Et barn var sint på mammaen sin. Under leggetid. Det kom ikke på tale at barnet skulle legge seg. Mora ble frustrert, og amper. Barnet også. Det er da.. moren plutselig hører, fra sitt kjærkomne..
«Du er.. ROTTEN på ansiktet ditt!»
Umiddelbar stillhet. Fylte rommet der det akkurat hadde pågått en het debatt -om hvor viktig det er å få nok søvn. (Nok voksentid ble nok ikke nevnt, men mellom linjene var budskapet ikke til å misforstå)
«Øh.. hva mener du med det?» sa moren, som kjente at hun ble rød i (de rotne) kinnene.. det kunne ikke være at hun mente..
«Du er gammel!!»
Autsh! Midt i mellomgulvet.
«Du har striper…»
Knockout.
Nå skal man jo ikke utlevere barn på blogg, men altså, dette gjelder en.. en.. VELDIG perifer venninne.
Og denne.. perifere venninna mi, hun ble da litt lei seg for at barnet sa at hun ser ut som en burugle.. For det er jo fra barn og fulle man skal ha det, de andre pynter på sannheten. Da dette gikk opp for henne, gikk hun rett til mannen sin, og nevnte diverse mulige rynkefyll for ham. Han bare lo av henne.. «Hun er 3 år, hun ser på seg selv, og sammenligner seg meg deg.. og da ser du jo litt «stripete» ut…» Han trodde nok hun tulla angående mulig rynkefyll, men da han skjønte at hun faktisk mente det.. gav han henne ultimatumet: «Meg, eller rynkefyll!!»
Det var da, hun skjønte hvor dypt hun hadde sunket. Hvor langt fra land hun hadde drevet. Hvor fatalt fokuset hadde sviktet. Fra hva som betyr noe.
Hun har rynker. For hun har levd. Hun har født to barn. Hun har grått kilovis av tårer, ledd i mange år tilsammen, vært bekymret, skuffet, lei seg, glad, og lykkelig.. Og det skulle bare mangle.. at hun hadde striper, og.. var rotten -på ansiktet..
DET er faktisk noe å være stolt over det, i 2016. Å ha et ansikt som ikke lar botox og restylane.. utslette sporene av at man har levd. Livet <3
#wrinklesFTW
(Og ja, hun lille der er passe utspekulert.. ;-) )
