Vi befinner oss i den norske fjellheimen, jeg har funnet frem speilrefleksen, og så plutselig begynner jeg.. å tenkja på eit litt djupare nivå enn vanleg.. hjelpemeg, men det er vel det den fjellufta gjer med deg?!
Blir du inspirert til å gjøre ting du vanligvis ikke pleier når du får litt fjelluft i deg, som å skrive dikt eller å hoppe rundt omkring i tova tøfler?
Jeg raste inn på Meny for å få lørdagshandelen unnagjort. Jack og jentene satt og ventet i bilen utenfor. Utenfor befant det seg også en rumensk tigger. Den store snuppa lurte på..
«Har hun ikke hun ben, kan ikke hun gå?»
«Jo hun har ben, hun kan gå»
«Kan hun ta av seg lua?»
«Ja hun kan det..»
«Hvorfor går hun ikke hjem?»
«Hun har ikke noe hjem..»
«Har hun ikke hjem?!»
«Nei hun bor ikke sånn som oss.»
«Hvorfor deet?»
«Hun bor i telt..»
Etter en lang tenkepause, har ressonementet til den løsningsorienterte treåringen konkludert med at..
«Jamen da må vi bygge et hus til hun!»
Treåringen ser seg rund, peker på noen leiligheter, og foreslår at..
«Hun kan jo bo der!!»
«Men det bor folk der, så der kan hun ikke bo.»
«Jamen da må vi bygge et hus til hun!!»
«Ja det må vi visst Storesnupp!»
For å være helt ærlig… Jeg så ikke at det satt noen der og tigget, da jeg passerte henne på vei inn.
♥
Apropos hjertet hennes. Hun inviterer alle hjem på besøk. Foreldrene til barna i barnehagen, tilfeldige mennesker på Meny.. Alle er velkommen hjem til oss. Jeg står bak og nikker og smiler :-D (og håper de takker høflig nei..) Hun er åpen og direkte, som en nordlending, som en spanjol. Alle inkluderes, med en empati som jeg ikke er helt sikker på hvem hun har arvet fra.. ;-)
Er det bare jeg som synes det er litt pes at mine familiemedlemmer driver og inviterer hjem tilfeldige mennesker på butikken? Er den omsorgen og inkluderingen som barn har, noe som avtar, eller risikerer jeg å måtte huse alle romfolkene etterhvert?
..Nå skal det sies at jeg håper at du aldri mister den egenskapen det er, å være snill og god mot.. alle! Jeg har noe å lære av deg..
Bestemor hentet og fulgte jentene til barnehagen. Jeg hang ut vinduet, sterkt preget av en ambivalens til lillesnupps barnehagestart som ikke vil slippe taket.
Vi vinker, jeg prøver å smile, vi sier «hadet» og «snakkes».
Så snur storesnupp seg, hun er allerede langt oppe i bakken (en som var råklar for barnehagen hvertfall!) Hun titter opp på meg med store øyne.. «Mamma!»
«AI!» sier hun og peker på seg selv..
Så prøver hun å forme et hjerte, pekerfingrene bøyer hun ikke, så det blir et ganske så pæreformet hjerte.. «LAV!»
Med et strålende smil, peker hun på meg som nesten faller ut av vinduet, og avslutter .. «LU!!»
Da dånte jeg.
Det er dattera si det, som vet å gi mamma hjertemedisin når det trengs som mest!
Ai lav lu tu, du som holder hjertet mitt <3
(Foto: Baard Lunde, Kamille Mor & Barn)
Når vi la oss i går, sa min mannemann Jack noe mykt!!! (I forkortet versjon): «Vet du, når jeg tenker på deg og jentene våre, så blir jeg overveldet av en enorm lykkefølelse!» (Sorry Jack for kringkasting.. men det er jo kjempemacho med softe ord..!;-)) Og jeg er helt enig i det han sier.. (ja, for tro meg, det er ikke alltid enighet er en selvfølge i familien Sterkemeninger..)
Selv om dagene er travle med sterke meninger, og de går i bleieskift, bleieslutt, uten-bleie-på-bleieuhell, med-bleie-på-bleieuhell, bleiekjøp, bleievalg, bleiekast, bleiesnakk, og alt som har med bleiebarn å gjøre generelt.. Så kjenner jeg en dyp takknemlighet, og en ubeskrivelig glede over å ha en familie! En familie man elsker og er elsket av, betingelsesløst! Just wow!
Søndag er familiedag hos Bauers, så derfor slutter jeg å skrive umiddelba..
Det er kjærlighetens dag, og da benytter jeg selvfølgelig anledningen til å være litt klissjete. Det er ingen hemmelighet at jeg elsker kort! Og quotes! Ikke i Aune Sand stil.. men i Hollywood stil! Og hva er vel mer romantisk enn et nydelig kort med et fin quote på? (Nei Jack, jeg har ingen forventninger.. vel.. de er i tilfellet ganske lave)
So, if you need a quote or a good saying for your beloveds valentine card today, here are..
I’m scared of walking out of this room and never feeling the rest of my whole life the way I feel when I’m with you.
~Baby, Dirty Dancing
This kind of certainty comes but once in a lifetime.
~Robert James Waller, The Bridges of Madison County
I love that you get cold when it is 71 degrees out. I love that it takes you an hour and a half to order a sandwich. I love that you get a little crinkle in your nose when you’re looking at me like I’m nuts. I love that after I spend a day with you, I can still smell your perfume on my clothes. And I love that you are the last person I want to talk to before I go to sleep at night..when you realize you want to spend the rest of your life with somebody, you want the rest of your life to start as soon as possible.
~Billy Crystal, When Harry Met Sally
I would rather spend one lifetime with you – than face all the ages of this world alone.
~J.R.R Tolkien, Lord Of The Rings
So it’s not gonna be easy. It’s gonna be really hard. We’re gonna have to work at this every day, but I want to do that because I want you. I want all of you, forever, you and me, every day…
~Nicholas Sparks, The Notebook
Take love, multiply it by infinity and take it to the depths of forever.. and you still have only a glimpse of how I feel for you.
~Brad Pitt, Meet Joe Black
I love you. I am who I am because of you. You are every reason, every hope, and every dream I’ve ever had, and no matter what happens to us in the future, everyday we are together is the greatest day of my life. I will always be yours.
~Nicholas Sparks, The Notebook
I would rather have had one breath of her hair, one kiss from her mouth, one touch of her hand, than eternity without it.
~Jack Bauer, Diaperdivadiary
Har du en favoritt quote, sleng den gjerne inn i kommentarfeltet under! Så er jeg jo veldig nysgjerrig.. på hvordan du skal feire Valentines?? :-)
Pynter bloggen min med Dorothy Law Noltes ord, på en fin liten poster her på morgenkvisten..
#WORDSTOLIVEBY
(Poster fra Etsy)
Kan du som mamma kategoriseres, settes i bås? Enten er du en sånn mamma, eller en sånn mamma? Og kan man være altfor noe? Altfor snill, for streng, for hysterisk, for ubekymret, for kontrollerende, for ettergivende.. Spør du meg, er det å være mamma, et underfundig og sammensatt fenomen. Jeg kom over en artikkel om nettopp dette, i bladet Mamma. Og sånn kategoriseres de ulike mammatypene:
KONTROLLMAMMA: Hun er sjefen på hjemmebane, og har full kontroll på når neste FAU-møte er..
HAR SVARET PÅ ALT-MAMMA: Dette er den beste mammaen å kjenne. For ikke bare tar hun vare på egne unger på en formidabel måte, men hun er den alle ringer..
LITT SKJØRE NERVER-MAMMA: Denne mammaen bekymrer seg over det meste. Ikke bare sykdom, men om det er for kaldt til å ha på bare ull (kanskje må hun ta på et lag med fleece også før de forlater hjemmets trygge vegger) og hva de skal ha til middag..
KAOSMAMMA: I dette hjemmet går det over stokk og stein. Her får livlige unger beholde et kaotisk aktivitetsnivå..
AVSLAPPET-MAMMA: Med et avslappet forhold til det meste, være seg rot, sykdom eller morgenrutiner. «Ta de sokkene du vil du, Oscar!»..
POLITISK KORREKT-MAMMA: Allerede før hun ble gravid, visste hun akkurat hvordan hun skulle oppdra sine barn. Hun har klare visjoner om hva som er rett i hvilke situasjoner, og selv om hun ikke prøver å prakke på deg sitt oppdragersyn..
POLITISK KORREKT-MAMMA2: Hun ønsker å være som mammaen over, men er kjent for å stikke til poden en kjeks i butikken under et raserianfall à la treårstrass..
FEMTITALLSMAMMA: Alt var så mye bedre før. Dette er hovedprinsippet til denne kvinnen. Hun jobber selvfølgelig ikke fulltid, hun har masser av tid til ungene. Og hun baker..
LETTVINT-MAMMA: Går for de enkle løsningene. Selv om det koster. Hun har alt av utstyr som gjør hverdagen lettere, og legger ikke skjul på det. Og hun gir deg gjerne råd om siste nyvinning!..
FÅR TIL ALT-MAMMA: En du beundrer, men også hater litt. Hun har et plettfritt hjem, veloppdragne unger, gjør det bra på jobb og trener..
STREKKER IKKE TIL-MAMMA: Finnes det mange av. Som har store planer om å sette opp ny lekehylle på veslas rom etter endt jobbdag, men kjenner allerede på toget hjem at Ikea er altfor ambisiøst, og synes at det å lage middag på en dag som denne er en bragd god nok..
Jeg føler at jeg hopper fra rolle til rolle, det kommer helt an på dagen og eventuell situasjon. Jeg liker egentlig ikke å bli satt i bås jeg. Og spesielt ikke når det kommer til mammarollen, meg som mor.
Og det er ikke bare magasiner som har mye meninger, når det gjelder mammarollen. Nei, Hvermannsen har også veldig god greie på hvordan den ideelle mammaen skal være. Før jeg fikk barn selv, mente jeg.. som nevnt i et tidligere innlegg, veldig mye om det meste! Men etter å møtt meg selv i døra for n´te gang (et eksempel her), har jeg blitt mye rundere i kantene. Syns jeg sjøl!
Hva mener du? Hvilken type mamma er du, kan du plasseres i disse båsene?
ELSKER SITT BARN-MAMMA!
Samme hvilken type mamma du er, så er det en fellesnevner for dem alle. En ubeskrivelig kjærlighet til barna sine. Det illustreres i denne vakre fortellingen. Så for de som ikke har lest dette av Zuna før..
Vi sitter og spiser lunsj en dag, da min datter plutselig sier at hun og hennes mann vurderer «å starte en familie». «Vi holder på med en spørreundersøkelse,» sier hun, halvveis spøkefullt. «Synes du vi skulle hatt en baby?»
«Det vil forandre livet deres,» sier jeg forsiktig og med et nøytralt tonefall. «Jeg vet,» sier hun, «slutt på å sove lenge i helgene, slutt på spontane ferieturer?»
Men det var ikke det jeg mente i det hele tatt. Jeg ser på min datter, prøver å finne ut hva jeg skal si til henne. Jeg vil hun skulle vite noe hun aldri vil lære på noe svangerskapskurs.
Jeg vil fortelle henne at de fysiske sårene fra en barnefødsel vil gro, men at å bli mor, vil gi henne et emosjonelt sår, så kraftig, at det for alltid vil gjøre henne sårbar.
Jeg vurderer å advare henne om at hun aldri mer vil kunne lese en avis uten å spørre seg selv, «Hva om det hadde vært MITT barn?» At hvert eneste flykræsj, enhver husbrann vil plage henne. At hver gang hun ser bilder av sultende barn, vil hun lure på om noe kan være mer grusomt enn å se sitt barn dø.
Jeg ser på hennes nøye manikyrerte negler og moteriktige antrekk og tenker at uansett hvor sofistikert hun er, vil det å bli mor redusere henne til det primitive nivået hvor en bjørnemor beskytter sin bjørneunge. At et påtrengede rop ?Mamma!? vil få henne til å slippe en sufflé eller hennes fineste krystall uten et øyeblikks nøling.
Jeg føler at jeg bør advare henne om at uansett hvor mange år hun har investert i sin karriere, vil hun bli profesjonelt avsporet til morsrollen. Hun vil kanskje ta i bruk barnehage eller dagmamma, men en dag vil hun gå inn til et viktig møte og ikke kunne slutte å tenke på den søte lukten av barnet sitt. Hun må bruke all den selvdisiplin hun kan oppdrive for ikke å skynde seg hjem, bare for å forsikre seg om at babyen hennes er ok.
Jeg vil at min datter skal vite at hverdagslige avgjørelser ikke lenger vil være rutine. At en fem år gammel gutts ønske om å bruke herretoalettet fremfor dametoalettet hos McDonald’s vil utgjøre et kjempedilemma. At akkurat der, midt i skramlende brett og hylende unger, vil ting som uavhengighet og kjønnsidentitet bli veid mot den muligheten at en barnemishandler kan lure inne på toalettet. Uansett hvor god hun er til å ta avgjørelser på kontoret, vil hun konstant sette spørsmål ved sin evne til å være mor.
Når jeg ser på min attraktive datter, vil jeg forsikre henne om at hun etterhvert vil kunne ta av de ekstra svangerskapskiloene, men hun vil aldri føle seg som den samme som før. At hennes livsstil, som nå er så viktig, vil ha mindre verdi for henne med en gang hun får barn. At hun ville ofret seg selv umiddelbart, for å redde sitt avkom, men at hun også vil håpe på enda flere år, ikke for å oppnå sine egne drømmer, men for å kunne se sitt barn oppnå deres.
Jeg vil at hun skal vite at et keisersnitt-arr eller et skinnende strekkmerke vil bli et hederstegn. Min datters forhold til hennes mann vil endres, men ikke på den måten hun tror. Jeg skulle ønske hun kunne forstå hvor mye du elsker en mann som forsiktig puddrer en barnerumpe eller som aldri nøler med å leke med sitt barn. Jeg synes hun bør få vite at hun vil forelske seg i ham igjen av årsaker hun nå ville synes er veldig uromantiske.
Jeg skulle ønske min datter kunne fornemme det bånd hun vil kjenne med kvinner som opp gjennom historien har forsøkt å stoppe krig, fordommer og fyllekjøring. Jeg vil beskrive for min datter den gleden det er å se ditt barn lære seg å sykle. Jeg vil fortelle henne om den inderlige latteren fra en baby som rører ved den myke pelsen til en hund eller en katt for første gang. Jeg vil at hun skal kunne kjenne den gleden som er så virkelig at den faktisk gjør vondt.
Min datters spørrende uttrykk får meg til å forstå at øynene mine er fulle av tårer. «Du vil aldri angre på det, » sier jeg til slutt. Så strekker jeg hånden over bordet og klemmer min datters hånd og sier en stille bønn for henne og for meg selv og for alle dødelige kvinner som snubler på deres vei inn i dette vakreste av alle kall. Det er fantastisk å være mamma..
Hjertet mitt <3
(Foto: Baard Lunde for Kamille mor & barn, Freedigitalphotos.net)
3 av 5 søsken
Jeg elsker å ha en stor søskenflokk. Drømmen min er å kunne få mange barn selv også! Jeg lurer på om det kan være en sammenheng mellom det å ha mange søsken, og det å ønske seg mange barn. Og vice versa. Hva tror du?
Brothers and sisters are as close as hands and feet.
~Vietnamese Proverb
A sibling may be the keeper of one’s identity, the only person with the keys to one’s unfettered, more fundamental self.
~Marian Sandmaier
Our siblings push buttons that cast us in roles we felt sure we had let go of long ago – the baby, the peacekeeper, the caretaker, the avoider…. It doesn’t seem to matter how much time has elapsed or how far we’ve traveled.
~Jane Mersky Leder
To the outside world we all grow old. But not to brothers and sisters. We know each other as we always were. We know each other’s hearts. We share private family jokes. We remember family feuds and secrets, family griefs and joys. We live outside the touch of time.
~Clara Ortega
