Nå er den her! Den fulle rapporten fra Ascehougs hagefest 2014. Fortvil ei mer!
Det var i forkant av begivenheten.. at det befant seg noen forfatterdebutanter mellom et par glass, ved et bord, på en utendørs café, i Drammensveien..
Der ble det lagt snedige planer! Hvordan få fiffen til å tro at vi var en av dem? Punkt 1. Ikke være så ivrig med kameraet osv. Da planene var klare, gikk vi målrettet mot åstedet. Vel, målrettet kunne vært tilfellet.. OM noen av oss faktisk hadde gjort litt research på forhånd og funnet ut hvor vi egentlig skulle!? Gleden var stor da vi spottet en kjendis med dress, da var vi ikke i tvil om at han var mannen å dilte etter.
Det var forøvrig her, planen om å ikke være for ivrig med kameraet (for ikke å avsløre vårt sanne jeg) gikk rett i dass!
Vi entret hagen. Hverken fotografen til TV2, NRK eller Dagsavisen.. så oss i det vi passerte dem? Typisk at alle journalistene skulle få rusk på øyet samtidig.
Etter at planen om å være diskré, hadde gått ad undas.. tok jeg selfies sammen med diverse programledere og skattesnyltere.
Okei, jeg skjønte jo at jeg ikke kunne komme hjem til dere med bare dette.. Vi var ikke en tur på Karl Johan liksom. Det var da vi bestemte oss for å jakte på Jo. Vi så han i køen på vei inn, men etter det.. må han ha vært inni buskene og skrevet litt manus. Anyways, vi brettet opp armene, og snek oss rundt med ett mål for øye! Jo! Det var da DETTE skjedde:
Jan Kjærstad. Han kom bort og sa at han hadde som mål å hilse på tre han ikke hadde hilst på før. «Hei jeg er Jan!» Haha som om at han trengte å presentere seg.. Jeg stotret starstruck frem navnet mitt. «Sine?» spurte han. Ja sa jeg og følte intet behov for å rette på ham. Mitt navn hadde kommet ut av legendens munn!!! (Ja og nesten helt riktig) Jeg var snar med å spør om selfies (med dere i bakhodet) og det var visst bare en glede for ham. Hvis du skulle lure på hva han sier her.. «Du er ordentlig proff på dette her du» «Fniiis» sa jeg tilbake. (Sjekk Carina og Nann Karin er fornøyde med visittkort fra Jan da!)
[tribulant_slideshow gallery_id="20"]
«Vi sees neste år da» sa han da han gikk. «Ja det gjør vi!» sa vi.
Vi trasket videre, med stjerner i øynene. Mellom sofistikert gestikulerende celebreties, men hverken Jagland, Skavlan eller Hegnar var interessanne for oss. Bare Jo.
Vel vi gjorde et par stopp. Men det kan du lese mer utdypende om hos Pia!
Og plutselig. Sto den mystiske og sortkledde Jo foran oss. «Vi har leita etter deg!» sa jeg stalkete. (Pia mente jeg hadde sagt «lengta» og gjorde selvfølgelig et stort nummer ut av det i etterkant) Så kastet vi oss over ham. Dvs. Pia gjorde. Da hun var ferdig med ham.. var jeg klar «Kan jeg og ta et bilde med deg!?» Så tok jeg bilde av oss <3
Hadde ikke du blitt forfjamset om du hadde møtt Jo kanskje?! Ikke lett å fokusere da nei. Det var bare hun her som beholdt roen nok til å sitte igjen med et bevis etter jakten..
Så nei kjære Kjærstad.. jeg er ikke desverre ikke proff på dette her. Da jeg fikk samlet meg etter skuffelsen av min manglende evne på å ta en selfie når det skikkelig gjelder.. var det ingen tvil om at det hele var en helt fantastisk opplevelse. Mest av alt på grunn av denne gjengen:
Makan til festlige, sympatiske og lite selvhøytidlige damer skal man lete lenge etter! Smarte er de og! Så finn frem penn og papir jenter, vi MÅ gjenta suksessen til neste år. Vi kan ikke skuffe Kjærstad. Og jeg har en selfie jeg må ta.
Har du planer om å skrive et litterært mesterverk bare for å kunne dra på Aschehougs hagefest?
(«Jakten på Jo 2» kommer sommeren 2015!)