All by myself!

Noe merkelig skjedde meg i dag. Fikk en oppringning.. «Kan vi ta med ungene?» Jeg bare.. «Øhh.. ja!!» Alle løse søndagsplaner ble spolert med øyeblikkelig virkning! Lett! Mannen ble sendt avgårde til golfbanen, og jeg var… mutters ALENE.. på en søndag! Kan du forestille deg?

Vanligvis når vi har barnevakt, så er det fordi vi skal noe.. I dag hadde jeg barnevakt -uten å skulle noe! Shit! Jeg fikk umiddelbart storslåtte planer. Om å ringe venninner jeg ikke har sett på lenge! Rydde I skuffer og skap, organisere rotet PÅ og UNDER skapene og sengene, og sortere UT sommertøy. Kaste gamle leker, ta en titt igjen på fotokurset jeg meldte meg opp til sist høst, skrive i ungenes «når jeg var liten», begynne på de derre albumene..

Jeg begynte så vidt med litt rydding, før fornuften overrumplet meg. Hvor lenge siden var det jeg hadde brukt tiden på helt ufornuftige ting, og bare være meg! Slappe av og kose meg? Ikke være mamma, kjæreste, organisator.. Ikke fikse, styre, stelle, og ordne..  LEEEEENGE siden.. men hvem har vel tid til det etter barn, hallo!? INGEN, let´s face the grusome facts people!

Men her var jeg.. (og den introen ble da veldig lang, men i dag er jeg sånn.. whatever, jeg gjør som jeg vil- hah!!) Jeg sitter her (ligger strekk ut i sofaen er vel det riktige å si), etter å ha tatt en laaang dusj. Ja, BEGGE leggene har fått høvelen sveipet over seg (vanligvis må jeg avbryte etter max en legg), neglene har fått et fresht strøk med lakk.. Bodylotion.. det fant jeg lengst bak i skapet- med litt støv på. Fønte håret.. uten at noen klagde på bråket..

Ja hva skal jeg finne på etter litt egenpleie.. Eureka! Jeg tar med meg kamera, og så kjøper jeg med meg en latte på veien.. og foreviger denne spesielle dagen <3

Nå er jeg tilbake! Latten var upåklagelig, Frognerparken himmelsk..

Jeg og objektivet koste oss med nesten-oppspiste høstblader..

blader

Jeg skålet med to måker og en due (som for øvrig fikk resten av rekesmørbrødet jeg unnet meg selv i dag -sånn er det å være fugl på Frogner..)

skål da dere

Cheers birdies!

For en deilig dag det var.. Meg selv, en latte, og et par fugler..

Helt til.. jeg oppdaget at noen fløy EN DRONE over monolitten. Politiet var nowhere to be found.. Hadde jeg hatt ungene med, hadde jeg selvfølgelig flyktet derifra.. Men nå var jeg alene, og muligheten til å ivareta rikets sikkerhet -tok jeg på alvor! Pulsen økte.. jeg brettet opp kragen (som Nancy ville gjort det), og var på saken! Han her skulle jeg ta! Det som skulle bli en stille og rolig søndagstur.. ble en klappjakt etter en duste-drone-wannebe-operatør..

drone

Noen har filmet en illsint Diaperdiva med denne dronen idag. Håper jeg ødela hele filmen!

Overalt leita jeg..

Nancy Drew

Mens ingen rundt meg syntes å være plaget med at en livsfare nettopp hadde hengt over hue på dem.. De var opptatt med helt andre ting..

Overalt!!

overalt

Don´t you feel safe.. you uncertified drone-operator!!

Men ingenting mistenkelig å skue.. Drone-dusten var forsvunnet som dugg for solen.. Jeg håper han stakk av med både skrekken og halen mellom beina, da han så meg løpe rundt med skuuulende blikk! Og måtte han ALDRI flyr den drona over folk -ever again!

Det var ikke bare jeg som lekte med med løv og kamera i dag.. Asiaterne gikk meg faktisk en høy gang!

ikkebarejeg

Åh herlighet!! Får man det egentlig mer gøy enn man gjør det til sjøl? Nei!

tommel opp

Denne skyggen har en tommel opp, om du ikke ser det..

Etter en deilig og right-up-my-alley-relativt-actionfylt dag, gjensto det bare en ting.. å kjøpe et halvt dusin velfortjente «miljøvennlige tulipaner»! Til meg selv.

¨tulipaner

Bare-meg-dager.. Tenk at små gleder, har blitt så store! Før tok jeg dem for gitt..

Er du ofte «all by yourself»? Hvordan velger du å bruke de dagene evt, på organisering av hjemmet, eller.. skikkelig egoistisk, med.. hva enn du måtte ha lyst til?!

Gi meg styrke!

Dette har skjedd siden sist..

Etter bursdagsinnlegget, fikk jeg så rørende flotte kommentarer fra dere, at jeg bare.. dånte.

canstockphoto0610689

Tusen takk! Dere altfor snille mennesker rundtomkring!

Og jeg bare.. gi meg styrke til å takle alle disse fine ordene!

Så ballet det på seg..

I går hadde jeg en superviktig casting, til en kjempebra jobb.. Men da jeg våknet i går morges..

IMG_2485

Der til høyre.. og til tross for et tonn med sminke.. selvlysende.

Mens jeg gikk ned mot castingen.. og terpet på replikkene så det sto etter.. fikk jeg så innmari vondt i magen. Trodde det var nervøsiteten, men så skjønte jeg hva det var.. (se første ord i dette avsnittet) Man glemmer jo nesten sånne ting etter 3 år med graviditeter og amming, men det forklarte jo hvorfor jeg hadde våknet opp med den underjordiske byllen.

Og jeg bare.. gi meg styrke til å ikke se ut som en tenåring med sterke menssmerter når jeg prøver å være, den «lekne og humoristiske» voksne karakteren..

Så ballet det på seg..

Dagens prosjekt utspant seg på intet ringere enn.. Ikea! Jeg har jo nevnt at vi har fått ny sofa. Og siden sofaen er så stor, og jeg har hatt klaustrofobiske tendenser.. (Fra to-seter til hjørnesofa med en dandiger sjeselong) så måtte vi ha et nytt, litt mindre bord. I stedetfor å kjøpe noe hipt og trendy til en formue – gikk vi for et til litt over tusenlappen å Ikea. Men på en lørdag ettermiddag, er definitivt den prisen for høy. Og etter å ha slitt oss gjennom andre og første etasje, med en ettåring som var oppe halv 6 idag, og som bare sov en liten halvtime på formiddagen.. Ja da er det ikke gunstig for familieharmonien at.. det skjedde en feil i systemet til Ikke a´!! Etter en time syns vi det var rart at vi fremdeles ventet på bordet!?

IMG_2502

En litt lei familien Bauers.. på gulvet. Ikke akkurat veldig sosialt akseptabelt blant stressede nordmenn på Ikea på en lørdag ettermiddag.. Oh well, who cares? Etter en softis, en pølse og en pakke med bokstavkjeks, har man ikke flere kort i erme.. enn.. løp nå for all del fritt rundt! Bare ikke hyyyyl/griiiiin/skriiiik no more!

Og jeg bare.. gi meg styrke til å overleve denne dagen på Ikea!

VI fikk heldigvis to vouchere med gratis middag som plaster på såret, så da overlevde jeg heldigvis.

Takler du komplimenter? Får du hormonelle utslag i fjeset når du skal noe viktig? Går du på Ikea en lørdag ettermiddag?

Fuortabetten som forsvant

På badet tidligere i kveld..

«Og ikke glem fluortabletten din nå.. Og.. sånn, hopp i seng!» Så hoppet hun i seng! Og etter et superkort natta-rituale, kunne jeg ikke komme meg raskt nok opp i sofahjørnet (den nye sofaen vi hadde fått i dag, skulle innvies!!) Med Mac og godteri rigget jeg skalkene behagelig til, og plasserte putene omsendig bak ryggen. Ahhh. Endelig litt avslapning etter å ha omtrent «døgna» ganske så ufrivillig (Nei ikke barna.. den festglade naboen %&@%#&?!*@$!!!)

Jeg kom ikke lenger enn å taste «faceb».. før

6881298_s

Hjerteskjærende gråt river meg opp av sofaen.

På soverommet før i kveld..

Jeg løper inn, «HVA ER DET????»

«Fuortabetten!!» stotrer hun og peker på nesa. «Den fór opp» sa hun som en vestlending ville ha sagt det.

Jeg klarte overhodet ikke å beholde en pedagigisk ro! Og jeg skjønte jo også at sofa-innvielsen nå var i fare for å bli erstattet med et besøk til legevakten.

«JAAAACK!!!» som hadde lagt minstejenta, kom løpende ut.

«HVA ER DET????»

Jeg meddelte det kritiske budskapet

21544630_s

Stakkar, hun var redd, for den gråten var intens. Og en fluortablett i nesen, gjør jo vondt på flere måter, naturligvis. For ikke snakke om hvor vondt det gjorde i mammahjertet. What to do? Og vi som utsatte førstehjelpskurset til etter jul!

Men så. Skjedde det et under. Midt blant alle tårene som sprutet rundt, kom det en fluortablett flyvende!

8550002_s

Da begynte vi bare å le. Vi lo godt og lenge, hele familien. Av farten den kom ut i!! Mest av lettelse da.

15957321_s

I stua as we speak:

Total avslapning med Mac og godteri i den nye deilige sofaen!

Har du opplevd at ditt barn har satt noe fast i nesen? Hvilken gjenstand var det som var uimotståelig for testingen av neseborets kapasitet i tilfellet?

Fødsel og forfengelighet

Det var søndag, det var sol, det var.. Kaffebrenneriet! Iført kjole.. at vannet begynte å lekke.. Aldeles lovely setting. Det var bare å komme seg hjem! Jeg ringte Jack, som var på vei for å golfe.. Og han bare.. «Legg deg ned, jeg kommer!!!» Men jeg bare.. «Jeg må sheive!!» «Nei, legg deg ned!» Jeg dro hjem og snik-sheivet, før han rakk å komme heseblesende inn døren!

Sheivet og klar for fødsel, rev jeg med meg bagen som var pakket med en ny Acne-jumpsuit som jeg hadde tenkt meg inni etter fødselen! Vi ankom sykehuset. «Klyx og epidural! NÅ!!!» (Når man skal føde i sete, MÅ man ha epidural.. <— forsvarstale.. selv om jeg nok aldri hadde takket nei til redusert smerte) Jeg fikk begge deler.

Sheivet, klyxet og full av epidural! Jeg var klar for fødsel! Nesten!

Nå var jo jeg litt av den typen som skulle føde i stilletter, og IHVERTFALL IKKE ha på den stygge blåe sykehusskjorta..

DSC04497

Riene eskalerte. Nå var det ikke lenge igjen til første møtet med denne skapningen jeg hadde bært inne i magen de siste ni månedene.. Jeg måtte se fin ut for henne, og fant frem mascaraen! En diva fornekter ikke seg selv.. Selv ikke under en fødsel.

sminke

Sheivet, klyxet, full av epidural, og nysminket. NÅ var jeg klar for fødsel!!

6 cm åpning! Tid for siste finish!

lipgloss

Men så begynte riene å gjøre forferdelig vondt -til tross for all drugsen. Da var lipglossen glemt, og jeg fant en venn i nøden!

DSC04506

«Jeg er salig..» hvisket jeg bare, mellom de dype innhaleringene.

I et fødselsinnlegg, er det på sin plass å advare mot sterke scener..

ADVARSEL!!!

DSC04513

Jeg hadde ikke bare glemt alt om forfengelighet og følte meg salig.. forstanden takket for seg.

Haha, en fødende kvinne kan få for seg mye rart.. Iallefall om man får servert en fin blanding morfin, epidural og lystgass i de sene nattetimer..

Og så kom hun, livsforandreren! Det lille store fantastiske underet her:

IMG_2488

Og etter den dagen.. ble sheiving, sminke og forfengelighet et kapittel som tilhører fortiden… #nyeprioriteringerdavettu

Hvordan artet din forfengelighet seg, før og/eller under fødsel?

Man får det ikke skumlere enn man gjør det til selv!

Hva er det som kan få  en multitaskende kvinne, til å være så redd.. at hun ikke tenker på at hun kommer til å få rynker så dype at de aldri kommer til å forsvinne igjen????

stressed-woman-cartoon-stock

IMG_1066

Grønne monstre som innvaderer hennes høyst private sfære.. hjemmet! Hva alienen prøver å forestille, blir bare spekulasjoner.. edderkopp/bille/Shrek?!

Jeg satte meg ned, livredd for å bli bakholdsangrepet. Men også for å finne en løsning. Og hvordan ser en løsning ut dersom man lider av monster-o-fobia:

IMG_0803

Hjemme alene krever løsningsorientering på et helt nytt nivå! Bring it on Shrek! (Du kunne vel ikke unngå å se ham der på karmen?!)

Etter å ha fullført hjemmetjenesten med en paraply som skjold, kom han meg endelig til unnsetning! Jack Bauer <3

IMG_1071

«Men Stineeee… Dette er jo BARE en gresshoppe. Se så fin den er!!» mente Jack. Insektsvennen.

IMG_0796

Er ikke bare-bare det vel!! Og dessuten.. hopper ikke gresshopper i gress, på landet, i utkantstrøk?.. De sitter ikke og chiller på dørkarmer i URBANE STRØK!?

Burde muligens ha fulgt litt bedre med i naturfagen..

Og jeg som hadde tenkt å gi dere en eksepsjonell historie om det eksotiske insektet jeg hadde oppdaget.. #fail

Pleier du å gjøre ting skumlere enn det de egentlig er? Fulgte du godt med i naturfagtimen?