U-landet Norge

Etter at vi fikk barna, har vi avlagt legevakten hyppige besøk. Så vi begynner å få god kjennskap til det jeg vil kalle, et utrivelig sted. Natt til mandag var det jeg som avla dem et besøk.

For noen år tilbake hadde jeg en uhyggelig opplevelse på Oslo legevakt. Legen som undersøkte meg, ble svært nærgående. Jeg hadde en muskelbrist under ribbeina. Jeg husker veldig godt hvor redd jeg ble da han låste døren, og begynte å kneppe opp skjorta mi for å undersøke. Måten han sa ting på.. Jeg gråt da jeg ventet på å ta røntgen, det var grusomt. Han ba meg returnere til kontoret hans for å få papirene.. Kjæresten min som hadde ventet på gangen, ble med inn. En tydelig skuffet og sur lege ga meg papirene. Proff fyr!

Jeg skulle jo ha anmeldt, men følte at situasjonen var så diffus.. og det skjedde jo ikke noe mer enn det overnevnte..

«Jeg har ventet lenge.. jeg har uutholdelige smerter. Kan noen hjelpe meg?» En nasal og rusten stemme høres på gangen. Han får bare svar fra en annen nasal og rusten stemme.. De er hissige, føler seg urettferdig behandlet!

«Legen kommer!!!!», sier en en sykepleier bryskt. «Han har bare veldig mye å gjøre!» Etter litt mer masing om at de har ventet så og så lenge, ombestemmer sykepleieren seg, og de blir bedt om å gå!!

Det vil de ikke. De har smerter, og vil se legen. Så begynner sykepleieren å bli utålmodig med disse mennene, og tilkaller sikkerhetsvaktene. To svære mannfolk.. «HEI! Dette er IKKE noe hotell!!» «Sånn går det når man bruker heroin vetdu!» «Nå har du vært her i 4 timer, og nå er det er andre som trenger dette rommet!» «5 og en halv» skyter sykepleieren inn. De snakker til dem på en nedverdigende måte.

«Jamen, jeg vil bare snakke med legen..»

Jeg og mannen min ser på hverandre.. hører hva som skjer ute på gangen, ser på rommet rundt oss. «For et u-land vi lever i» sier mannen. Jeg nikker samtykkende, mens jeg ser rundt meg, på det som kunne vært en passende location for en skrekkfilm. Så kommer politiet også.. De briefes i hvor «kjerringa» stakk! (Kjerringa = en tredje narkoman) God stemning!

Rundt oss er det skittent, det er slitt, servicen er verre enn på Zara!!

IMG_0258På toalettet er stanken uutholdelig. Detaljene sparer jeg, da jeg vet det finnes sarte lesere! Plassert opp mot veggen, står det forøvrig tre madrasser.. Sover noen på toalettet?

Legevaktens tilstand er ikke ukjent for oss, og så lenge vi har hatt muligheten til det.. (økonomisk og ved sykdom før 2200 på kvelden) så har vi foretrukket Aleris eller Volvat.

Direktøren ved Helseetaten i Oslo, Endre Sandvik, forteller til NRK i forbindelse med kritikk av renholdet på legevakten.. At de som jobber der, jobber beinhardt 24 timer i døgnet, syv dager i uka.

Tenk på det dere! De sover faktisk ALDRI, de er aldri hjemme.. de er maskiner. Det kan jo være en forklaring på hvorfor noen av de som jobber der er frekke, ufølsomme og kan ha en upassende tilnærming!! Og forklare hvorfor legen glemte oss hele tiden. (For han kan ikke skylde på mange pasienter.. for det var oss, de narkomane og et par andre, i løpet av 4 timer!!) Det var bare når vi skulle få papirene og gå, han måtte vedkjenne at han hadde glemt oss. For vi hadde ventet vel og lenge, da han endelig ut fra kontoret, med brødsmuler hengende i munnvikene. Papirene var ikke å skue.. #såååååtattpåfersken

sandvik+brød

Hva sier du Endre.. på tide å endre rutiner og holdninger!? (Foto: Aftenposten)

I gangen ser vi to narkomane med store smerter bli slept ut på gata..

Slike forhold er jo ikke akseptable i velferdsstaten Norge spør du meg! Jeg har et ønske om at skattepengene mine skal gå til å gjøre forholdene humane innen helsevesenet! Og folk er folk!

Hva er din erfaring med legevakten?

Ps. Dette innlegget er sponset at partiet FN (Forandring NÅ!)

Husk å bruke din stemme ved valget 2013!

@ tannlegen

Jeg går ikke til tannlegen.. av tre grunner:

1. Grisedyrt. Jeg bruker heller de pengene på en Mulberry?!

2. Prioritering. Med barn er det viktigere å få barnepass til fysioterapien og jobbing.

3. Jeg er, for å si det mildt, pisseredd. Ja nesten sånn at buksene vætes redd! M-hm.

Men av og til så må man jo bare trosse lommeboken, tidsklemma og frykten. Ta den tunge telefonsamtalen. Bevege beina mot det stedet hvor lukta er umiskjennelig.

Hvorfor kan ikke noen (les feks. staten) betale OSS for å gjøre det vedlikeholdsarbeidet i brødhølet, som vil koste dem dyrt om ikke vi faktisk setter våre ben i dette torturkammeret pga. overnevnte årsaker.. Da står vi der med en tannråte, kjeveproblemer og tannkjøttsykdommer herfra til evigheten. Værsågod, her er regningen! Hilsen tusenvis av nordmenn!

(Visste du foressten at Norge er alene i Skandinavia om ikke gi offentlig støtte ved alminnelig tannbehandling!!?)

Vet ikke hvordan det skjedde, men her sitter jeg hvertfall i venteværelset..

bilde-3

Du vet at det kommer til å bli en dyr affære når tannlegen har Swedese tre som stumtjener.

bilde-4

Her leser ikke pasientene Se & Hør engang, de leser Kapital og Finansavisen!! De jobber med finans and such, og heter ofte Sigbjørn Johnsen. De er stinn. Noen må jo betale for skinnstolene!

-Du har et mycket stort hull.. det er egentligen ganska kris. Det er hur stort som helst. Jättestort! Det andra hålet er inte så illa. Ne-ei, dette mår inte bra.

-R-r-r-rotfyllingsmateriale? spør jeg, mens det vætes.. i tårekanalene.

-A-a!

Tystnad.

Når jeg var liten bet jeg tannlegen i fingeren. Hardt. Da fikk jeg likevel ring.. nå hadde de nok tatt ringene mine etter tapt søksmål, og sendt meg til Gaustad. Tanken streifet meg.

Det første jeg støter på ute i friheten, er dette skiltet:

bilde-5

Og for å døyve vissheten om forestående fattigdom og grusomme gjerninger i gapet.. var det kun en ting å gjøre:

IMG_8543

Gi kroppen (E-)stoff! Fordøye raske og søte karbohydrater for å få opp endorfinnivået! Bli høy på sukker.

Jeg spiste alt, UTEN å få tannverk! Hurra! Ble bare lettere til sinns ;-)

Er du redd for tannlegen?

(Er du i overkant interessert i tematikken, kan du lese tidligere tannprat her)

Kay Bojesen apen ut av komfortsonen!

Vanligvis ser du Kaj Bojesen apen i komfortsonen sin, enten

hengende..

 eller

sittende..

Men av og til blir han tvunget til å gjøre ting som han ikke er komfortabel med, som å..

Stå på hodet

Dele rampelyset

Posere klønete med en altfor stor koffert

Ligge på gulvet, tilgjengelig for barna (Han har allerede vært på reparasjon pga. en amputert arm tidligere, så jeg kan jo skjønne ham)

Pynte seg

Lese Se og Hør (National geografic og danske interiør blader er mer hans greie)

Nå skjønte du sikkert at dette artige innlegget har en tvist.. Det var selvfølgelig for å illustrere min egen, litt mindre artige, situasjon! Om knappe to måneder, skal jeg ha skaffet meg en jobb, og snuppa skal få testet kortisolnivået i barnehagen (Hva da? Ser positivt på dette jeg!) Okei, så blir jeg helt i fra meg her vi har det trygt og godt i komfortsonen, hun og jeg og vi to. Skulle ønske vi kunne kost oss slik i mange år til.. Men så er det jo sånn at man av og til blir «tvungen» til å gjøre ting man ikke føler seg komfortabel med.

Men så blir det nok bra da.. tilslutt.

Hilsen meg og apen, hvor vi liker oss best!

Hvordan står det til med komfortsonen din, er du i den? Har du noen tips/ord som kan lette et litt vemodig, jobbsøkende morshjerte? Tvinger du Bojesen apen din ut av komfortsonen for å more deg, eller lar du ham være i fred?

LO(L)

Ja, da er det klart! Jeg som diaperdiva, tidligere frøken Norge og ikke minst statsviter, er nødt til å gjøre noe med dette verdiløse samfunnet vi lever i!! Slapp av Anniken Huitfeldt, det er først og fremst Gerd Kristiansens stilling i LO jeg er ute etter!

Som enhver blogger som har tenkt å kaste seg til ulvene ved å mene noe, var det viktig å gjøre god research. Og det første spørsmålet jeg matet Google med, var naturligvis: Har Gerd Kristiansen en god mann som gir henne kjærlighet og pleie, eller kan hennes uttalelser bunne i en slags frustrasjon? Nei, det var (litt) tull. Men det var: Har Gerd Kristiansen barn? Ingen dokumenter samsvarte med søket ditt..

Frustrert frue?

For de som faktisk har vært på jobb i dag, og gått glipp av hva Gerd har uttalt så freidig til Aftenposten..

– Man bruker morsrollen som unnskyldning for å være den som tar hovedansvar for barna hjemme. Når ammingen er over, burde det være like naturlig for far å ta ansvar som det er for mor. Vi opplever at noen menn ber om å få lov til å ta omsorg og ansvar. Det viser at vi kvinner bruker morsrollen til å hegne om et revir, sier Kristiansen.

Kall meg rar, dum, anti-feminist, lite-langtidstenkende, egoistisk, unnasluntrer, naiv, uansvarlig.. men jeg skjønner de som vil jobbe deltid. Og vurderer selv om vi kan klare en slik løsning økonomisk til høsten.

Hva kommer man til å tenke på ved livets slutt.. takk og lov for at jeg brukte livet mitt på å jobbe fulltid i 40 år! Tilfredstillende å vite at jeg var en velsignelse for samfunnet, og jobbet ræva av meg i likestillingens ånd! For ikke å snakke om at jeg inntjente maksimalt med pensjonspoeng. DET er meningen med livet det!!!

Og skal mennene være hjemme mer, må vi kanksje snakke likelønn og sånne «uviktige» saker i likestillingsdebatten. Eventuelt mangel på heltidsstillinger i helsesektoren. Eller hva sier du Gerd? Jo hun forsetter:

– Samfunnet er tilrettelagt for at hele den voksne befolkningen skal være i arbeid full tid: Vi har full barnehagedekning, SFO, heldagsskolen. Det er en årsak til det: Nemlig behovet for arbeidskraft. Man forsaker noe ved å gå i full jobb, men man er ikke på jobb mer enn 37,5 time pr. uke. Det er bare litt over ett døgn til sammen. Totalt sett har man mye tid med barna sine, sier Kristiansen.

Okei Lo-leder.. Jeg har satt opp et regnestykke til deg!

Er dette mye tid?

En uke ..                  120 t (24 x 5)

– en arbeidsuke      37, 5 t (7, 5 X 5)

=                               82, 5 t

–                                65 t (13 x 5) Det en 2 åring sover i gjennomsnitt, ila. en uke (soving kvalifiserer neppe som «tid med barna»?)

=                               17,5 t Den tiden man potensielt kan ha sammen med barnet sin en uke.

Så kjære Gerd! Hvis jeg får 17, 5 t med barna mine, og de barnehageansatte får 37,5 t.. hvem får da «totalt sett mye tid med barna»??? Dessuten er det ganske trolig at disse 17, 5 timene i uka, vil inneholde overtid, reisevei, bringing og henting i barnehagen, og andre praktiske gjøremål..

Hvilke tall er det egentlig de opererer med der oppe i toppen?

Nå skal det være sagt at jeg skjønner de som av ulike grunner jobber fulltid. MEN jeg skjønner også de som velger å jobbe redusert for å tilbringe mer tid med barna! Barna våre er små en gang, og tiden de får sammen med sine foreldre er uvurderlig! Amen.

Nei LO, den nye LO(L)-lederen bør vike Diaperdivas verdistyrte og familievennlige politikk! Jeg skal jobbe full tid (100%) for å forandre Norge, for at ALLE må få gjøre sine valg, basert på den enkeltes verdier!! Jeg skal kjempe for at alle blir behandlet med lik respekt, både deltidsansatte småbarnsmødre, og de heltidsansatte! Uansett hva de velger, skal ingen pekefinger rettes mot dem!

Dessuten skal jeg rett og slett løse hele problemet! Ved å innføre 6 timers dag!

Hva mener du om Gerds brannfakkel?

MINEFELT.. HERE I COOOOME!

Jeg hopper uti det, men er litt redd for å tråkke på noens tær, derfor nevner jeg dette egentlig bare sånn i forbifarten.. Sitter her og drar meg i håret.. Det er barnehagesøking på agendaen, og fristen er i morgen..

Kjenner jeg vil ha store problemer med å sende lillesnupp i banehagen om noen måneder.. Storesnupp var jeg hjemme med, til neste ankom (da var hun 22 mnd.)

Første dag i barnehagen.. (Og ja, det var hun som innførte trenden med neon-luer!)

Innkjøringen var lang og hard. Tårene spruta i ukesvis. Hun var to, men det var tøft nok for mammahjertet det.. Lille på ett.. I can´t really imagine..

Etter at jeg så dokumentaren som gikk på «Mitt lille land» på Tv2 nylig (som omtalte skader hos ettåringer som begynner i barnehage pga. langvarig høyt kortisol nivå), så fikk jeg ikke mere lyst til å sende henne avgårde.

Dessuten så koser jeg meg hjemme, det er ikke sånn at jeg har dette behovet for selvrealisering (Ja jeg sa faktisk det!!!) For nå er det først og fremst mor jeg er! «Men du bør jo komme deg ut i arbeidslivet, tjene samfunnet!» hører jeg samfunnet, og Anniken Huitfeldt rope. Hun sto på barrikaden med røde strømper og viftet med bh´n senest i går, og ropte at det er et tilbakeskritt å bli hjemme med barna mer enn ett år.. et tilbakeskritt for feminismen. Ja ja Anniken, så er jeg et tilbakeskritt for feminismen da..

Og sånn ser et fremskritt for feminismen ut!?

Men barna er bare små en gang, og jeg får tidsnok jobbet. Dessuten tar jeg jo et par jobber innimellom, så det er jo ikke slik at jeg melder meg helt ut!

Ser du, nå kommer jeg med unnskyldninger. Det burde jo være helt unødvendig, men jeg gjorde det med førstemann også.. «Nei, du skjønner.. vi fikk ikke barnehageplass, så jeg er hjemme med henne!» Sannheten er jo at jeg ville være hjemme med henne, det hadde alltid vært en løsning om jeg ville ut i jobb!

Jeg kommer nok til å søke, i tilfellet jeg plutselig kommer til å være kjempeklar på mirakuløst vis allikevel. Hva er dine tanker om å bli hjemme med barna i 2013? Er det et «samfunnssvik» man skal føle på samvittigheten? Hvordan gjør/gjorde dere det?

(Foto: Vossabia.no)

Kjære Marte Krogh!

Ta en fiolinist og et normativt ord (bør), hva får du da? Et unisont rasende kvinneopprør. «Hvem er du, til å si hva jeg bør?» «Lett for deg å si, som har aupair, vaskehjelp og et par milliarder på konto!» «B..ch!» «Nei, det er ikke misunnelse, eller jantelov.. det er ignoranse!» Listen er lengre en et langt vondt år!

For de som ikke har fått med seg ukas hovedoppslag, så har Marte Krogh uttalt til bladet «Mamma», at norske kvinner bør ta seg sammen og trene mer.

Altså, Marte og jeg, vi går waaay back. Vi har vært i mangt et festlig lag sammen.

Nå skal det sies at.. enten så har jeg servert henne bobler i glasset, eksklusiv mat på tallerkenen, eller hengt opp jakka hennes. Og iblant så har vi vært på visninger sammen, dvs. hun har kost seg med bobler, mens jeg har worked my ass (off) på catwalken.

Men sett bort fra det, så føler jeg at jeg og Marte har en historie sammen, og at hun derfor fortjener min støtte.

Så kjære Marte, her har jeg skrevet en støtteerklæring til deg.. oss diaperdivas imellom..

Så tilbake til meg og deg! Jeg ser på meg selv som utrolig priviligert, og er veldig fornøyd med livet mitt. Og bryr meg egentlig fint lite om hva andre synes jeg bør og ikke bør gjøre. Men jeg må få si at Marte får det til å høres litt enklere ut enn hva det er av og til. For jeg synes at det kan være umenneskelig travelt til tider, å være mamma til to, kone til en, venn, og alle andre samfunnsroller man har. Jeg får jo ikke tid til essensielle ting som soving, dusjing og spising engang! Langt mindre trening.. Det ville også vært bekymringsverdig om jeg med mine 180,5 cm og 53 kg, skulle prioritert tredemølla, fremfor noe annet. Da ville jeg knekt på midten, og barnevernet hadde tatt affære. I tillegg har jeg fremdeles bekkenløsning. Og Johanna Grønneberg for eksempel, hun tisser på seg.. Så det er ikke så enkelt for alle. Og tenk hvordan alenemødre føler om dette normative utsagnet. Totalt utilstrekkelige. Når jeg, som er gift med selveste Jack Bauer, supermann og superpappa, kan føle at hverdagen kan være litt slitsom.. For han er jo ikke alltid hjemme og hjelper til, han er jo ute og redder verden også!

Nå droppa jeg å skrive dette siste avsnittet til Marte.. for stakkars dame, hun får nok pes.

Hva synes du om uttalelsene til Marte Krogh? Blir du sinna, eller er du enig i det hun sier?