Da vi kom til porten -på vei til barnehagen i går- var det et sjeldent syn som møtte oss.
Storesøster la merke til det først. «Se mamma!! Se der da! Seee!!»
Så begeistret som bare en fireåring kan være, tok hun tak i lillesøster og pekte: «Se der! Sol!! Det er sol!!»
Selve sola så vi ikke, men en opplyst himmel over hustakene var allikevel nok til å sette endorfinene i sving.
I sidesynet så jeg en litt eldre asiatisk dame. Hun så smilende på fireåringen, og applauderte mens hun spurte: «Is she excited because of the sun?»
«Yes she is, it´s been a while since we saw her» svarte jeg og lo. Hun la hendene sammen mens hun nikket hodet på en sånn takknemlig asiatisk måte.. «Fantastic! Absolutely fantastic!»
«Mamma, hun snakket engelsk!»
«Ja det er helt riktig det!»
Og du snakket glede og begeistring til henne, tenkte jeg med meg selv da vi vandret videre.
Det vakreste språket man kan snakke!
Her er hun på vei ned igjen.. for å gjøre et barn et annet sted begeistret, og en annen dame glad..