Det er jo en kjensgjerning, at man på sosiale medier, ikke forteller den hele og fulle sannheten. Man pynter litt her og litt der. Noen prøver seg med litt hybelkaniner og bæsjebleier.. for å være likandes? annerledes? jovial? Men det gir liksom ikke så mye av hverken ´likes´, ´venner´, eller ´følgere´.. so why bother liksom! Jeg prøver ofte å finne den gyldne mellomvei.. men det er ikke alltid et stykke av en kake. I dag derimot, har jeg bare lyst til å være rett fra levra, være meg selv, og fortelle det som det er. Litt skummelt å ikke pynte på fasaden.. Men som en venninne sa i sjette klasse (og som jeg beundret henne for da): «Like de meg ikkje som eg e.. så får de barre la værr!»
Så her har du søndagen vår, uten filter, redigering eller fargerike adjektiv..
På morgenkvisten måtte det inngås kompromisser etter litt diskusjon. Jeg hadde mest lyst til å dra til Frognerparken å møte noen venner der, og Jack til Middelalderparken for å møte.. folk fra Middelalderen!.. Så da dro vi først til Frognerparken, før vi reiste tilbake i tiden.
Men etter litt magefyll, var vi klare for tidsreisen! Og tankene mine gikk umiddelbart til bloggen..
Så da gikk vi hjem, kalde (jeg), sultne (jeg), vondt i bekkenet (jeg), vondt i anklene (Jack), glade for at vi gikk fra den litt skumle plassen (Storesnupp).. Lillesnupp på sin side..
Vel hjemme..
Hvordan fremstår du på interwebben? Tenker du på at folk skal like det du deler, eller gjør du akkurat det du føler for?