Som enhver blogger, med respekt for seg selv, sto jeg i speilet med telefonen og tok bilde av meg selv. For det begynte veldig bloggbart, med #for #en #deilig #morgen på Instagram.
#klar #for #utdrikningslag #juhuuuujabbadabbaduuuutjooheihurramegrundtjippiiiiii
Og dagens outfit:
Lue FWSS, Jakke DENHAM, Bukse BIKBOK, Sko NIKE Hånd MALPLASSERT Baby IBAKGRUNN
og et forestående utdrikningslag som skulle utgjøre hovedoverskriften på dagens innlegg. Med superlativer foran. Og det skulle være crazie bilder og historier fra morgen til kveld.
Alle elementer for å skryte av hvor fantastisk dagen hadde vært, og livet generelt er, var på plass.
For å ikke snakke om hvordan mor gledet seg til å komme ut blant folk, etter å ha hatt utelukkende sosial omgang med barnehagebasselusker og virus den siste tiden. Lite stimulerende.
Lillesøster måtte bli med, men hun skulle sove stort sett hele tiden. Til en forandring.
Det skal sies at jeg våkna, med skallebank av en annen verden. Lurer litt på om legen kan ha stilt feil diagnose jeg altså.. For den Rhinoxen… ubrukelig. Det er muligens noe mer alvorlig tenker jeg da, så sjansen er stor for at jeg må ta meg en tur til legen igjen. Trøste og bære.
At det regnet, det skulle jeg utelate selvfølgelig. Også at vi var altfor forsinket. Lillesøster skrek, storesøster ville ikke, mannen.. ja han var faktisk ganske medgjørlig. Syns det var godt for mor da vettu, at hu skulle få komme seg ut litt. Leve litt.
Sånn skulle det ikke gå. Mens de andre red på okser, lo og hadde det forferdelig gøy.. betraktet vi utdrikningslaget og dets bride2be, på god avstand for å ikke forstyrre moroa.
Her sover snuppa, og jeg har «me-time». I 5 minutt!
Skriking, grining, byssing og bæring. ALT for å roe. En unge som ikke kan roes.
Vi matte kaste inn håndkle. Så sliten kan jeg ikke huske å ha vært siden Cooper-testen på videregående. Finnes den enda btw? Og nok en gang kunne jeg konstantere at.. det å ha kidden med overalt, og å ikke gi avkall på selvstendighet og sosialisering , det er en illusjon man lager seg før man sitter der med realiteten i fanget.
Og sånn gikk no dagan.
Lillesøster liker seg best hjemme, med støvsugeren på. Og det gjør hu mor også. For now.
