Det var en gang på 80-tallet at en spent liten jente sto klar med ny ransel (og nyklipt pannelugg..) for å trippe avgårde til den aller første skoledagen. Husker jeg følte meg skikkelig stilig i den hvite jakka!

Anes det en litt skrekkblandet fryd..?

Jeg har vel knapt vært så.. spent, og stolt, og vemodig, og kjent på den skrekkblandede fryden -siden den dagen da de bildene du nettopp så -ble tatt.. som jeg gjorde på Storesøsters første skoledag!

(Angående sensuren.. Jack motsetter seg dessverre fremdeles publisering av sitt ansikt på bloggen. Den kry førsteklassingen kan (de spesielt interesserte av) dere se et bedre bilde av på min private instagram-profil)

Altså.. klump i halsen-øyeblikkene sto i kø.

Så tenkte man på tiden, hvor fort den flyr og sånn. Lille jenta vår som plutselig var blitt stor.. Hun ble jo nettopp født..

Og nå står hun her med ny ransel, og føler seg stilig i klærne.. Klar for livet.

Og rektor ønsker henne velkommen dit..

Da var det bare å sette på solbrillene.

Og så fløy tankene tilbake til, når en sto der selv.. det var jo ikke så lenge siden det heller… og mormor sang: Da klokken klang, så fort vi sprang, og ingen sto igjen og hang. Men glad og lett og rank og rett, vi var på plass med ett. Ingen kunne synge den muntre Margrethe Munthe sangen mer entusiastisk enn henne. Jeg hadde jo selvfølgelig håpet at vår nye hverdag skulle være preget av den samme tonen, entusiasmen og gode stemningen. At jeg kunne ta med meg noe fra min egen barndom og gi det videre.. Det har jeg gjort, har bare måttet skrive den om bittelitt.. Da klokken klang så fort jeg sprang, men alle sto igjen og hang.. «TA PÅ DEG KLÆR!» «PUSS TENNA PENT!» «NÅ KOMMER VI FOR SENT!!!»

2016 vant definitivt stress-prisen, men vi gjør nå det beste ut av det da. Og til tross for at det er andre tider -høytideligheten og spenningen i en skolestart er den samme! Både som barn, og som forelder til barn..

Lurer på hva hun vil blogge om, om 30 år.. når hun husker tilbake til sin første skoledag? Spenningen, Margrethe Munthe, skrekkblandet fryd, kjolen med blader, brosjen, ranselen, de stressede foreldrene som kom løpende fra jobb, nye venner, læreren, rektoren, den røde løperen, klasserommet, lukten, stemningen..?

Jeg håper bare hun vil huske hvor sprekkferdig stolte vi var av henne. Og om hun ikke husker, så vil hun vite det.. den dagen hun står der med sin førsteklassing selv <3