Tag Archives: Mammaliv

Barnehagefri er ikke feri

by

Er det mulig? At dagene skal bare fly så fort av sted.. at jeg ikke får gjort noe som helst fornuftig!? Blogge og sånt tenker jeg da først og fremst på.. ;-)

Jeg tenkte å gi «en siden sist» rapport, sånn at dere skjønner at jeg faktisk lever (om ikke akkurat i beste velgående.. så eksisterer jeg hvertfall #barnehagefri #Jackworking #pustogpes #somjegtrengerenferiiiiii)

Først og fremst vil jeg bare si, at minstejenta også… klatrer som en jente!!

IMG_5902

Skulle vel innerst inne ønske at de jentene kunne være litt mer skeptiske…. Hvor ble mine gener av?

Og som jenter også gjør.. har vi lakket neglene, og tatt tå-selfies.

IMG_5915

Jeg har trasket rundt med tvillingvogna på jakt etter skygger (ja jeg vet det ikke er love å klage.. men når du skal kjøre rundt på en TFK tvillingvogn hvis uant vekt + 12,4 + 14, 2 i.. TRETTI GRADEEEER!!!! Da ER det faktisk lov å klage!)

Så har vi piknikker…

IMG_5973

De varer i 5 minutt, for da prøver den ene å stikke av. Og siden vi har litt dårlig erfaring med det å stikke av… så er.. opp i vogna og trille videre (i TRETTI GRADER!!!!) det eneste alternativet.

Men på lørdag, da hadde vi en skikkelig hyggelig familie-dag.. vi sto på Vestkanttorget og solgte klær! Jack hadde solgt veskene mine som jeg kjøpte for over tusingen i Marokko.. til 50 kroner stykk….. Dette mens jeg fikk ungene til å sove, sånn at vi kunne ha en hyggelig stund sammen bare jeg og han..

-FEMTI KRONEEEER!??? VET DU HVA JEG BETALTE FOR DEM?!

-Over tusen kroner? Du ble lurt…

-Hei, jeg pruta dem ned fra 5000!!!

-Du ble lurt!

(Ja for han har aldri blitt lurt hehe.. Har du ikke lest om da Jack kjøpte sykkel til meg.. kan du ta en titt her.)

IMG_5860

Hos Bauers blir du hvertfall ikke lurt!

Og så har vi grillet!

IMG_5885

Og spist masse bær!

IMG_5925

Hva har du gjort siden sist? Er det barnehagefri? Har du reist på feri? Syns du (selv om det ikke er lov å klage på været) at det kan bli litt altfor varmt…? Hvertfall om du drasser alene på en tvillingvogn i en hel uke.. alene.. nei?! Ikke?

Marerittet

by

Sola sto høyt på himmelen, det var entusiastiske badehyl og bare glede å ane rundt poolen på Sunwings resort i går ettermiddag.

Men den idyllen brast så brutalt som den bare kunne, på et tiendedels sekund!

Jeg satt på solsenga og pratet med noen venner, da Jack og Storesøster gikk for å finne is. Lillesøster trasket etter. Etter et par minutter var de tilbake. «Hvor er Lillesøster?» spurte jeg. Jeg hadde jo akkurat sett henne der hun sto like ved siden av dem, og antok med stor selvfølge at han så henne han også.. «Hun er ikke med meg…»

Hva??! Jeg spurtet bort dit jeg så henne sist, lette og ropte. Ingen Lillesøster. Sprang rundt i området, men hun var ikke noe sted. Hun var borte.

Panikken grep meg, og så til de grader. Jeg ble hysterisk. Tenkte verste tenkelige scenarioer. Reisefølget vårt og alle rundt oss begynte å lete, de banket på dører og sprang ned til stranden. Alle var utrolig hjelpsomme. «Hvordan ser hun ut?» «Hva har hun på seg?» «Hvor gammel er hun?» Jeg klarte knapt å svare, jeg var i den situasjonen jeg håpet at jeg ALDRI ville komme i…. Den følelsen jeg hadde, den desperasjonen.. var så vond at jeg vurderte å slå hodet i en vegg for å slippe å være tilstede i situasjonen. Men jeg måtte jo lete. Måtte prøve å holde hodet kaldt.

«Hun er ikke i bassengene» ropte ukjente, mens de løp rundt de også.

Det kom en pappa bort til meg, som hadde opplevd det samme med deres datter. «Sjekk lekeplassene, og lekebutikken!» Aldri i livet om hun ville ha kommet seg så langt tenkte jeg, og stedet er jo fullt av store trapper som hun ville hatt problemer med å manøvrere! Jeg løp opp til lekebutikken, ingen snart toåring, med rosa kjole der.. Jeg hyperventilerte, for nå hadde det gått kanskje et kvarter. Og med alle involvert, og at ingen kunne finne henne.. Jeg døde på innsiden.

«Vi finner henne, vi finner henne, slapp av!!» Beroligende, snille ord, men de hjalp ingenting.

Jeg løp rundt meg selv og skrek navnet hennes. Mens jeg hadde i bakhodet hva denne pappaen sa til meg, sprang jeg videre opp til restauranten. Helt bak i restauranten, ute på balkongen (hvor det er en liten lekeplass), kunne jeg skimte.. en rosa kjole…….

..som lekte! Og ante fred og ingen fare.

Hjertet mitt begynte å slå igjen.

IMG_5107

Ti uredde og eventyrlystne tottelotter tilbake hos mamma og pappa  <3

Så hva lærte vi av dette kortvarige marerittet?

-ALDRI se bort et sekund så lenge vi ikke har barna i hånda.

-Kle på ungene noe annet enn rosa i Syden, alle har rosa kjole på.. (Spør de som leita ;) ) Neon er fint!

-Navnebånd er et must!

-Ikke undervurdere en eventyrlysten snart toårings evne til å komme seg langt av sted, opp trapper og inn dører, på veldig kort tid!

-Folk er utrolig snille og behjelpelige i en krisesituasjon! Tusen hjertelig takk til alle som måtte lese dette som hjalp til!!

-Alle andre små og store problemer blir bagateller, det viktigste er at begge ungene er trygge her med oss!

Har du opplevd noe lignende? Det håper jeg virkelig ikke at du har, eller noensinne kommer til å gjøre.. For det er det verste jeg har opplevd!

IMG_4993

Trygg i pappas hånd

Five o´clock in the morning

by

Jeg er ikke den første til å skrive om Bertine Zetlitz «Fate», her er min versjon:

Five o’clock in the morning guess who’s early and bright?

wrong

IMG_4340

Five o’clock in the morning guess who’s happy and sweet?

sowrong

IMG_4340

It’s a crazy situation when you notice you can´t get used to this at all.

It’s a crazy situation when your eye brows acts like they´re lame, and you think sleep will never be the same.

insane

Many hours too early, this part I really hate, do I really deserve this.. fate!?

Denne skyggesiden ved å være forelder, oppdaget jeg da jeg sluttet å amme. Før det kunne jeg bare logge henne på, og få henne til å drøye til NULLSJUNULLNULL! Uten problemer! Nå begynner dagen friskt (med «bannann!!» et sted mellom 04.30 og 06.00!!! 03.30 har vi også prøvd) Det er jo ikke noe menneskelig i det! Jeg er hvit i ansiktet, begynner å bli grå i håret, OG jeg har gått til innkjøp av rynkekremer som skal fjerne alders- og trøtthetstegn!! (Men det tar visst 4 uker før de begynner å virke, so until then..)

Har du livreddende råd til meg aka Desperate Mother Zoombie Trøttesen!? Funker sånn apeklokke?? Eller må jeg seriøst vurdere au-pair for å fungere som et normalt oppegående og våkent menneske i hverdagen fra nå av? (For nå er det rett før jeg gjenopptar ammingen! Neida Jack, tulla!! Neida, joda, nei jeg gjør faktisk ikke det..)

Da tar jeg kvelden dere.. jeg risikerer nemlig å måtte stå opp lenge før bakeren og bonden (og det er en grunn til at jeg ikke valgte de yrkene liksom! ..vel muligens et par til!) God natt!

[slideshow gallery_id="18"]

Trassalder og treatments

by

Nå har jeg skrevet en del om trassalder (les selvstendighetsalder om du er nøye på det!) og dens utfordringer i det siste (her og her). Og den alderen har faktisk samtlige i denne familien kommet i.. samtidig! Det er sant, det er så mye trass her til tider at jeg av og til..

PicMonkey Collage

«Glem 3 års trass/tenåringstrass. Trass kan forekomme i alle aldersgrupper.»

-Dr. Diaperdiva

Uenig? Møt familien Trass!

IMG_3137

Typiske trassanfall og behandling vil være:

Case 1: Far 35 år: «Jeg VIL IKKE se Gullrekka, jeg SKAL se Topgear! Nuffsaid. »

Treatment: Yndlingshjørnet i sofaen, ostesmørbrød og fjernkontrollen resten av kvelden (etter Gullrekka)!

Case 2: Lillesøster 19 mnd: «Neeei, IKKE ha på!» (klær)  Vrææææl!

Treatment: Tvang.

Case 3: Storesøster 3,5 år: Prinsesse «Vil ikke» VIL IKKE noen ting som jeg vil at hun skal (det være kle på seg, pusse tennene, spise, legge seg, slutte å plage lillesøster eller annet fanteri)

Treatment: I noen tilfeller.. blåbær/et eple. I fortvilte tilfeller.. is. I alvorlige tilfeller.. INN PÅ ROMMET!!

Case 4: Mor 30ish: «Nei jeg VIL IKKE se på deg nå, jeg er pottesur og det kommer jeg til å være til for evig tid! Hvordan kunne du la være å kjøpe det snopet jeg liker best!»

Treatment: Sing me a love song, framfør et selvskrevet dikt med innlevelse! Eller bare masser føttene mine hele kvelden, uten pause. (Ingen kan kalle meg kravstor! Konferer Case 1)

«30 års trassen (også kalt stahet/esel-oppførsel/umodenhet/egoisme) er ofte den mest krevende typen å behandle.»

-Dr. Diaperdiva

Mener du trass er forbeholdt 3 åringer og tenåringer, eller føler du det er et fenomen uavhengig av alder? Har du gått på veggen, eller lurt på om du har møtt den av og til? Hvilke treatments fungerer for å få dagen til å gå smud?

DIY Svart samvittighet

by

Om du ikke har peiling på hvordan du kan få til en svart samvittighet på null komma niks, skal jeg være såpass raus (ærlig) her, at jeg skal gi deg hele fremgangsmåten!

1. Ta en stykk mamma

IMG_3812

Fortrinnsvis en som ikke har sovet så mye i det siste, og bærer preg av det. Gjerne en som bare er en skygge av seg selv.

2. Ta deretter en stykk halvannetåring, og gjør henne kjempesint fordi hun ikke får godteriet hun fant på kjøkkenbenken (som den ansvarlige mammaen ikke hadde gjemt godt nok i går kveld)

20413519_m

La henne deretter slenge frokosten du finner til henne veggimellom!

3. Midt i skrikingen, start en heftig diskusjonsrunde med treåringen! Den må gjerne gå ut på at hun ikke får ha på seg prinsesskjolen i barnehagen, den som hun sølte melk på i går! Gjør henne enda mer opprørt ved å gi gode argumenter som at den er til vask, og at hun ikke kan gå som prinsesse HVER dag i barnehagen.. Vips, to skrikende unger!

bilde-3

(Som du ser så er det aldri noen av mine argumenter som holder stand? Dette er ikke i dag, i dag ble det den gamle hullete rosa prinsessekjolen.. den luktet hvertfall ikke sur melk!!)

Så nå har du to skrikende unger (en som sultestreiker, og en som SKAL ha på deeeen SJOOOOLEEEEN!!!!) og en særdeles frynsete mamma. Hva gjør man så?

4. Mist fatningen! «Nå er det nok!!!» (Det hadde vært nærmere sannheten om jeg hadde skrevet de fire ordene med cap lock.. men jeg er litt redd for barneoppdragelses-mafiaen for å være helt ærlig. Kunne nok ha fortsatt med cap lock også…) «Nå tar du på deg dette!!» «Og du spiser maten som jeg har funnet til deg!»

21685271_m(1)

5. Ikke klar å hold tårene tilbake! De som presser på av fortvilelsen, for at du mistet fatningen, og for at du føler deg som den verste moren i hele galaksen!!

21685279_m(1)

Enklere enn dette kan det ikke gjøres. Ravnsvart samvittighet på kun få minutter!

I etterkant ble det ikke spart på hverken «unnskyld» eller klemmer.. Men denne DIY´en er ikke en slik man lager, og bare glemmer..

Kan jeg skylde på eggløsning.. eller den nært forestående uka tro? Ikke?! Da prøver jeg en annen form for terapi!

bilde(2)

Sånn, nå føler jeg meg mye bedre!!

Svart samvittighet.. sier du.. aaaldri hørt om!! Jeg skal fortelle deg det jeg.. at det faktisk ikke er noe å trakte etter heller. I. Det. Hele. Tatt! Så egentlig er dette en «DDIY»! Don´t do it yourself! Og for å unngå en svart-samvittighets-situasjon.. bare sørg for å få nok søvn, og ha medgjørlige unger til enhver tid! Og skulle det, mot formodning, slå litt sprekker i familie-idyllen, behold fatningen! Da slipper du unna med.. GOD samvittighet! Sjempe-enkelt!

Har du noensinne laget deg en svart samvittighet? Hvilken fremgangsmåte benyttet DU? Og hvordan får du samvittigheten back on track?

Happy friday.. I assume!

by

Jeg vet at noen bloggere og lesere syns jeg bør roe cella littegranne. Når det kommer til, en av de siste tiders debatter, «Hvor tidlig er det greit å reise fra barna?» Så er jo min variant av debatten ikke ukjent for mange av dere.. «Hvor sent er det greit å reise fra barna?» Ja for jeg skjønner jo at det sikkert ikke er så pedagogisk riktig å ikke overlate barna til andre en gang i blant, for løsriving, nye impulser og andre essensielle elementer i barns utviklingsprosess! (Nå drar Doc seg i håret, og tenker på om hun kanskje skal skrive ut noen medisiner mot denne hysteriskheten, som jeg driver å plager meg selv og leserne med til stadighet!)

Ja, så hva er det som skjer? Skal vi endelig ta oss en romantisk ferie sammen nå da, etter 3,5 år!?? Eh.. nei ikke akkurat, vi skal.. på date. Selv om det bare er nesten ETT ÅR siden sist! (Ja jeg vet, vi slår oss skikkelig løs!!) Og ungene skal ikke sove hjemme! Som i borte! Skummelt ord i grunn.

Nå skal det sies at jeg og Jack tenker helt likt om dette.. Og jeg vet at mange synes det er rart at vi ikke har tatt en helg på høyfjellshotell alene enda, eller drukket cafe au lait på en gatekafe i Paris. Men han skjønner ikke hvorfor vi skal reise fra dem, de må jo være med!! Og jeg er jo enig, så da er ikke det noe problem! Reise får vi gjøre.. en annen dag! Når de blir store større! ;)

Jeg har jo håpet på en litt utvidet sykdomsperiode jeg da, men nei. Ingen tenner, ingen feber, ikke noe utslett engang. NOFFING! Så nå ser det altså ut som det blir.. hold deg fast.. Ylvis i kveld! :D (Jack er vel nødvendigvis ikke like thrilled, men hva gjør man ikke for sin kjære på datenighten en gang i året?)

Litt ambivalent her nå,

men jeg er ganske sikker på at når vi først kommer oss ut, så blir det en svært..

IMG_4272 - versjon 2

Som vi kan leve på.. ett år til! ;-)

Det må du også ha! Om du skal på date, betrakte Eiffeltårnet med din kjære i skumringen, eller om du skal spise taco og se Skavlan.. mens ungene sover søtt!?

Den lille store jenta

by

Den lille store jenta kommer løpende inn i stua.. «Kom å se mamma, kom å se!! Jeg har vokst, jeg når opp til lyset!!» Jeg løper ut for å se! «Ja se der ja, nå når du.. nesten opp til lysbryteren!! Fantastisk som du har vokst!!» «Ja, jeg er en stor jente» «Mhm, det er du!»

Den lille store jenta sitter på fanget til pappa.. «Lille jenta mi!» «Nei, jeg er ikke lille!! Jeg er stor!!» «Joda, men nå får du ikke lov til å vokse mere!» «Jo jeg skal bli stor!» «Nei!» «Jo!»

Den lille store jenta har et mål.. å bli større, og stor. Stor nok til å nå opp til lysbryteren.. Like stor som fetteren!

Den lille store jenta sitter ved middagsbordet. «Nå må du spise opp maten din, sånn at du blir like stor og sterk som Pippi!!» sier vi.. men vi mener det ikke.

Den lille store jenta ligger nå og sover søtt ved siden av meg. Jeg tenker.. tid, stå stille!

Og samme hvor stor hun ønsker å være nå, så skal jeg la henne være nettopp det hun er.. min lille..

IMG_3722

Brokkoli og bekymring

by

Brokkoli, wok, eller mais
Til alt du sier «Nice»!
Du liker alt jeg lager
Skulle tro du hadde flere mager?
Jeg bekymrer meg ikke for deg
For du sier aldri.. nei.

IMG_3998

Brokkoli, wok, eller mais
Du syns det smaker bajs!
Du liker ikke no´ jeg lager
Skulle tro du var en gnager?
Jeg bekymrer meg for deg
For du sier alltid.. nei.

IMG_3555 - versjon 2

Fra storesøster var liten, er det lite som har blitt godkjent av smaksløkene. Og om det mot formodning skulle bli det, er det to gafler, og så.. «Jeg er ferdig!» Lillesøster koser seg med alt hun får foran seg, og så.. «Mere!!»

Den smale, småspiste bekymrer meg..

Har du småspiste i hus? Bekymrer du deg?

En ikke så god mor dag..

by

Jeg skulle få sove frempå, siden det var morsdag.. Haha, in my dreams! Vi bor ikke i en stor villa, dørene er som papir å regne, og ungene har slettes ingen «mute» knapp! Så jeg sov ikke akkurat frempå, men jeg lå nå der da, og hørte på romesteringen. De lagde deilig frokost, tegnet fine tegninger, ryddet, tente lys og gjorde seg flid for at jeg skulle stå opp å føle meg som en skikkelig verdsatt mor!

Familieidyllen brast derimot da vi var på vei ut dørene i morges, som den i og for seg gjør hver morgen når vi er på vei ut døren. For, den kjolen.. den som vi har hatt i barnehagen og sovet i, hele uka.. den skulle også på i dag. Jeg snakker om den hullete og møkkete kjolen! «Neeeeei, vil ha på den rosa sjolen! Neeeeeei, ikke den lyserosa, jeg liker ikke lyserosa. Bare, bare mørkrosa!!!» Jeg begynner veldig pedagogisk,, «Jeg vil at du skal ha på deg dette!» «Neeeeei!!!!!!!» Jeg forsetter litt mindre pedagogisk: «TA PÅ DEG DETTE!» Fremdeles ikke noe samtykke å få.. Jeg skjønner, at siden vi er sent ute, så må jeg forsøke en annen taktikk.. Og avslutter det hele veldig upedagogisk: «Hvis du tar på deg dette, så skal du få en sjokolade!!» Hun gikk ut i den rosa kjolen..

IMG_4006

Vi møtte naboen i gangen da vi kom hjem.. hun henvendte seg til den lille stae.. «Åhhh.. du er alltid så nydelig i rosa tyllkjole du!!» Da gikk et opp for meg hva naboene, OG barnehagen, må tenke om meg! Fantastisk kustus på hu mora! Stakkars unge… må vi ringe noen for ettersyn… Dette begynner å bli flaut dere.

Så fortsatte dagen, med to unger underernært på søvn, pluss to voksne underernært på det samme.. Og det har gått i: «Jeg vil at du skal..» «SLUUUUUTT OG PLAG SØSTERA DI! NÅÅÅ!» Og døve ører som tilhørere! Just lovely!

I kveld har vi bestilt en ny.. rosa kjole på Ebay! Da har hun i hvertfall skift!

Jeg håper du har hatt en god morsdag! Her skal jeg ikke akkurat skryte på meg en så veldig god mor dag.. på morsdagen.

Nå sover hun endelig søtt.. Og ja.. i mørkrosa kjole..

IMG_4015

Men nå skal jeg utnytte resten av morsdagen for det den er verdt! Fotmassasje og full pakke takk! Fordi jeg fortjener det! Etter en sånn dag! Eller..? ;)

Får du dine unger i klærne du ønsker? Eller ut av dem de ønsker? Hvis ja.. hjelp!?

Post-barna-lidelse

by

«Nei, vi tar toget til Karmøy Jack! Det tar jo bare knappe 8 timer, og det blir en hyggelig familietur.»

Lei av hyggelige familieturer på lange togreiser sier han: «Nei, vi flyr! Ferdig snakka!»

«Din din din…» med smale øyne, snurpet munn og et lite imøtekommende kroppsspråk.. forteller jeg ham hva jeg synes om hans medlidenhet til min flyangst!

Han vant, i morgen flyr vi til pappas runde bursdag!

Etter at jeg fikk barna, har jeg påført meg diverse unødvendige ulumskheter. Blant annet flyskrekk. Jeg, som fløy land og strand som kleshenger i mine yngre dager.. Og ja, jeg har lest flyskrekk-boka flere ganger, den er ikke til særlig hjelp når turbulensen dukker opp kan jeg meddele. «Jack, slå meg! Hardt! Nååå!!»

Så i kveld hopper jeg ikke akkurat rundt i leiligheten som en eneste feststemt Mia Gundersen. (Det sparer jeg til onsdag!) Det går mer i selvterapi!

note

Og note to everyone rundt meg som liker å trøste meg: «Det går NOK/SIKKERT bra!» faller ikke under kategorien trøsting! Realitet er en uting i trøsting, utelukkende positivitet er tingen!

Siden jeg er så godt i gang med dårlige nyheter..

Jeg har faktisk sluttet med nyheter, det være Vg, Dagbladet eller sladrekjerringa på Facebook! Kommer jeg over nyheter med barn involvert, så begynner jeg å tute og går rundt med klump i magen i dagesvis.

IMG_3540

Nå skal jeg ikke si at jeg manglet empati før, men nå har jeg fått et helt nytt menneskelig trekk ved meg. Jeg har utviklet noe som jeg liker å kalle en «post-barna-lidelse». Overempati er en del av den. Skikkelig sjarmerende!! «Skru nå AV nyhetene, jeg orker ikke se på!!!» Sa statsviteren! (Jeg skal slette dette innlegget når jeg får jobb hos Erna i regjeringen!)

De relevante nyhetene som ikke gjør så vondt i sjela, som at stakkars Bieber må feire valentines i retten.. får jeg jo med meg på Facebook allikevel! (Så Erna.. hvis det allikevel skulle vise seg at du smugleser Diaperdiva .. No worries, sosiale medier holder meg oppdatert! Les: meget nytenkende!)

Jeg skal ikke engang nevne katastrofe-tenkningen som fulgte med fødselen.. Hva hvis.. tenk om.. alle mulige scenarioer! Og hjertet i halsen!! Nei takke meg til at de begge ligger og sover trygt i hver sin seng nå (snart)! Og jeg er godt plantet på jorda, i sofaen, foreløpig..

Men jeg skal ærlig innrømme at jeg syns at denne bivirkningen ved å få barn, er det verste ved å ha barn! Alle disse bekymringene.. katastrofetankene.. overempatien.. flyskrekken.. Det må det vel være lov å si!?

IMG_4866 - versjon 2

Lider du av denne post-barna-lidelsen? Hvordan håndterer du den? (Si at du kjenner deg litt igjen da.. ellers går jo hele den uskyldige lidelses-teorien min i vasken! Og jeg risikerer å få klinikker med verre diagnoser på tråden..)

Ellers så blir et par frynsete nerver veldig glad for et par trøstens ord fra deg! Og jeg blir ikke sur om du inkluderer ordene «nok» eller «sikkert» altså!! Det gjør jeg nok ikke! Ganske sikkert ikke! ;)