Det var da voldsomt så opptatt jeg var blitt av sannhet og ærlighet da.. Hjelpes!
Det følgende finner sted på Zone 5 Studios før photoshooten i går:
Hvordan blir den nakne sannheten..
..til dette?
Yes I am!
Jo enkelt..
Maling og sparkel.
Klar for jobbing!
Den påkledde usannheten!
Hva møter du omverdenen med, den nakne sannheten, eller en påkledd usannhet?
Dere husker kanskje den photoshooten jeg gjorde, som var et samarbeid mellom Team models og Holzweiler agenturer? Modellbyrået og modellmammaen vår, Eivor Øvrebø, har nemlig 50 års jubileum i år!! Hipp hipp! Og i går var det i den anledning, duket for en stor utstilling på Lysaker brygge! På veggene hang bilder av landets mest suksessrike modeller gjennom tidene.. Og resultatet var overveldende.. vakkert! Det var en ære å få henge der..
Det var brygge, bobler, bilder og blide modisser så langt øyet rakk! Det var en helt usedvanlig laidback og sprudlende god stemning!! Jeg kosa meg altså så utrolig mye! Så mye at jeg ikke fikk tatt bilder å vise dere.. Men her er et par:
Fantastiske Marianne, booker og venn!
Verdens beste bergenser!
Jeg hadde pumpa, styrt, stelt og ordna.. Var så nervøs for at det ikke kom til å gå bra.. lillesnupp hadde nemlig ikke sovet godt de siste nettene, tenner. Jeg var hjemme 2300.. Tidlig sier du? Lenge sier jeg.. da var jeg sikker på at det var full krise! Men det var tyst, flaskene sto urørt, snuppa vekka meg ikke før 06.30!! Da var det spreng i melkeprodusentene, for å si det fint! Hva skjer med at den første dagen pappa tar over, så går alt smud, hun sover hele natten, tennene er no problemos.. ikke er hun tørst heller??! Kanskje det er en begynnelse på nye tider!
(Foto: Truls Qvale)
HURRA!!! Dagen er kommet, og jeg puster ut. PUHHHH! Time for.. chillaxing day!!
De siste dagene tok på både psykisk og fysisk. Har hatt overnattingsgjester de to siste nettene, en Belieber og en mamma. De har jeg nesten ikke har sett snurten til. For jeg måtte jobbe i går, og jeg kunne jo ikke si nei til å jobbe for jeg skulle på Justin Bieber konsert? Da hadde noen ringt Gaustad. Så da måtte jeg selge billettene. Ja, det var jo ikke det verste da. Det verste var, at selv om jeg poserte som en Duracell kanin på Redbull, på shooten igår, så tok det.. 10 timer! TI TIMER! Jeg ødela nesten siste blusen med brystspreng! (Var det too much information?.. Jaja, vi kjenner hverandre nå!;-)) Jeg og bekkenløsningen SPRANG hjem! Smart. Noe bare en modell kunne gjøre. Eller en mamma med brystspreng og intense babyabstinenser.
Dere skal selvfølgelig få være med backstage på photoshooten, men en god historie trenger flere bilder! Så mens jeg venter på flere bilder.. her er noen smakebiter fra Instagram. Og følg meg gjerne @stinekahl
Hva mener du.. lange ben? Bare fordi jeg fletter dem?
Min dyktige kollega Nikolai rocker Blue steel!
Nå skal jeg gjøre oss klar til barnevognteateret! Hvor det viste seg at jeg hadde vunnet to, og ikke en billett! Så da blir det skikkelig kvalitetstid for 3/4 deler av familien Bauer!
Deilig med sånne ingenting-fore-bare-kosemose-kvalitetstid-dager! Er du ikke enig?
Ønsker deg en vidunderlig chillaxing, eventuelt en vidunderlig hektisk dag!
Forord: Denne uken arrangeres det moteuke på Diaperdivadiary. Jeg tar på meg en motebloggers metaforer og retorikkbruk, og blogger i vei om mote og alt som hører med. Så stay tuned vakreste vakre cupcakes!
Fredagens photoshoot var et spennende samarbeid mellom Team modeller og Holzweiler Agenturer, som jeg ikke kan si så mye mer om nå. Her er en aldri så liten sneak peak behind the scenes!
[slideshow gallery_id="2"]Med manuell vindmaskin og Thomas Qvale bak kameraet, kan det jo ikke bli feil, så det blir gøy å se resultatet
Working it Carola style!
Modeller får også brystspreng :-O
Nå var helgen vår, som kjent, preget av sorg i heimen.. Men da er det jo bare å prøve å muntre seg selv litt opp, og starte friskt med blanke ark og fargestifter tell! Her illustrert med en frisk og fargerik moteserie, for den moteinteresserte, eller bare fargeglade.. den estetiske.. eventuelt eksentriske.. for enhver smak da!
Har DERE hatt en fin helg? Blåmandag eller annenfarge mandag.. Make it a good one <3
“The way I see it, if you want the rainbow, you gotta put up with the rain!” -Dolly Parton
«The way I also see it» -Diaperdiva
Se på denne kulheten av en kunst! Bildet er trykket på aluminium, og det er kjempestilig! Jeg så egentlig for meg perforert aluminium, men det glemte jeg visst å bestille.. ;-) Da får lyset som lampen gir, duge som perforering i stedet!
Jeg anbefaler varmt å teste ut dette, for de som vil ha en litt annerledes og iøyefallende artsy piecy on the wally!
Jeg har bare en ting å si. I heart Ikea. When I´m not there.. Nå er alt på plass, og jeg er strålende fornøyd. En liten cliffhanger fra skrytehylla inntil videre..
Kan lykke kjøpes? Nei, men den kan fås! Hva jeg mener med det?
Det ligger i menneskets natur å ha et spesielt forhold til freebies. Det spiller ingen rolle om det som er gratis, er totalt verdiløst og nytteløst.. “Det var jo gratis!!!!”
Og sier du noe annet, tror jeg deg ikke. Har du for eksempel ikke opplevd følgende: Noe deles ut i Bogstadveien, og i stedet for å ta en omvei som du ville gjort om noen skulle selge deg noe, eller gi deg en lapp.. gått strake veien bort med forventning om en gratishet som vil rettferdiggjøre de dyre skoa du nettopp har kjøpt på Acne!?
Jeg er den første til å innrømme min svakhet for goodiebags og gratis ting. Se bare på dette som jeg karra til meg før lillesnuppa ble født:
Baby freebies <3
Nå til dags kan man ikke arrangere et event av noe slag, uten å friste med en eksklusiv goodiebag! Den er trekkplaster for mange, inkludert undertegnede.. ;-) Jeg har jo i mange år, ikke brukt en eneste krone på sminke og hårprodukter, da lageret er fullt bare av å gå på fester, eventer og visninger. Er det rart vi elsker disse godteriposene?
Elle festen er kjent for å ha de beste eventene, gjestene og goodiebagene!!
Lykkelige modeller viser frem den nyeste goodiebagen.
I fare for å høres unormalt grisk ut, holder jeg igjen informasjon om hvor mange studentpakker jeg har klart å få fingrene i på en dag.
For grisk, det er jeg ikke altså.. Jeg spør aldri om jeg kan ta en ekstra goodiebag, til søstera mi, kusina, svigerinna og mora til svigerinna.. som ikke kunne komme. Jeg går derifra med en! (max to!)
Og se, hva jeg fikk i posten! Kan det bli bedre? Jeg kan jeg sitte i sofaen, uten å stæsje og sosialisere meg, og likevel få goodiebags?
Lykke i en pose!
Hva er det som gjør at vi er så glade i freebies? Og hvorfor blir vi så glade av det? Vi kunne jo bare kjøpt det samme selv.. men hvorfor gir det ikke den samme gleden.
Kanskje det er en nostalgi rundt det.. hvem husker ikke barndommens forundringspakker? Jeg husker at jeg alltid håpet at det var sminke eller øredobber oppi..
Tør du innrømme at du er glad i freebies? Hva er den beste goodiebagen du har fått? Hva er det i den ultimate forundringspakken din, som barn eller som voksen?
Nok en vellykket goodiebag jakt!
(Foto: Jessie Poon)
Som jeg savner denne fine gjengen..
Siden confessions er Diaperdivadiary sin greie, så kommer det en her. Det er fredag, det er helg, det er CONFESSIONTIIIIIME!!!!!
Om du leste mitt forrige innlegg, så tenkte du at jeg virker som et temmelig oppegående og samfunnsengasjert menneske!? Til tross for at jeg har vært modell hele halve livet mitt liksom.. Hvertfall relativt oppegående og..!? Nei, ikke?
Jaja. Det jeg nå skal fortelle, viser at det har vært verre tider..
Du spør, er modeller dumme? Blir de dumme av at jobben er lite stimulerende for topplokket, eller blir de modeller fordi de er dumme? Hmm.. Jeg forsto ikke spørsmålet.. kan noen andre svare?!
Dum modell? Noen som vet hvor vanskelig det er.. å stå og kysse i mange timer, mens skjørtet og håret må fly sånn og sånn, mens man fryser og skal sørge for å se bra ut i hele prosessen??
Det du skal vite om meg, nå som vi begynner å bli litt kjent. Det er at jeg faktisk er statsviter! Og hvordan det kan ha seg?
Det var en gang.. i Milan..
Det var masse folk til stede, de pratet, lo og gestikulerte. Som italienere gjør. Det var mye: ”Si si certo, mi piache.. bla-bla.. Nooo non è vero, stai scherzando?? È cosi!!! bla-bla.. CHE GUEVARA! bla-bla..”
Jeg bestemte meg for å ta del i den engasjerte samtalen, for å virke litt oppegående da vet du. Men også for å vise hvor god jeg var blitt til å forstå italiensk!!
«Who is this Che Guevara????»
Stillhet.
Silenzio.
Alle så på meg.
Så da når jeg hadde fått all oppmerksomheten, fortsatte jeg fornøyd.. ”Is it a football player or something??!”
Noe sånt så jeg for meg. Er ikke likheten mellom Paolo og Che slående? Så jeg var jo ikke helt bak mål.. hehe!
Fremdeles fornøyd med bidraget til samtalen.
Så begynte den.
Latteren.
De lo. Og lo. Og lo. De lo fremdeles. Og så lo de videre.
Det var den dagen jeg bestemte meg for å studere politikk. Bestemte meg for å få schwung på hjernecellene igjen. Bli smart!!! Jeg lærte meg også å holde kjeft når jeg ikke har peiling på hva det snakkes om. Nei, det er vel ikke helt sant da men.. det passet så godt inn i avsnittet.
Jeg vil legge til, at jeg nå vet alt om Mr. Che Guevara, ja, at han hadde astma for eksempel.. det visste du ikke!! Og at han ser sånn ut, uten lue og rød bakgrunn:
Det var kanskje ikke så lurt av meg å komme med en bekjennelse av en sådan karakter når jeg tenker meg om.. Heller litt dumt.. Betyr det at…??
