Jeg er bare to og et halvt, men det betyr ikke at jeg ikke vet hva jeg vil! Jeg er nemlig i selvstendighetsalderen (det som så upedagogisk heter trass..) Jeg er en ekstremt aktiv, glad og oppvakt jente. Jeg vet ikke hva jantelov er enda ser du, så jeg vil til og med påstå at jeg er morsom og at speilbildet mitt er helt upåklagelig! Mine interesser (sofistikerte sådan) er teater og opera, det er bestemor og bestefar som gir meg det jeg trenger av kulturell stimulans! (Hallo, jeg er Frognerbarn!) Jeg danser og underholder forøvrig mye på hjemmebane også, da går det mye i ballett må vite (og noe freestyle og Gangnam style..) Og, jeg foretrekker alles fulle oppmerksomhet! «Se, se på meg!! IKKE snakke nååå!!!»

I går kveld satt jeg og beundret ballerinaen i smykkeskrinet mitt.. Jeg drømmer om å danse sånn en dag, i operaen!

Uansett hva snuppas drømmer vil by på av stabilitet eller forandring, av innhold, og av intensitet.. Så er jeg veldig bestemt på, uavhengig av min egen subjektivitet, å støtte henne 120%!! Og nåde den som tør å sette kjepper i drømmehjulene hennes!! Det være.. ballerina, modell, statsminister, heismontør, lege, musiker, bonde, børsmegler, prest, vekter, brannmann, avisbud, fisker, blogger, til og med NAV-ansatt..

Og fortelle henne at, så lenge hun har tro på seg selv, så er ALT mulig!

Syns du som er en mer erfaren mor enn meg, at det er vanskelig å støtte dine barns drømmer fullt ut? Syns du at foreldre skal kunne ha en innvirkning på barnas veivalg? Hvis DU kunne velge hva ditt barn skulle bli, hva hadde du valgt?