Tag Archives: Confessions

The truth and nothing but the truth

by

Det er jo en kjensgjerning, at man på sosiale medier, ikke forteller den hele og fulle sannheten. Man pynter litt her og litt der. Noen prøver seg med litt hybelkaniner og bæsjebleier.. for å være likandes? annerledes? jovial? Men det gir liksom ikke så mye av hverken ´likes´, ´venner´, eller ´følgere´.. so why bother liksom! Jeg prøver ofte å finne den gyldne mellomvei.. men det er ikke alltid et stykke av en kake. I dag derimot, har jeg bare lyst til å være rett fra levra, være meg selv, og fortelle det som det er. Litt skummelt å ikke pynte på fasaden.. Men som en venninne sa i sjette klasse (og som jeg beundret henne for da): «Like de meg ikkje som eg e.. så får de barre la værr!»

Så her har du søndagen vår, uten filter, redigering eller fargerike adjektiv..

På morgenkvisten måtte det inngås kompromisser etter litt diskusjon. Jeg hadde mest lyst til å dra til Frognerparken å møte noen venner der, og Jack til Middelalderparken for å møte.. folk fra Middelalderen!.. Så da dro vi først til Frognerparken, før vi reiste tilbake i tiden.

IMG_8448

Vi var kjempesultne, så det første vi gjorde var å spise. Mat fra Middelalderen. Jack elsket det. Jeg.. glad jeg lever i det 20. århundre..

Men etter litt magefyll, var vi klare for tidsreisen! Og tankene mine gikk umiddelbart til bloggen..

IMG_8450

Jeg må jo ta bilder til bloggen.. kanskje litt langt i fra, får gå litt nærmere!

IMG_8451

Sånn! Dette må da være bloggbart nærme?

IMG_8453

Kanskje jeg kan poste dette stillebenet på forumet for stillebener, instagram?

IMG_8454

Okei mann i sort, takk skal du ha for at du ødela dette blinkskuddet!

IMG_8458

Et av høydepunktene var «prinsesseskolen», et teater om hvordan en prinsesse skal oppføre seg når hun møter en mus eller en drage. Svært underholdende, for små, og store.. Hennes assistent satte seg på noe.. han fikk veldig vondt i.. Vatikanus!! DET ler jeg av enda her jeg sitter. Veldig voksent!

IMG_8462

Det begynte å regne litt, og jeg holdt på å fryse i hjel. Men vi skulle bare la storesnupp få grave etter benrester først. Det var mest populært for far. Som forøvrig utfordret jekslene med et glasert eple! Veldig middelaldersk!

Så da gikk vi hjem, kalde (jeg), sultne (jeg), vondt i bekkenet (jeg), vondt i anklene (Jack), glade for at vi gikk fra den litt skumle plassen (Storesnupp).. Lillesnupp på sin side..

IMG_8445

..har lært seg å peke og si «der»! Så vi har alle gått rundt og pekt, og sagt «der» ,»der», «der»! En stor dag!

Vel hjemme..

IMG_2494

Hei! Ikke ta bilde av meg når jeg multitasker på et rotete do! Det er det INGEN som trenger å se! Jaja.. liker de meg ikke som jeg er.. får de bare la være!..

Hvordan fremstår du på interwebben? Tenker du på at folk skal like det du deler, eller gjør du akkurat det du føler for?

Fra zombiemamma til zupermamma!

by

Jeg klarte endelig å slepe det slitne skjelettet mitt til legen, for å undersøke om jeg feilet noe, eller om det faktisk bare er sånn at to unger er som ti. Det var jo det jeg hadde trodd hele tiden! Tøffe småbarnslivet liksom. Det streifet meg ikke at det kunne være noe annet enn ammetåke, bekkenløsning og trassalder..

Hva? Er det ikke dette som feiler meg??

Så ringte legen meg da vettu, og fortalte at B12´en var helt ute på tur. Og at jeg måtte på pillekjøret asap!! For den sprøyta som andre får i stompen, den vegrer legen min seg for å sette. Han skyr nemlig alt vedlikeholdsarbeid som må gjøres down under.. Så da får vi teste om det funker med disse sterke sakene da, kan vel kanskje få litt for de nede ved sentralstasjonen om ikke annet? Kanskje ikke..

Men det bør være sterke saker. For det skal jeg fortelle deg, at å ha ti unger og bivirkninger som B12 mangel gir deg.. som konstant tretthet og slapphet, og demens!!.. dårlig kombo! For ikke snakke om zombie-looken man pådrar seg..

[slideshow gallery_id=»1″]

Så nå venter jeg egentlig bare på å bli som Susanne Kaluza! (For de som ikke vet hvem det er, så er hun mammabloggverdenens Fotballfrue!)

En supermamma! Sånn som de fremstår i de glossy magasinene..

Og en typisk dag vil vel se ut, noe sånn som..

Pilates rekker jeg faktisk en god halvtime før hanen galer på gulvet hjemme.

Deretter leker jeg med duplo sammen med barna, og tenker IKKE på at jeg har mye å gjøre.

I tillegg er jeg alltid fresh, for ikke snakke om glad. Selv om barna mine har holdt meg våken hele natten.

Til lunsj kommer en venninne på ferske glutenfrie bagels.

Jeg følger henne til Zara for å se på kjolen hun vurderer å kjøpe.

Stikker innom Meny på vei hjem, hvor jeg husker alt jeg trenger -uten liste!

Barna spiser sunt, og mat fra bunnen hele tiden. (Brokkoli er faktisk favoritten)

Mannen får full oppvartning fra det øyeblikket han kommer hjem, og jeg gjør det med et smil.

Jeg legger begge ungene, mens han stikker og golfer. Uproblematisk!

Og tror du ikke jeg har fått tid til å skrive et blogginnlegg innimellom også da.

Innimellom albumlagingen, og klesvasken.

OG strykingen av sengetøyet!

Jeg har bare en ting å si: Vitamin B12, kom å ta over kroppen min, og gjør meg til Zupermamma!

Hvis du hadde fått ekstra energi på boks (som jeg nå kommer til å få massevis av), hva hadde du brukt den på?

(Foto: Baard Lunde, Kamille Mor & Barn)

All I wanna do is..

by

Etter at vi hadde tatt farvel med gjestene våre, en gang etter midnatt.. Kjentes vissheten om at vi ikke kom til å få sove noe særlig, ut som en svingende pisk, så vi kom oss til sengs fortere enn svint!

Det hadde jo vært planleggingsdag i barnehagen, og det, etter en lang (og uventet) Kristi himmelfartsdag. Jeg var utmattet etter å ha brukt ALLE triks i boka, pedagogiske.. og upedagogiske! (sistnevnte er som oftest søte og kalde bestikkelser fra fryseren..)

0345: God morgen Norge! Rise and shine, hilsen morgenfugl 1! Ny rec!!

0600: God morgen Norge på ny! Morgenfugl 2 er våkeeeen, og ALLE må STÅÅÅ OPP!!!!

Lek med orkideene, krystall-lysestakene eller andre ting som måtte oppta dere mer enn et halvt minutt! Men la meg få være i fred med kaffekoppen min!

Jeg håpet at de i tolv tiden skulle sove på likt, sånn at jeg kunne snike meg noen minutter inn i en komalignende tilstand. Oh no, you chose to be a mother mother, and here´s the dealio.. no sleepio! De våknet og vekket hverandre, og sov på skift innimellom. Jeg gikk også innimellom, for å tilby en is, en pupp, eller et fang.

Hva kan jeg betjene dem med deres lille høyhet?

Casa Kaos har fått mye pes i media for at hun har uttrykt at hun gleder seg til mandagen og barnehagen.. Jeg er enig i hennes kontroversielle, «utenfor-god-mor-boksen» uttalelse! På mandag skal snuppa i barnehagen ASAP, og da skal jeg sove helt sykt intensivt mens lillesnupp tar seg sine to tilmålte! UTEN å bli vekket av den andre ungen, som har spist opp isen sin, den hun fikk slik at hun skulle sitte stille en stakket stund. Eller så er «Barnas supershow» ferdig.. da gjaller det i veggene hos Bauers: «Maaaaammaaaaaaaaaaaaa»!!!!!!!!!!! Og da gjaller det inni hu mor også (muligens litt utafor..) når babyen som hun har brukt så lang tid på, å få til å sovne, våkner med et vræl!

Om du fremdeles skulle lure på hva jeg har lyst til å gjøre for tiden, så er det altså å sove.. Og i den anledning har jeg skrevet en sang! (Omskrevet fra Heart!)

«All I wanna do, is sleep like I once knew
One night of sleep, the whole night through
All wanna do, is sleep like I once knew
Come on, give me rest, from peek-a-boo»

Er du trøtt?

HVORDAN JEG MØTTE JACK BAUER

by

(Dette har skjedd.. Jack Bauer er far til mine to små prinsesser. Vi giftet oss i true Hollywood-style i Provence sommeren 2009. Men hvordan begynte egentlig det hele?)

Nå tror du kanskje at jeg møtte Jack, mens han reddet meg fra en tikkende bombe som al-Qaida hadde tapet fast til kroppen min. Men nei. Så var det ikke..

Jeg husker den første telefonen jeg fikk, da jeg kjørte bil over Haukelifjell.. Da sa jeg: «Jada, vi kan sikkert møtes! Jeg ringer deg!» Aldri.. tenkte jeg når jeg la på. For jeg synes at, han med den dype og litt monotone stemmen, som Jack jo har, hørtes ulidelig kjedelig ut.

Venninna mi, som ville spleise oss, sa: «Gi ham nå en sjanse, han er noe for deg!» Men det var jeg skråsikker på at han ikke var, hello-o..

1. Han var skater..

jeg skulle ha en akademiker..

 

2. Han virket kjedelig..

jeg skulle ha en spennende mann..

3. Han var like gammel som meg. Jeg hadde alltid likt de litt yngre..

Vel, stort sett..

Lista var lang, kravene var store, og dette var en fyr som definitivt ikke tilfredsstilte en liten parantes på den lista engang.

Men, han gav seg ikke..

-Du ringte aldri tilbake du..

-Øh.. nei, ups, det har jeg visst.. øh.. glemt..

Så da ble det så flaut at jeg gikk med på å møte ham tilslutt. På blinddate.

Dagen etter fortalte jeg mamma entusiastisk: «Han gjorde ingen feil!!» Han var perfekt, han var ikke i nærheten av punktene på lista,  men de punktene ble egentlig forandret den dagen. Et punkt stod igjen. Jack. Jack Bauer. Han var drømmemannen min.

Hvordan møtte DU drømmemannen din? Var han slik du hadde sett for deg?

 

JEG ER EN BÆRER

by

Før så jeg på bærere som en litt alternativ gruppe. Skikkelig fordomsfull var jeg, da jeg tenkte at bæring er kun for damer som føder på ABC klinikken, har dreads, og kjører økologisk. Så feil kan man ta! Det er suuuperpraktisk, så denne bæreselen, en Beco Butterfly 2, har gjort meg til en av dem. (Jeg er fremdeles into trilling også!)

Dagens outfit:

En baby!

Er du en bærer? Eller er du utelukkende en triller? Både bærer og triller?

God helg til dere alle, bærere eller ei :-)

 

Sorg i heimen..

by

Den møre pepperbiffen klarte såvidt å passere klumpen i halsen. Til tross for at den var tilberedt sammen med en deilig bakt potet med alt mulig av tilbehør, klarte jeg ikke å nyte den.

Det er det tyngste dagen jeg har hatt på lenge. Tåka har vært tung over Oslo, og ikke uten grunn.. De siste ukene har det vært litt små symptomer, med litt hosting og harking.. Men i går var det over. En venn i nøden har hun virkelig vært, hjulpet oss når det har vært nødvendig. Og det har det vært ganske ofte. Hun var ikke gammel engang.. At det er over, er ubegripelig. Hun var, snufs, helt livløs etter at hjertet stoppet opp i går formiddag. Den røde skjønnheten.. Hun hadde tatt sitt siste sug, vår kjære Miele.. av støv.. <3

Det er ikke rart, hun har fungert som søvndysser 24/7 i 6 måneder. Trofast, og hjulpet oss i desperate stunder. Dag og natt. Og i går brente motoren seg.

Hun fikk ikke en verdig begravelse engang.. Vi kjørte henne til Elkjøps gravplass på Skøyen, hvor jeg så for meg å ha en liten avskjedsstund. Ta noen bilder og forevige den siste stunden. Men når vi kommer fram, kryr det av gribber på gravstedet. Jeg ble faktisk litt redd, for i det Jack åpner bagasjerommet, kommer tre av mennene opp bak han. De strekker hals, for å se hvem den nyeste ankomne er. De ante tydligvis lite om at det var selveste Jack Bauer de yppet med. Null respekt, og makan til frekkhet. Og det er nesten det verste, at nå er nok til og med den stakkars støvsugerens støvpose (og min skit) saumfart. Så, det ble ingen begravelse. Det bar rett inn på Elkjøp for å kjøpe ny. Smarte som vi skulle være, kom vi hjem med en liten svart Simens. Plassbesparende- check! Billig- check! Ubrukelig- check! Usammenlignbar med avdøde- check!

Nå var det veldig befriende å bearbeide sorgen her i kveld kjente jeg. Takk for at du lyttet! ;-) Så håper jeg at det føles enda bedre i morgen!

Jeg er en potensiell «samler», det skjønner jeg jo, når jeg blir trist av at støvsugeren er ødelagt. Hvor mye enklere hadde det ikke vært, og satt den i kjelleren, sammen med alt det andre jeg ikke har klart å kaste!!? Har du opplevd å bli glad i «ting», og tatt det tungt når de måtte kastes? Har du et tips til hvordan man med lettere hjerte kan kvitte seg med ting? Jeg har et par boder jeg burde ta en «opprydning» i ser du..

..at snuppa må lære seg å sove på annen måte, det er en annen historie!

Farvel vakre Miele <3

 

 

 

BLACK I BRYLLUP

by

Igår var vi i et magisk vinterbryllup på Toten.. Men det er ikke bryllupet som er dagens tema, det er gårsdagens outfit.

Jeg ammer jo, og var rundt og kikka etter ny ammbar kjole.. Men det var ikke mye sprekt, så jeg endte opp med en jeg har i skapet. Pytt pytt at den er sort og utringet, den er varm og mjølka er lett tilgjengelig. Perfekt til et vinterbryllup, tenkte jeg. Og bruden hadde faktisk lånt den av meg engang, så jeg tenkte at det var ment to be kind of.

Men så har det seg sånn at det var en dame i dette bryllupet, som jeg har en tendens til å ikke komme overens med. For hun liker ikke å si hyggelige ting til meg. Så da jeg så henne komme mot meg etter vielsen, visste jeg at innen de neste 5 minuttene, kom jeg til å være dødelig fornærmet.

Hun scanner meg med blikket. Nedover kroppen min, og opp igjen. Hever begge øyenbrynene, og spør: «Øhh, har du spurt … om det er greit at du kommer i svart i bryllupet hennes!??» Jeg tror hun hadde oppført seg mindre sjokkert om jeg stod der naken foran henne.

Det skal sies at sist jeg så denne damen så var jeg høygravid, og da var det også kjolen min som fanget hennes oppmerksomhet. «Så fin kjole!» «Takk.» «Men den er jo nesten for liten til deg!!»

Det hører med til historien at jeg ble sint på at hun oppførte seg som bryllupspolitiet. Det toppet seg for meg, og ba henne skjerpe seg.

Senere på kvelden sa hun: «Du, det var ikke meningen.. blablabla.. Og du var så fin i den kjolen, jeg har faktisk.. aldri sett deg så fin!» Hun bare kastet bensin på bålet, selv om hun sikkert prøvde å være hyggelig. «Åh, så du mener at jeg vanligvis er stygg!?» spurte jeg. «Neeeiiii.. ikke det.. bare at.. når jeg har sett deg de siste gangene.. så har du sett litt sånn sli.. mamma sl.. eh.. mamma ut liksom.

Sli.. mamma.

Dette var egentlig en liten utblåsning i en digresjon. For dagens tema, var egentlig bare, sort kjole i bryllup..  Jeg selv, hadde INGEN preferanser til hva folk skulle ha på seg når jeg giftet meg. Sort, hvitt, rødt, gult, hva folk måtte trives i! Jeg vet jo at det var sånn før, at noen farger skulle man ikke kle seg i. Hva synes du? Er det utdatert, eller er det fremdeles kleskoder mht. farger etc. i brylluper anno 2013?

Og for spesielt interesserte..

Kjole: Minimum
Smykke: ZARA
Øredobber: H&M Armbånd: Ole Lyngaard
Kid: Antrekk nr 3 for kvelden, Polarn o pyret

Om det er lett å holde kamera i ro med kidden på armen?

 

 

 

Mandagsdefinisjon av the big L

by

Det var en gang..

Jeg kunne stå opp når jeg ville, vekket av fuglesang, ikke et skrålende ´mamma bæsjaaaaa´

Jeg kunne være på badet så lenge jeg ville, ikke ´jeg finner ikke badet i alt skittentøyet´

Jeg hadde problemer som ´jeg har ingenting å ha på meg´, ikke ´úps jeg har visst glemt å ta på meg klær..´

Jeg kunne gå på kafe og kose meg med latte, ikke bruke koffein intravenøst

Jeg trodde jeg hadde det perfekte livet, ikke visste jeg at ´the big L´ lå et helt annet sted! Den lå blant nettopp disse tingene.. søvnløshet, klesløshet og koffeinmisbruk, omgitt av skittentøy!!

Der mine barn var, der var LYKKEN! True story!

Men jeg savner det litt da..

(Foto: Baard Lunde, Kamille Mor & Barn)

CONFESSIONS OF A (STUPID) MODEL

by

Siden confessions er Diaperdivadiary sin greie, så kommer det en her. Det er fredag, det er helg, det er CONFESSIONTIIIIIME!!!!!

Om du leste mitt forrige innlegg, så tenkte du at jeg virker som et temmelig oppegående og samfunnsengasjert menneske!? Til tross for at jeg har vært modell hele halve livet mitt liksom.. Hvertfall relativt oppegående og..!? Nei, ikke?

Jaja. Det jeg nå skal fortelle, viser at det har vært verre tider..

Du spør, er modeller dumme? Blir de dumme av at jobben er lite stimulerende for topplokket, eller blir de modeller fordi de er dumme? Hmm.. Jeg forsto ikke spørsmålet.. kan noen andre svare?!

Dum modell? Noen som vet hvor vanskelig det er.. å stå og kysse i mange timer, mens skjørtet og håret må fly sånn og sånn, mens man fryser og skal sørge for å se bra ut i hele prosessen??

Det du skal vite om meg, nå som vi begynner å bli litt kjent. Det er at jeg faktisk er statsviter! Og hvordan det kan ha seg?

Det var en gang.. i Milan..

Det var masse folk til stede, de pratet, lo og gestikulerte. Som italienere gjør. Det var mye: ”Si si certo, mi piache.. bla-bla.. Nooo non è vero, stai scherzando?? È cosi!!! bla-bla.. CHE GUEVARA! bla-bla..”

Jeg bestemte meg for å ta del i den engasjerte samtalen, for å virke litt oppegående da vet du. Men også for å vise hvor god jeg var blitt til å forstå italiensk!!

«Who is this Che Guevara????»

Stillhet.

Silenzio.

Alle så på meg.

Så da når jeg hadde fått all oppmerksomheten, fortsatte jeg fornøyd.. ”Is it a football player or something??!”

Noe sånt så jeg for meg. Er ikke likheten mellom Paolo og Che slående? Så jeg var jo ikke helt bak mål.. hehe!

Fremdeles fornøyd med bidraget til samtalen.

Så begynte den.

Latteren.

De lo. Og lo. Og lo. De lo fremdeles. Og så lo de videre.

Det var den dagen jeg bestemte meg for å studere politikk. Bestemte meg for å få schwung på hjernecellene igjen. Bli smart!!! Jeg lærte meg også å holde kjeft når jeg ikke har peiling på hva det snakkes om. Nei, det er vel ikke helt sant da men.. det passet så godt inn i avsnittet.

Jeg vil legge til, at jeg nå vet alt om Mr. Che Guevara, ja, at han hadde astma for eksempel.. det visste du ikke!! Og at han ser sånn ut, uten lue og rød bakgrunn:

 

Det var kanskje ikke så lurt av meg å komme med en bekjennelse av en sådan karakter når jeg tenker meg om.. Heller litt dumt.. Betyr det at…??

I AM AN ADDICT

by

Da jeg så GMN (Det betyr God Morgen Norge… for deg som ikke er i mammaperm, er lat student, eller pensjonist!) i dag.. Så fikk jeg med meg et nytt fenomen fra USA, vel, det hadde visstnok vært hipt og trendy der i mange år.. Uten at jeg har fått det med meg!!!

Stopshop. Det betyr at man avstår fra shopping i et helt år, eller foralltid.

Det høres jo ut som et tiltak lagd for en liberal hippie med dreadlocks, som spiser økologisk og har født på ABC-klinikken.

Men nei.. det er helt for Ola og Kari. Også for de som kjøper Nestle, lager bolognese til middag, og bruker smertestillende under fødselen.

Det er jo helt genialt, miljøet spares, materialismen taper ansikt og man bli rik!! Så boikotter man dem som driver med barnearbeid, og statusjaget.. og så videre, og så videre..

Da jeg satt og så på dette, mens jeg surfet ebay og drømte meg bort i alt det fine jeg ønsker meg. Satt de der da.. og fikk meg til å føle på en plutselig dårlig samvittighet, og rottenhet.

Hun ene var nå hvertfall ærlig, fortalte at hun hadde sprukket en gang. Hvor da? Jo.. på FRETEX!!! Skjønner du eller??! Dette er seriøse greier. Når du først skal sprekke, tenker jeg.. gjør det nå ordentlig! På Høyer eller no!

Er dette synderen? 109,- på Fretex.

”Du er avhengig”!!! Av å shoppe!!! Det er en last, man er en misbruker, har et avhengighetsproblem. På samme måte som drugs! Man får abstinenser om man ikke får det. Det gjør stort sett livet bedre, om man har det bra eller dårlig. Man bare må, og har tusen unnskyldninger for å gjøre det, selv om fornuften/lommeboka sier STOPP!!

Oh no!!!! Jeg vil vel ikke være avhengig, av noe, være en misbruker, en som har gått i shoppingfella!? Et svakt menneske, styrt av handelsstanden, moteindustrien og reklamebransjen. Jeg trodde heller ikke jeg var det, før jeg hørte om dette. Det er visst en sykdom jeg har, som jeg før ikke hadde sett på som noe særlig alvorlig.

Jeg må jo som disse, bli kvitt styggedommen. Shoppingen, den som har tatt over livet mitt..

Og de klarte nesten å omvende meg.. til jeg begynte å tenke..

Vi kommer ikke til å bli invitert til bursdager lenger, fordi alle vet at vi kommer med.. ingenting. Julaften må avlyses. Tøybleier.. Dreads når balsamen er tom. Ingen Ikea tur å glede seg til. Gleden av å ønske seg noe, og gleden av å få det. Ikke minst gleden ved å gi. Goodbye good life liksom. Og for å være litt seriøs.. En stoppshop i stort omfang, vil ha hverfall en negativ side ved seg. Jo mindre folk kjøper, jo lavere priser.. noe som igjen vil gå ut over de som produserer plaggene. Det er jo ikke positivt mht. blant annet barnearbeid..

Vel.. disse tankene mine overbeviste meg ikke helt.. så jeg bestemte meg for å google fenomenet. Da kom denne siden opp!

Om jeg mente TOPSHOP når jeg skrev Stopshop? Hvor er logikken i det Mr.Smartass Googlesen?? Eller skjebnen..

Nei.. det var jo ikke det jeg mente akkurat, men siden du spør.. Ehhh.. øhhh… Nei det er jo for så vidt lenge siden jeg var en tur innom Topshop og kikket.. På den andre skulderen hviskes det, at det var jo nettopp dette jeg ikke skulle. I ET HELT ÅR. Og det var da denne siden kom opp:

<3

Og det gikk det opp for meg.. jeg ville ikke holde ut en uke engang. Og i ren misbrukers ånd.. falt jeg for fristelsen. På et øyeblikk hadde jeg glemt alt om miljø, misbruk og materialisme.

Jeg er en shopaholic, og stolt av det!