Tag Archives: Humor

THE FOLLOWING TAKES PLACE BETWEEN 8:P.M AND 9:A.M

by

Luckily nobody knew what the night was gonne bring.

Jack fell asleep at 2000 that evening. On the sofa. Big sis fell asleep 1 hour later.

This is what lil´sis looked like until midnight.

Finally.

The following takes place between 3: A.M and 4: A.M

Jack: «What time is it love?» Me slightly annoyed being waked up: «3».

I hear Jack having something to drink, and is not coming back to bed..

Suddenly, I hear big sis?? And Jack in a very much awake conversation. «Do you want a banana?»

«Jack, what are you doing?????» «Do you know what time it is?????????» «You said it was 6.15!» «IT´S TEN PAST THREEEEEEEEE»!!!

«This is your fault, you said it was 6.15!» «No I didn´t!» «Yes you did!» Even Jack has very mature conversations in the middle of the night.

He had wakened her up. After that evening I had.. while he was.. sleeping!!! %@&$?!§?&%@

«Come, we´re going back to bed!» That apparently meant ours.

Nice. One baby is talking, the other one is crying. Jack is just annoying.

Me, I´m furious. On a scale from 1-10.. 2500!

Not trying to show the kids.. I use this on him instead.

«This is a nightmare»

«Tell me about it!»

Jack sees his «father of the year» medal slipping away. Trying to keep big sis on his side, calm. With no luck. She also falls asleep close to me. Eventually.

I´m the meat. I didn´t sleep that night.

Will there be forgiveness, or cruel revenge?? Stay tuned for next episode!

SPOILER ALERT!!!

No matter how stupid Jack Bauer can be.. he is always gonne be my superhero!

(Photos: Google & 24.wikia.com)

JULEKORT IN THE MAKING

by

Her er det obligatoriske julekort innlegget!

Jeg har tidligere skrevet om hvordan kort-produksjon er i ferd med å ta over livet mitt. Nå står julekortene på dagsorden.

OM det er lett å ta julekort med kidsa? La meg si det sånn.. Flokene er ikke lenger noe problem, for håret har jeg rivd av i frustrasjon!

Nissedrakter er bestilt hos Ellos. Matchende selvfølgelig. Fotograf er hyret. Assistent er også på plass. Alt ligger til rette for tidenes julekort. For det er tiden i året, da alle skal få se at vi har de vakreste og mest eksemplariske ungene. Og hvor kreativ mor er. Her er det ikke spillerom for noe annet enn perfekthet, fra noen. Omdømmet vårt står på spill.

Jeg leita litt rundt på nettet etter inspirasjon..

Her har vel kreativiteten løpt litt løpsk?

Haha, mor har pønta seg. Og ingen har planer om å ødelegge julen ved å si noe..

Jeg endte vel opp med en sånn idé, happy and perfect family style:

Typ Lyckliga gatan.

“Ta den fingeren UT AV NESA!!” Ikke snakk om at storesøster skulle ha den fingeren et annet sted enn planta laaangt opp i bihulene. “Du skal få sjokolade da!” Hun tar den ut, for å spise sjokoladen!

Sånn, da fortsetter vi. Fingeren er tilbake.


Lillesøster venter tålmodig i den varme nissedrakten, mens stemingen blir mer og mer opphetet. Vi MÅ ha det bildet.

Bestikkelser, godsnakking, kjefting.. ingenting hjelper. Hvor er mine fotogener?? Ikke hos disse to hvertfall!

Nå har lillesøster fått nok, hun skriker. Høyt og hjerteskjærende.

Nå har mammaen, fotografen og assistenten også fått nok!

Den eneste som poserer velvillig..

er Fantorangen.

Det knipses, mens en piller nese, og en annen hyler av all lunges kraft. Mor er uten hår.

Julekortet tjuetolv er i boks!

God jul kjære venner og familie! Hilsen Addams family.

 

(Foto: Marie Pedersen og awkwardfamilyphotos.com)

 

 

 

 

MY HAIR IS MY HAPPINESS

by

“My hair is my happiness” er mottoet mitt. Og det er slettes ikke uten grunn, jeg blir i usedvanlig dårlig humør når håret er kjipt. Og i det siste, har det virkelig vært et tilbakevendende problem. Jeg har cirka dobbelt så mye hår. Og floker eeelsker håret mitt. I dag har jeg fått en som er hjumånguss! Det vil si, det er et dusin av dem som har rottet seg sammen. Hvordan det føles?

Sånn

Og ikke kom her med råd som Tangle teezer, Morrocan oil, Shu Uemura, Joico number one this , Redken that, silikon, overprisede mirakelkurer eller hjemmesnekra blandinger. Jeg har prøvd ALT. Håret er en disaster.

Det er ikke så rart etter alt det har vært gjennom selvfølgelig, og da snakker jeg ikke bare om underlige, og tupér-alt-du-kan-og-så-mye-du-klarer-selv-om-modellen-får-kjempe-vondt-og-må-ta-smertestillende-for-å-komme-seg-gjennom-dagen, kreasjoner som:

Jeg snakker også om lugging.

God gammeldags lugging.

Jeg bodde en gang sammen med en god venn som er homofil, han hadde alltid råd å gi, om det meste. En dag kom jeg hjem fra jobb, gråtende, med håret samlet i en floke. Jeg ville egentlig ta frem saksa, gjøre slutt på bad hairdays foralltid. Da hører jeg en fransk aksent som sier: ”You have to take the rom, and mix it with the yellow in the egg, it will fix everything my dear!” Tror det var no sånt at alkoholen åpnet hårstrået, sånn at man fikk puttet masse eggeprotein inni der?

Jeg dro på fotballkamp senere den ettermiddagen, og merket fort at noe var galt. Folk oppførte seg rart rundt meg, og plutselig merket jeg det selv også. Det min kjære franske samboer hadde glemt å fortelle meg.. (husk nå at jeg er modell, og logisk tenkning kommer ikke med den pakken!) at.. Jeg måtte ikke skylle håret med VARMT vann. Så jeg hadde regelrett KOKT egg i håret mitt. Og det STINKA. EGG.

Charming!

Etter at jeg fikk barn, har jeg jo ikke tid til å kure og  jobbe med flokene når de kommer. Jeg har jo knapt tid til å besøke toalettet!!  Så nå skjønner jeg hvorfor damer som får unger ofte klipper seg kort..

Langt mindre har jeg tid til å gå til frisøren, og det er ikke slik at etterveksten ligner noenting på den ”ombre” looken som alle fiffer seg med nå til dags. Heller litt sånn trashy og uflatterende, som ofte er den looken man kan observere på og rundt Oslo S.

Og for å ikke snakke om.. hvor mange ganger har du vært hos frisøren og vært førnøyd? Det burde vært myyye strengere opptakskrav ute å gå. De har tross alt menneskers mentale helse i deres hender!!?

Og siden jeg nå holder på å bli mental, så kan en av disse løsningene være eneste utvei:

Jeg kan faktisk bli tvunget til å bli seende ut som Justin Bieber!! Alternativet.. kognitiv terapi, eller Prozac!!?

Synes du problemene mine er banale og overfladiske, ta deg en bolle. Jeg går og jobber med floken min.

 

(Foto: Google, Baard Lunde og Siren Lauvdal)

EN IKKE SÅ BLOGGBAR DAG

by

Som enhver blogger, med respekt for seg selv, sto jeg i speilet med telefonen og tok bilde av meg selv. For det begynte veldig bloggbart, med #for #en #deilig #morgen på Instagram.

#klar #for #utdrikningslag #juhuuuujabbadabbaduuuutjooheihurramegrundtjippiiiiii

Og dagens outfit:

Lue FWSS, Jakke DENHAM, Bukse BIKBOK, Sko NIKE Hånd MALPLASSERT Baby IBAKGRUNN

og et forestående utdrikningslag som skulle utgjøre hovedoverskriften på dagens innlegg. Med superlativer foran. Og det skulle være crazie bilder og historier fra morgen til kveld.

Alle elementer for å skryte av hvor fantastisk dagen hadde vært, og livet generelt er, var på plass.

For å ikke snakke om hvordan mor gledet seg til å komme ut blant folk, etter å ha hatt utelukkende sosial omgang med barnehagebasselusker og virus den siste tiden. Lite stimulerende.

Lillesøster måtte bli med, men hun skulle sove stort sett hele tiden. Til en forandring.

Det skal sies at jeg våkna, med skallebank av en annen verden. Lurer litt på om legen kan ha stilt feil diagnose jeg altså.. For den Rhinoxen… ubrukelig. Det er muligens noe mer alvorlig tenker jeg da, så sjansen er stor for at jeg må ta meg en tur til legen igjen. Trøste og bære.

At det regnet, det skulle jeg utelate selvfølgelig. Også at vi var altfor forsinket. Lillesøster skrek, storesøster ville ikke, mannen.. ja han var faktisk ganske medgjørlig. Syns det var godt for mor da vettu, at hu skulle få komme seg ut litt. Leve litt.

Sånn skulle det ikke gå. Mens de andre red på okser, lo og hadde det forferdelig gøy.. betraktet vi utdrikningslaget og dets bride2be, på god avstand for å ikke forstyrre moroa.

Her sover snuppa, og jeg har «me-time». I 5 minutt!

Skriking, grining, byssing og bæring. ALT for å roe. En unge som ikke kan roes.

Vi matte kaste inn håndkle. Så sliten kan jeg ikke huske å ha vært siden Cooper-testen på videregående. Finnes den enda btw? Og nok en gang kunne jeg konstantere at.. det å ha kidden med overalt, og å ikke gi avkall på selvstendighet og sosialisering , det er en illusjon man lager seg før man sitter der med realiteten i fanget.

Og sånn gikk no dagan.

Lillesøster liker seg best hjemme, med støvsugeren på. Og det gjør hu mor også. For now.

LEGEBESØK AND SUCH

by

To uker, og tre legebesøk, med syke unger senere.. En syk megselv. Jeg skal ikke påstå at det er verre enn å føde.. men bihulebetennelse er virkelig noe man unner sine verste fiender! Fjerde legebesøket var i går, litt flaut var det jooo… For det som er da, for å være heeeelt ærlig med dere. Når jeg var gravid,

Gravid og bekymret (hypokonder)

oppdaget jeg en morgen, en klump.. og ja, jeg springer jo til legen, selvfølgelig. Denne klumpen befant seg intet ringere sted, enn i selveste lysken. Ja ikke sant! Heldigvis har noen avbestilt en time, og jeg løper ned. Livredd som jeg er , legger jeg meg ned og ber han undersøke. Han blir litt stressa, for han er en litt eldre kar, og gjør absolutt IKKE g.u. Da er det som regel henvisning i hånda før man har fullført setningen om hva som er/kan være problemet der down under. Men jeg er jo som sagt sikker på at dette er noe kjempealvorlig, og han har intet valg stakkar mann. Han tar på seg hanskene. Alt er klart for at jeg skal få den grusomme diagnosen. ”Der på venstre side!”sier jeg. Kremting, pause.. laaaang pause… Et dårlig tegn tenker jeg.

Så kommer dommen: ”Det er ingenting der”. ”Hva???? Få se! Øhh.. vent litt”!! Jeg reiser meg opp, prøver å bøye meg ned for å se hva som kan ha skjedd der under magen.

Og han har rett, det er INGENTING der, ikke så mye som en liten antydning til en liten kvise engang.

HVOR ER HULLET I GULVET NÅR MAN TRENGER DET?

”Hehe, jamen da.. hehe.. den var der altså.. Hehe.. jamen takk skal du ha allikevel da!???” Takk skal du ha???? Oh man, er det mulig å la legen sin få litt fred, og å ikke være så hypokonder alltid? Nei vel.

 

Kanskje greit å avklare at legen min ser IKKE sånn ut. (Denne legen har jeg forresten møtt, det skal jeg fortelle om en annen gang)

Så da skjønner du, at utifra den bakgrunnshistorien, at det ikke er så veldig kult å dra dit.. Igjen. ”Hehe, hei-hei, så var det meg igjen da” sier jeg med et stort smil, og prøver å høres artikulert og høyst oppegående ut. Og han er alltid like høflig, ikke et smil, ikke en mine. ”Ja, hei, sett deg ned”, mens han henviser til den svarte skinnstolen som rompa mi har vært plantet i så mange ganger før. Og bak den minen vet jeg at det skjuler seg en stakkars redd lege som er redd for at jeg skal stelle istand en pinlig situasjon.

”Jeg tror jeg har fått bihulebetennelse”.. En del symptomer og blablabla senere! ”Bruk Rhinox nesespray, du får den på apoteket uten resept!” ”Hehe, ja”.. Jeg har nok en gang benyttet meg av en annens avbestilte time, for å få høre av legen at jeg skal bli frisk av.. NESESPRAY!?

Da jeg går, spør jeg sekretæren om jeg skal betale, eller om de sender giro. ”Vent litt!” Jeg hører hun snakke med legen.. ”Nei, du skal ikke betale noe!” Neivel..  Altså, jeg betaler aldri hos han legen.. Kan jeg bare FÅ LOV TIL Å BETALE DAAAA sånn at jeg føler at jeg er der for en grunn????!!!! For jeg er virkelig syk denne gangen.

 

Et bilde sier mer enn tusen ord.

KAOS I KULISSENE

by

Yey så var jeg begynt å jobbe igjen!

Bildet er fra en tidligere jobb.

Om det gikk bra? ..eehh slettes ikke.  Lillesøster på 3mnd, skulle ha barnevakt for første gang. Og barnevakten forsikret meg om, en zillion ganger, om at ”det går såååå bra!!!” Barnevakten som for øvrig er min lillesøster på 20

En «erfaren» barnevakt!?

, fikk meg til å gå dagen i møte med friskt mot. Gleden av å komme ”ut” (for når man føler at man har en baby på puppen hele dagen, er det å sosialisere seg og å ha ”alenetid” ikke overvurdert), overskygget bekymringene mine der noen minutter.

Jeg hadde likevel forberedt meg som om det var en liten sjanse for at 3.verdenskrig kunne komme til å bryte ut de timene jeg var borte. Ikke les nå om du er overfølsom mot sensitive detaljer.. Men den Avent-pumpa fikk virkelig kjørt seg. Haha. Jeg pumpa, og burde hatt medalje for innsatsen. Jeg gikk til og med til anskaffelse av denne fancy duppeditten av en flaske.

«Så enkel at selv metrofile menn i rosa dress kan bruke den»

 

”Så putter man patronen oppi her, og rister, og vips, etter 4minutter, har man perfekt temperert melk”. Det de IKKE hadde tatt høyde for, disse overbevisende dusteselgerne, som garantert ikke har barn og erfaring selv, var at.. Om man panikkerer fordi ungen skriker innvollene av seg.. kan komme i skade for å dra ut hele den greia som patronen skal sitte fast i!!!!! Og all den verdifulle næringen fosser på bakken, til glede for en eller annens golden retriever!!!! UUUÆÆÆÆÆ!!!!

Barnevakten ringer, ungen skriker i bakgrunn. Barnevakten forsvinner fra røret.. Jeg bare: ”Hallo, hallo…hallo…”. Hun bare: Ingenting.. Ungen skriker.. Jeg kjenner stresshormonene mine stige til et uakseptabelt nivå. Jeg ringer opp igjen, hun tar ikke telefonen.. Hva gjør man da, når man står med 15 reklamefolk og kunder og allslags viktigperer.. som ikke har forståelse for noe annet enn at jeg skal ta bilder som kan selge briller til en sunnmøring. Som ikke trenger briller. Jeg får nå tatt de bildene da, selv vet jeg ikke hvordan. Jeg var ikke mentalt tilstede. Og det var IKKE pga. alt som florerte backstage. ”It´s a wrap alle sammen!»Og før de har fått sagt det, er jeg ute av døra. Hun tar ikke telefonen, springer rundt på Grønland, ser nok ut som en som kan ha rømt fra psykriatiske. Gråtkvalt, har en avantgarde hårkreasjon, og med sminke herfra til månen. Hun tar telefonen! Og sier med en heeelt bekymringsløs stemme: ”Hu sove hu”.

(Om jeg ikke ser aldeles skrekkslagen ut på bildene.. skal dere få se når de blir publisert)