Smeller igjen døra bak meg, titter ned på klokka, ti på åtte!! Titter opp, snø. Dammit! ! Jeg roter febrilsk i veska etter hansker, og lys til sykkelen mens jeg med andre hånda manøvrerer både hjelm-lås og sykkel-lås. Fillern, finner ikke begge sykkel-lysene, jaja får holde meg mest mulig på fortauet.. og kalkulerer at oddsen for at politiet skal se meg er minimal! Hiver meg på sykkelen (som heldigvis har fått seg piggdekk) og farer av gårde.
Mens de falske vippene (jeg har anskaffet meg i anledning siste episoder av tv-innspilling etter at jeg har sett ut som en zoombie i noen av dem) fanger opp snøen som de var greiner på et tre.. sliter jeg med sikten. Men jeg hører. Og alt jeg hører..
Er en motorsykkel komme opp bak meg, jeg reagerte jo ikke videre på det jeg.. før jeg hører at den SAKKER ned farten oppi rompa på meg. Jeg skjønner jo fort at det kan bare bety en ting! POLITIET!! Jeg er blitt ferska. Under de snøtunge vippene ser jeg ser jeg en doning av en politimann i sidesynet, han stirrer morskt på meg, og med en hodebevegelse ber han meg svinge inn til siden.
Med hjertebank går jeg av sykkelen. Mens frognerfiffen fyker forbi meg -igjen! Den offentlige ydmykelsen er et faktum. Selv om jeg er 180 cm, krymper jeg nå til ca. ja.. 10ish.. Jeg er fullstendig klar over hva det gjelder.
«Du har ikke noe lys bak!?» sier han strengt som bare en politi kan. Livredd og ydmyket gjør jeg jo som folk flest i en liknende situasjon.. Finner på den første og beste unnskyldningen jeg har, med skjelvende stemme: «Jamen jeg har det i veska.. jeg hadde bare ikke tid…» Stønn, ikke tid.. sa jeg det? Ikke tid til å overleve liksom? «Jeg så deg ikke, da jeg kom bak deg? Det er PÅBUDT med lys foran og bak!» «Jamen jeg har altså!!» Jeg begynner å lete demonstrativt febrilsk oppi veska. Finner ikke lyset, prøver en annen taktikk -blafrer litt med vippene, mens jeg sier.. «Det skal virkelig ikke gjenta seg!» Og tenker at.. Bare ikke gi meg bot også nå, i tillegg til denne ydmykelsen -i beste sendetid!! De skjelvende hendene finner ikke det lyset.. «Ja da får du ta det du har rundt armen bak da, og så lar du ikke dette skje igjen!» Jeg gir umiddelbart opp den letinga/demonstrasjonen (og blafringa) og drar lovlydig av det blinkende reflekset rundt armen og fester det bak på sykkelen! «Nei jeg lover at det ikke skal gjenta seg!» «Fint!» Han starter opp motorsykkelen igjen, og jeg står skjelvende igjen -med skjegget i postkassa. MEN, jeg ble ikke 800 kroner fattigere! OG, jeg fikk en lærepenge. For å se det positive i det!
Og jeg kan bekrefte: Ja det er mer politi i gatene! Takk og lov for at noen sørger for sikkerheten vår -når vi har dårlig tid, og ikke vet våres eget beste….. Skal aldri ikke ha tid til å feste på lys igjen!
Offentlig ydmykelse ass.. siste stort. Opplevd det?
