Nå er det ikke til å stikke under en stol at det ikke er alle som er interessert i hva jeg har å si hele tiden.. Ja, ta Jack for eksempel..

Typisk scenario:

-Du hører jo aldri etter hva jeg sier!! (sier jeg da typisk)

-Joda, du sa noe om en katt på rømmen! (sier han da typisk)

-Nei! Jeg sa, nå MÅ DU GÅ Å LESE AV STRØMMEN! Og jeg har sagt det ETT HUNDRE ganger!!

For ikke å snakke om ungene..

-Ta på deg ull under kjolen!

En time senere…

-TA PÅ DEG ULL UNDER KJOLEN, nå har jeg sagt det HUUUNDRE GANGER!!

Eller Erna Solberg forsåvidt, som jeg nylig søkte jobb hos.. Men hun ville ikke ha meg inn på intervju for å høre hva jeg har å si engang!??

Eller naboen som jeg holdt porten åpen for når hun kom gående.. og som gav meg en skjennepreken uten sidestykke, for jeg ikke lukka porten etter meg!!! Der jeg bare fikk sagt (til en rygg med døve ører) «Jamen.. jeg holdt den jo oppe for deg daa…»

Eller firmaet som sendte meg sokker uten at jeg hadde bestilt sokker, og det endte med inkasso og forbrukerrådet. Ja, og bokklubben jeg meldte meg inn i pga. velkomstpremien, og avbestilte neste bok, men allikevel fikk.. «Nei vi har ikke registrert noen avbestilling!!!» «Jamen…..»

Men så har jeg jo deg da!! (for jeg regner jo med det, siden du har lyttet på meg såpass langt ned i innlegget ;) )

Og.. Sandvika Storsenter!

Og her kan du lese hva jeg hadde å si til dem i intervjuet de gjorde med meg i den nyeste utgaven av Destination Sandvika magasinet:

Liker ikke du at folk er interessert i hva du har å si? Det være.. mannen, barna, Erna, naboen, useriøse sokkefirmaer, bokklubber, eller glossy magasiner? Hører alle på deg kanskje?