Lillejulaften tar koselig til et helt nytt nivå. Forventningsfulle barn, tradisjonelle juletoner, rykende gløgg, og en snublende hovmester.
Nissen har vært her, og strømpene er fylt til randen. I morgen tidlig ringes julen inn ved at alle samles i stua for å få med seg Snekker Andersen og 3 nøtter til Askepott. Julaften har sett lik ut her i huset i over 30 år!
Etter å ha rullet oss i glitter, drar vi i kirken. Ikke pappa, han tar seg av grytene. Grytene med det saftige pinnekjøttet! Det rumler i magen mens vi synger julen inn. Forter oss hjem. Etter å ha fordøyd både pinnekjøtt og riskrem, og gjettet på hvem som er den heldige eier av en fet marsipangris etter å ha funnet mandelen.. Så er det oppvask og rydding, noe som kan ta en evighet for en liten som er så spent så spent. Og har vi vært snille.. så kommer han! Julenissen!
Som du skjønner, så er jeg både nostalgisk og sentimental her jeg ligger i senga (og ikke får sove) Men er det rart da? Når ens egne barn tar del i, og viser den samme glede for, de tradisjoner man har vokst opp med og setter så stor pris på!
Om deres tradisjoner innebærer ribbe, lutefisk eller grandiosa.. Hjemmelagde, rådyre eller brukte gaver.. Nisse, julestrømpe, kirke, mandel, snekker Andersen eller ei..
Ønsker dere alle en veldig god jul! :-)
(Og tror du ikke at dette rygg-julekortet gikk i trykken i år da, etter at dere gav uttrykk for at det var helt greit med et fjesløst julekort <3 Så ble det fjes til venner og bekjente som sjelden eller aldri ser englenes ansikt)