Nå har det vært så mye spekulasjoner på mitt plutselige fravær, at jeg ser meg tvunget til å forholde meg til ryktene som florerer. De avkreftes herved..

Er hun fortsatt i blant oss? Jada, i høyeste grad!

Har hun falt på den nye sykkelen og mistet evnen til å formidle elleeer!? Men please.. nei! (Og selv om jeg skulle falt, så hadde formidlingen kommet helskinnet fra det.. svigermor gav meg sykkelhjelm i bursdagsgave!)

Hun sliter nok med identiteten sin.. Diva-stempelet ble for mye å håndtere for en rusten småbarnsmamma. Eller den andre varianten: Diaper-perioden er jo strax over, hva skal hun skrive om nååå liksom? Nja.. men nei, ikke derfor heller.

Forklaringen er mye enklere enn som så: Jeg har fått meg ny jobb! Juhu for det altså, men alle som har fått seg en ny jobb, vet hva en ny jobb innebærer..

For det første er man gjennom en intens jobbsøkerprosess, og så når man endelig får the telefonsamtale fra the drømmejobb, så skal man levere 120% på både ett og to intervjuer.. Er man en klaff, så er jo det en grunn til å feire som ingen annen!! Men, det innebærer også en intens periode hvor man skal møte og bli kjent med sine nye kolleger, pluss å sette seg inn i alt fra typ A til Å, og alt innimellom der! Ikke akkurat en periode man vandrer rundt med hvilepuls og lave skuldre. Jeg er fortsatt nyforelsket i jobben, og tror ikke det vil avta med det første. Når det er sagt, så kommer jeg ikke til å forlate min store kjærlighet av den grunn (skrivinga om du lurte) Ja for jeg er jo tross alt av den trofaste typen! ;-) :thumbs: Men ikke bare for at jeg er trofast, eller for at jeg liker å (som det heter på klisjé) utfolde min kreativitet, MEN fordi.. DU! Jeg kan bare aldri forlate blogglandia, på grunn av deg.. Å bli kjent med folk fra overalt, som jeg kan le sammen med når det tråkkes i saltater, som jeg kan bli overmåte frustrert sammen med, som kommer med andre sider av saken, veileder, gir gode råd og vink, som har vasset sammen med meg gjennom grumsete salater, som skaper diskusjon, og ikke minst.. oppmuntrer, og som bare vil høre hva jeg har på hjertet av læime confessions eller håpløs poesi! Prisløst! Ja feks sånn som når jeg bare..

Det forholdet, og ikke minst vennskapet jeg har fått med andre mammabloggere gjennom årene, og med lesere som ikke blogger… det er en relasjon som de som ikke befinner seg i dette blogglandet ikke har evnen til å forståsegpå!!

Ja så jeg er her, har ikke mistet formuleringevnen, og sliter ikke med store identitetsproblemer… Jeg har bare fått meg ny jobb. Og jeg gir meg ikke.. because of you <3