på at det ordner seg :) Prøv så godt det lar seg gjøre å ikke vise at det påvirker deg. Er det det samme om pappaen leverer? Eller går det lettere? Ring til barnehagen etter en halvtime og hør om det går bra. Da vil du jo eventuelt høre henne i bakgrunnen sånn at de ikke kan lyve til deg :) Krysser fingrene for at dette ordner seg snart! :D Klem til deg :*
Men hun er jo muligens ikke dramaqueen, bare høysensitiv. Mini er jo også det, og han trenger lang tid. Vi bruker timer, og uker, på tilvenning, men så er jeg jo også sånn som ikke går hvis han ikke synes det er ok. For han er det nok med en liten ukes ferie, så trenger vi en times tid på morgenen igjen. Nå skal han på storebarnsavdeling (rett oppi gangen i samme bhg). Jeg gruer meg som bare det. Han har vært der masse da, og gleder seg selv, men JEG er altså ikke klar. Hehe. I morgen skal vi bare på besøk sammen. Så ser vi hva han sier på tirsdag, jeg må nok være der en god stund på morgen, men det går fint. Vi tar det i vårt tempo.
Derimot tror jeg ikke alle barn har best av bhg. Jeg tror mange barn har godt av å være hjemme også. Og jeg tror noen barn har best av å være hjemme. De er så forskjellige. Og at hun din trenger lenger tid, ja det tror jeg er sikkert og visst. Hun er jo tydelig da, det er fint det, tenk om hun ikke sa fra og heller bare satte seg i et hjørne og gråt alene, det hadde vært verre.
Jeg tenker at du vet best for ditt barn, jeg tror løsningen er å høre på hjertet ditt, vi må liksom «inn», ikke ut.
<3
Det er vondt og vanskelig, både for mammaer, pappaer og barn. Men du sier jo den viktigste tingen selv, at de ansatte forteller at hun er ferdig med trassen så fort dere er ute av syne, og slik er det med mange barn. De vet da tidlig hvilke følelser de skal spille på når det kommer til mamma og pappa ;) Jeg er 3-barns mamma og er selv pedagogisk leder i en barnehage, hvor tiden min akkurat nå sirkler rundt å få til en myk Bhg start for barn og foreldre. Begge parter skal føle seg hørt og trygge. Jeg oppfordrer alltid mammaer og pappaer til å ikke dra ut avskjeden, for det gjør alt mer ille for barnet.
Jeg kan ikke si at jeg er hverken for eller imot Bhg, eller at jeg har en fasit som forteller hvilken alder man skal begynne i. Men det jeg kan si er at dere foreldre også skal være trygge! Dere skal ikke gå rundt hele dagen å høre barneskrik i hodet, plages av dårlig samvittighet. Dere skal vite at barna merker om dere blir anspente, de blir påvirket av mamma og pappas følelser, tro det eller ei. Har dere en god følelse når det kommer til de ansatte? Stoler dere på dem når dere ringer og får høre at hun leker og koser seg? Og om dere gjør det, så er det så viktig at dere senker skuldrene og tror på dem. En dyktig ansatt ville aldri la et barn gå å gråte fra levering til henting. Dette må dere stole på. Og igjen, selv om dere tror dere skjuler det godt, barn merker at foreldrene er anspente og de speiler dere på en annen måte feks ved å bli hysteriske fordi de ikke klarer å finne ord eller en forklaring.
Jeg håper det snart gir seg for dere og at datteren deres blir en trygg og god bhgjente, med trygge foreldre uten dårlig samvittighet ;)