Jeg liker å dele det meste med mine lesere, på både godt og vondt! Så her kommer en liten preggis-historie. Ps. Ikke for spesielt sensitive sjeler.

Besøk hos jordmor sto på dagsordenen. Jack var med. (For nye lesere.. jeg er ikke gravid. Dette er foreldet. Men juicy materiale!)

Her ser du meg og magen på jobb i Nice. Aner vi litt hormonell ubalanse..?

For de som ikke har vært gravide, eller som er menn, uten erfaring på området.. så må man alltid.. hvordan skal jeg si dette uten å støte noen da?? ..Ha med med en prøve av.. blæreinnhold. Kanskje det høres bedre ut.. et glass med jus-aktig væske. Nope, er ingen sofistikert måte å si det på vettu. Urinprøve!!

Jeg hadde lagt den diskré i en liten pose, og knyttet omhyggelig igjen. Og når jordmoren spurte lavt.. «Har du..?» Så var jeg nede i veska umiddelbart, og den var overbrakt før hun hadde fullført setningen. Phew, Jack hadde ikke fått med seg den kvinnelige interaksjonen som hadde funnet sted.. (Jack er jo ikke engang klar over at jeg har et urinsystem, langt mindre et tarmsystem!)

Jeg stiller henne et spørsmål etter overrekkelsen.. og det er jo forøvrig det vanlige da vetdu.. er sånn og sånn normalt? Og det er det jo alltid! Må jo bare spør liksom. Hun svarer på spørsmålet mitt, samtidig som hun går bort til vasken med prøven. Fisker den opp, som om hun ikke hadde gjort annet, enn å svare på spørsmål mens hun fisker opp urinprøver, i hele sitt liv.

MEN SÅ. Skjer det fatale. Hun.. MISTER prøven på vasken!! Og prøvens udelikate innhold FLYR!! i retningen.. Jack!!

Jeg illustrerer det hele med en litt mer delikat væske:

Spruten treffer Jack. I håret. På klærne. PÅ SKOENE! Han er bløt som en våt hund. Av.. tiss.

Jeg begynner å le, situasjonen er jo urkomisk. Jeg vet jo hvor ekkelt Jack synes denne væsken er. For ikke å snakke om hvordan jeg ikke ville at han skulle se glasset engang! Og nå sitter han der, ufrivillig og motvillig dekket av urinen som aldri kom seg til analysering.

Jordmoren ler ikke. Hun mumler unnskyldninger, og finner frem papir og prøver å hjelpe Jack så godt hun kan med å bli tørr. Tørker opp på gulvet og gir Jack mer papir. SÅ. Fortsetter hun der hun slapp, i svaret på spørsmålet mitt. Gravalvorlig er hun, ikke antydning til et smil. Og jeg holder på å le meg i hjel, de ustabile hormonene mine er fra seg av latter, og jeg klarer ikke å si noen ting uten å begynne og gapskratte. Latterkrampa mi har smittet Jack. Situasjonen er uutholdbar. Jordmor har fremdeles pokerfjes.

Selv om hun helt sikkert ønsket å forsvinne inn gjennom det jordmorstetoskopet sitt, og aldri komme ut av det igjen.

Det var tydelig at jordmoren var av den litt selvhøytidelige typen, uten så mye selvironi. Stakkars jordmor, det må jo ha vært en lidelse hvordan vi lo.. Vi ler av det ennå vi.. Ahahahaha, tiss i håret!  Ahahaha, jordmors reaksjon! Ahahaha, tiss overalt! Ahahahaha!

Kjære ex-jordmora mi.. om du leser dette, prøv å le med, det føles MYE bedre! For alle! :D

Hvordan reagerer du når du dummer deg ut? Har du fått latterkrampe i en upassende situasjon?