Fra barnehagen.
I utgangspunktet tar den ett minutt. Når jeg går alene. Med ungene tar den på en god dag 5, på en dårlig.. 30. Av og til kommer vi oss ikke hjem. For eksempel hvis vi, halveis hjemme, kommer på at vi har glemt en pinne eller noe annet viktig! Da kan et trassutbrudd komme som lyn fra klar himmel, og forbipasserende har faktisk sett anklagende på meg og ristet på hue!!
Fordi hvis kidden går fra konseptet, skriker og legger seg ned på grunn av en PINNE.. Og jeg ikke klarer å roe gemyttene umiddelbart, så gjør visst det meg til en dårlig mor.. eller hva Fru Syvertesen!? Pass nå på at øynene dine ikke setter seg fast i bakhodet ditt når du ruller dem rundt da! Hmpfr.
Så hva gjør jeg? For å forkorte/dempe et slikt utbrudd av svært utagerende karakter?
A) Jeg drar tilbake tilbake for å lete etter pinnen?
FEIL.
Vi hadde trolig ikke funnet den, og om vi hadde, kunne jeg risikert et nytt utbrudd på vei hjem igjen. For da hadde vi glemt stenen.
B) Jeg løfter den skrikende ungen og bærer den hjem?
FEIL.
Det kan jeg ikke, for i hendene har jeg en vogn med en annen unge. (Som sannsynligvis ved dette tidspunktet også skriker av sine lungers fulle kraft)
C) Jeg lokker med noe?
RETT.
Jeg begynner med plastelina-leking, maling eller noe annet kreativt. Så fortsetter jeg med mandariner, druer eller noe annet sunt. Jeg ender opp med kinderegg!
Så kommer vi hjem, og jeg er så utslitt at jeg etter kinderegg-seansen, setter på litt Barnas supershow, med litt blåbær attåt. Hvertfall IKKE noe mer usunt om de skulle grine mer!! Kremt. Finner frem duploen også, sånn at jeg ikke skal ha så forferdelig dårlig samvittighet for at jeg tar the easy way out. Igjen. Men med to trøtte i trass så sier jeg til meg selv, at det er heeelt innafor. I følge den svenske psykiateren David Eberhards, som Casa Kaos har skrevet en del om i det siste, så begår jeg en stor synd. For ETTERGIVELSE er i følge ham, en av de store syndene jeg som mamma kan begå. Men hey Mr. Besserwisser, middagen lager ikke seg selv liksom!!
Tv-titting kamuflert med duplo!
Går veien deres hjem fra barnehagen upåaktet hen? Og om du skulle oppleve trass på hjemveien, hvordan håndterer du den?