«Vi legger ungene sånn ved syv-tiden. De sovner ikke akkurat umiddelbart da, ahahaha. Nei vi sliter litt du, men ved halv åtte-åtte.. da sover de begge søtt.» «Å jasså!» sier jeg passe entusiastisk og løfter øyenbrynene. Men blikket er tomt og smilet er falskt. Et patetisk, og mislykket forsøk på å skjule misunnelsen. Egentlig har jeg lyst til å holde meg for ørene og stakato fremføre en «la-la-la-la».. eller aller helst be dama klappe igjen!! «Og deres da, når legger de seg??» «Ehm, men du? Hva ser dere på Netflix for tiden egentlig?» svarer jeg. Og tror du ikke de følger to serier parallellt?!! «Det er altså såååå deilig å ha kvelder igjen!» Sikkert tenker jeg, og skifter galant til et mindre sårbart tema.

Jeg vil ikke

Men oss i mellom.. Vi innlemmer ordet «leggetid» ganske kjapt etter middagen. «Ja for når dere har sett barne-tv, ja da er det leggetid dere!» Jeg har lest at man skal snakke om det som en positiv affære, og med overdrevet lystigheten i stemmen prøver jeg å overbevise dem om at det er ingenting i hele verden som er så artig som akkurat det! Og hver kveld er det like mislykket. Å ta på seg pysj, ta tran, pusse tenner, vaske hender.. Alle de forberedelsene gjennomføres ganske ufrivillig etter utallige  «Jeg vil ikke!» «Etterpå!» «Om fem minutt!» «Jeg vil ikke legge meg!» og «JEG VIL IKKEEEEE!!!!»

Mye godsnakking, en del «bestikkelser» og ofte litt strenghet senere, befinner vi oss endelig (om ikke i, i hvert fall..) i nærheten av sengen. Det er da vi kommer til det stadiet jeg liker å kalle..

Jeg skal bare

Albert Åberg kan bare gå å legge seg for å si det sånn artig billedlig. Plutselige behov inntreffer på mystisk vis. Tørsthet, sult og full blære er en gjenganger. Så må vi ha en teddy, Frøken kanin, og en dukke (og det er aldri den dukken jeg finner) Sengen skal stå sånn, eller litt mere sånn. Lyset skal være på, og vi må være tilstede. Og det har vi jo skjønt er det mest hensiktsmessige også, for går vi ut, risikerer vi at det blir arrangert diskotek der inne innen få minutter..

La meg gi deg et eksempel.. Her har faktisk den ene gitt etter for søvnen, den andre kjemper i mot. Med nebb og klør .

Og selv om jeg er blant venner her, så er jeg redd for at noen med lange pekefingre skulle snuble over bloggen min, derfor meddeler jeg ikke tidspunktet for den ovenstående seansen. Men la meg si det sånn, paret jeg snakka om i ingressen, er allerede langt ut i den andre episoden av The Blacklist. De har sikkert rukket å tenne et par lys, oppsummert dagen for hverandre og laget litt sunt snack også.

Nå skal det være sagt at vi er i begynner-fasen, av en ny.. fase. Å-sovne-på-samme-rom-fasen. Og det går jo som du ser.. alt annet enn strålende. Vel, ikke det at vi har hatt så mye «kvelder» de siste, snart 5 årene, men jeg hadde jo håpet at det skulle gå seg til litt fortere enn det har gjort da. Hjelpes.

Og jo det har vel hendt at jeg.. kremt, har sovnet før de to b-menneskene vi har avlet :-O Det er faktisk bare flaks at jeg fikk skrevet dette innlegget ferdig, før… now if you´ll excuse me… ZZZzzzzzZzzZzz

QOTD: Har du «kvelder?» Hvordan får du ungene til sengs uten for mye «vil ikke»? Hvordan får du ungene til å sovne uten for mye «skal bare»? Og sist men ikke minst.. hvordan får du dem til å sovne -på samme rom? 

*Barna sovner tidlig/fort, og du kan bruke kveldene på AKKURAT DET DU HAR LYST TIL!