«Når vi får barn, skal vi ha datenight en gang i uka! For det er kjempeviktig for forholdet! Ja det skal vi, og det meeeener jeg!!» -Oss, før vi fikk barn

Tre år etterpå..

Jeg har ikke vært borte fra hjemmet en eneste kveld på 10 måneder.. Dvs. begge ungene har brukt meg som smokk, og ikke vært noe fæn av flaske.. Så det er vel heller riktig å si.. ikke vært borte på cirka årevis!

Men i dag skal jeg altså rive denne minste ungen av puppen, deretter riste den fra beina mine, for så å gå med bestemte steg mot utgangsdøra! Med min kjære!

Mental forberedelse for å hindre svake øyeblikk og risiko for å ikke klare å gjennomføre, pågår as we speak!

Det er nemlig på sin plass at vi skal på date, for vi holder på på bli litt smågale begge to.. For slik ser nemlig foreldre som ikke har hatt alenetid på 10 måneder ut!

Jeg får ukontrollerte muskelsammentrekninger, for ikke å snakke om Jack stakkars.. han klarer jo ikke å se i kamera engang.

Hva er det så som klarer å lokke Bauers ut på date? Som gjør at de kan risikere den grusomme tilstanden for en forelder, at barna.. gråter litt!! når de ikke er til stede!?

Allsang!

Jupp, vi skal synge «WHOOAH WE´RE HALF WAY THERE, LIVIN´ ON A PRAYER. TAKE MY HAND AND WE´LL MAKE IT -I SWEAR. LIVIN´ ON A PRAYER!!!» sammen med 20 000 andre! Og selvfølgelig sammen med denne karen:

Grepa kar!

«Når barna bare blir litt større, skal vi ha datenight en gang i uka! For det er kjempeviktig for forholdet! Ja det skal vi, og det meeeener jeg!!» -Oss, nå

Og Jack, når det gjelder dating: We´re half way there! We´ll make it I swear! Vi skal daté til vi blir skrullete, gamle og grå, men tenk, da har vi en skokk med barne,- og oldebarn å passe på! Så dette kjøret akkurat nå.. er totally worth it! ;-)

Hvordan står det til med stevnemøte-rutinene hos dere?