På kvinnedagen er det selvfølgelig på sin plass å diskutere litt fjerting og feminisme!
Den siste uken har båret preg av to viktige nyheter, bruddet mellom Aksel Hennie og Tone Damli, og at Lambi hisset på seg biskop Laila Riksaasen Dahls og halve kongeriket (hvertfall deler av Kristen-Norge). For de som, mot formodning, ikke har fått med seg den sistnevnte nyheten (den første har samtlige fått intravenøst, så den gjengir jeg ikke).. Så handler den om at Lambi har trykket mange fine lovequotes på dopapiret sitt, deriblant to bibelvers, og mange kristne er i harnisk over dette.
Jeg er jo fan av dette artige dopapiret. Kjekt å ha noe å bedrive tiden med når man er på do, hvertfall for de som har tid til å sitte på do, i mer enn de nødvendige sekundene det som regel tar for en mamma før..
Og det siste man får tid til, er å koselese dopapiret.
Men i dag derimot, hadde jeg et minutt alene! Og mens jeg satt der og leste bibelvers, så dukket det opp noe som gjorde meg særdeles opprørt. Og det var IKKE at Lambi hadde slurvet med trykken, og at skriften var helt skeiv.. Men dette:
«Kjærlighet. Er ikke bare hjerte og smerte. Man må også våge å fjerte!» Hvasaforno??
Det var en gang for mange herrens år siden.. jeg overhørte en samtale mellom to jenter som var litt eldre enn meg. Jeg siterer: «Man er ikke skikkelige kjærester, før man tør å prompe foran kjæresten!» Jeg var fjortiss, og syns det var det mest forkastelige jeg noensinne hadde hørt. Jeg husker jeg tenkte at det kom aldri til å forekomme i mine kjærlighetsforhold. Og det gjorde det heller aldri. Jeg fjerter ikke, og jeg går heller ikke på do.. Selv etter mange års ekteskap, er tarmsystemet mitt en gåte for Jack.
Hva er det Lambi sier her? At mitt forhold ikke er basert på ekte kjærlighet, fordi jeg ikke fjerter? Likestillingen kommer ALDRI til å nå så langt hos familien Bauer, det kan jeg skrive under på. Kall meg anti-feminist, kall meg prippen, kall meg diva, kall meg kroppslukts-avskyer. Jeg kaller meg ladylike!
Må man våge å fjerte for å kalle det ekte kjærlighet? Kan fjerting i forholdet, være et resultat av feministisk tankegang? Er det noen der ute som vil fortelle meg fordelene med å bringe denne lukten inn i forholdet? Er det galt av meg å la Jack tro at jeg ikke har et tarmsystem?
Ps. Lambi, jeg er ikke langsint, så jeg går ikke til media. Men forandre det gjerne, dere har jo litt jobb å gjøre med redigeringen nå uansett. Mitt forslag er, noe litt mindre feministisk.. «Kjærlighet. Er ikke bare hjerte og smerte. Man må også ha en mann og ei berte!»
Pps. Nå tror jeg kanskje jeg hoppet ut i et lite minefelt igjen.. Til nye lesere: Vis barmhjertighet mot meg! Jeg har en forkjærlighet for sarkasme (fjertefri)