Hva jeg har bedrevet tiden med siste uka?? Jo, jeg tenkte at nå var det på tide å komme med noe uventet materiale på bloggen. Hva ville overraske leserne mest? At jeg la ut en kakeoppskrift, snertne treningstips.. eller at jeg IKKE illustrerte blogginnleggene med bilder? Alle antar jeg. Men så kom det som lyn fra klar himmel. Villmarksblogging! Hvem er vel mindre egnet til å skrive om friluftsliv enn meg?!
Hah, men der tok både jeg, og dere feil! Her ser dere bare litt av hva jeg har prøvd meg på siste uka! Noe næila jeg selvfølgelig bedre enn andre ting.. (men øvelse vil gjøre meg til mester sier de!) Og siden det er så in å skifte navn på bloggen for tiden.. jeg vurderer «Villmarkens datter!» Du kunne nok ikke vært mer enig, etter at du ser dette:
Transformeringen av mitt nye image startet i byen..
Med ved, fyrstikker og pinnebrøddeig (nei, ikke laget av meg) gikk vi med friskt mot, mot Sognsvann, på jakt etter et sted hvor vi kunne utfolde denne nye villmarksaktige siden av oss selv! Vi fant vi fant! Og det ble spikket pinner for harde livet og her ser du utfoldelsen i all sin prakt:
Knitre knitre.
Vakkert vettu. Og det var her jeg bestemte meg for at om jeg skulle ha en villmarksblogg, så måtte jeg være mer delaktig i det praktiske rundt det nye friluftslivet vårt! ..enn å bare knipse bilder hele tiden (for å slippe å spikke)
Så da dro vi til fjells!
Og jeg var klar for å gjøre ting jeg vanligvis ikke (aldri) pleier å gjøre! Som å sitte rundt et hjemmemekka bål, ved en foss, langt oppi den norske fjellheimen, og delta aktivt!
Se så naturlig det er for meg!
Delta aktivt med pølsene ved bålet.. nailed it!
Da vi skjønte at ungene ikke var klar for å gå lenger enn til sandkassa utenfor hytta, var det bare en ting å gjøre. Dra ned til dalom å kjøpe en bæremeis! For ut på tur, det skulle vi.
Problemet var bare at de ikke var så interessert i å sitte i meisen.. (Mulig det har noe med at vi ikke hadde lest bruksanvisningen.. For når jeg ser på dette bildet.. var det kanskje ikke ypperlige sitteforhold der oppe i meisen..)
Men som du ser.. så har iallfall 1 av 2 det helt ypperlig!
Så da endte det opp med at ungene satt på skuldrene. Ikke mine selvfølgelig, noen måtte bære bæremeisen! Så..
Bæremeis-bæring.. nailed it!
Hvorfor så skeptisk?! Hva kan gå galt her liksom?
Hei hei hei! Er det sant det du ser? Ja det kan jeg i aller høyeste grad bekrefte! *selvttilfredssmilefjes*
Men. Du tror kanskje det er lett å håndtere store trær du? Ja!? Prøv å få en sykt tung stamme på ringfinger-neglen!!! Jeg skrek så høyt at folk kom strømmende til, forberedt på å se meg uten en arm. Jack lo. Jeg grein. Så la jeg opp skogshogstkarrieren umiddelbart.
Håndtere sykt store trær.. ikke min kopp te!
Men jeg ga meg selvfølgelig ikke der.. Vedhugging var nok mer min greie! Se her hvor rett jeg hadde!!!
https://www.youtube.com/watch?v=vYM0lKzY7ok
Vedhogging.. totally nailed it!! (Jeg kan bare ikke skjønne hvorfor disse gutta har så lite tålmodighet med meg.. jeg som er lærevillig som bare tusan?)
En annen ting jeg næiler fullstendig ved friluftslivet, er å ikke gjøre noen ting som helst.
Bare nyyyte <3
Så nå gjenstår bare konklusjonen! Og den er: Lars Monsen, my man.. BRINGITTÅÅÅÅN!»
Næiler DU friluftslivet fullstendig? Eller har du fremdeles en vei å gå? Er du, overhodet, interessert i å gå den veien? Eller sier du som meg.. «Larsern, bring it on!!»?
Bare fordi du.. fullstendig næiler det (du vil)!! ;-)
