(Gjesteinnlegg av Jack)

What you now is about to see, happens sunday between 0900 am – 1600 am bla bla bla.

Lillesøster er syk for tiden, og i dag kom diagnosen, og det var ikke omgangssyke slik legen først antok. (Stine mente at, det hadde jo det sterke morsinstinktet hennes fortalt for flere dager siden. Jada-jada.) Så da tilbrakte jeg søndagen alene med storesøster.

Etter at Stine så bilder fra dagen vår, ble jeg utfordret til å lage et blogginnlegg om dagen med min fantastiske datter. Da jeg ikke sier nei til en utfordring, ser du resultatet her:

Det viktigste for å få en god start på dagen, er frokosten. Den startet med en kulinarisk opplevelse, kalt «baconpannekakon». Denne proteinbomben, holder kroppen i gang langt utover dagen.

Neste skritt var å komme seg ut i finværet. Da storesøster er sin mor lik, tok dette bortimot 20-40 min, da OOTD måtte matche, og to forskjellige vesker måtte pakkes med diverse accesoires og kosedyr. Jeg hentet sykkelen hennes, og vi satte kursen mot Frognerparken. Her hadde vi nemlig et viktig ærend som hadde høyeste prioritering, nemlig innkjøp av en prinsesse ballong. Grunnen til at det, var at Stine i et øyeblikk av utslitthet etter en lang 1. mai dag, klarte å glippe den forrige slik at den for rett til himmels. Nå skulle endelig denne tragedien korrigeres, slik at livet vårt kunne fortsette.

Forutsigbar som han er i sin enkelhet, stod ballongmannen på samme sted som alltid, overraskende og ganske sikkert til evig irritasjon for enhver forelder, rett ved siden av lekeplassen ved hovedinngangen. Han må nok stå der, og ikke inne på selve lekeplassen, da lekeplassen er klovnens territorium. Er det noe du ikke vil komme i konflikt med, så er det en klovn! Dagens første misjons mål utført.

Storesøster var så ekstatisk over at det fantes flere slike prinsesseballonger at vi fortsatte rett frem forbi lekeplassen. Vi tok deretter en lang runde helt opp til monolitten. Der viste jeg henne ekkopunktene på plassen. Hun ble mektig imponert, og veldig nysgjerrig på denne mystiske sirkelen som gir ekstra styrke og volum i stemmen. Så vi ble stående der å hyle og skrike en god stund. Dette fascinerende punktet er det veldig få som har fått med seg, og er faktisk en enestående ingeniørbragd av nøyaktighet i vinkler og plassering. For de spesielt interesserte kan jeg informere om at de finnes på begge sider nede på plassen som omringer monolittstatuen.

Etter å ha skreket oss hese, bestemte vi oss for å se om vi ikke kunne ordne oss noe å drikke, så vi satte kursen mot 7/11 slik at hun kunne få en velfortjent is og jeg en kaffe.

Vi fant oss en bakketopp i Frognerparken (vis a vis 7/11) hvor vi kunne sitte å kose oss i solen. Der var vi omringet av løvetann og andre blomster, noe som resulterte i en enorm plukkelyst hos min datter. Etter å ha laget en blomsterbukett som vi skulle gi til mamma og lillesøster,  kom jeg på at det å lage en blomsterkrans kunne være en morsom aktivitet. Med friskt mot gikk jeg inn i oppgaven, og tenkte at dette var vel ingen sak. Etter 5 minutters fletting skjønte jeg at teknikken min trengte finjustering og veiledning. Men hvordan få fatt i en veileder på så kort varsel? Googel it. Etter kort søking på telefonen, kom jeg over denne siden.

Da veiledningen ikke var like god som informasjonen om ´hvilke blomster som var best og at dette var årets assecoir som både fotballfruer og Voi var observert i´, gjorde jeg ett forsøk til.

BINGO! Endelig en idiotsikker veiledning, med mange motiverende smiley faces. Nå kunne kransmakeriet begynne. Alt gikk bra, helt til jeg skulle avrunde kransen. Tilbake til veiledningen, men til ingen nytte. Dette var tydligvis så banalt lett at ingen veiledning var nødvendig? Så jeg freestyla avrundingen, ved å flette stilkene inni hverandre, før jeg tredde den på hodet til storesøster. Ved senere research om hvordan man avslutter en blomsterkrans, så er det bare å knyte stilkene sammen med en hyssing eller gressstrå. Så jeg må si jeg er ganske fornøyd med meg selv, som faktisk klarte å avslutte uten hyssing.

Hun ble ekstatisk og overlykkelig og kastet omkring store ord som fin og flink. Jeg var stolt som en hane, og tittet rundt meg for å se om noen av de andre parkgjestene hadde fått med seg denne bragden? Men nei, de var tydligvisvis mer interessert i pølsene som lå og godgjorde seg på grillen, enn en pappas personlige bragder i farsrollen.

Tok omlag fem minutter før kransen ble til en bondegård, så ble den styrepynt på sykkelen.

Lykkelige og stolte satte vi kursen hjemover. Med prinsesseballong på styret, blomsterkrans på hodet, og blomsterbukett til mamma og lillesøster.

Da vi kom hjem dyttet jeg henne forsiktig i ryggen, og sa at hun måtte gå opp og gi buketten til mamma.

Med stor seriøsitet i oppgaven, la hun buketten bak ryggen banket på døren.

En overlykkelig mor og en ikke helt i strøket lillesøster, møtte oss i døra/baderomsdøra.

En vindunderlig dag ble avrundet. Det føltes som, i dette lille øyeblikket, i denne store verden. Med regninger, jobb og problemer, at vi var med i en Alf Prøysenvise, som så godt illustrerer de gode øyeblikkene i et barns liv.

Så i kjent diva stil vil jeg stille et spørsmål til slutt. Eller vil jeg det? Nei, jeg vil oppfordre dere til å gå ut, å ta tak i dagen og la timene forsvinne i små eventyr og nye utfordringer! Lag deres egen Alf Prøysen vise.

– Diaperdivadaddy aka Jack Bauer