Tag Archives: Confessions

Gi meg styrke!

by

Dette har skjedd siden sist..

Etter bursdagsinnlegget, fikk jeg så rørende flotte kommentarer fra dere, at jeg bare.. dånte.

canstockphoto0610689

Tusen takk! Dere altfor snille mennesker rundtomkring!

Og jeg bare.. gi meg styrke til å takle alle disse fine ordene!

Så ballet det på seg..

I går hadde jeg en superviktig casting, til en kjempebra jobb.. Men da jeg våknet i går morges..

IMG_2485

Der til høyre.. og til tross for et tonn med sminke.. selvlysende.

Mens jeg gikk ned mot castingen.. og terpet på replikkene så det sto etter.. fikk jeg så innmari vondt i magen. Trodde det var nervøsiteten, men så skjønte jeg hva det var.. (se første ord i dette avsnittet) Man glemmer jo nesten sånne ting etter 3 år med graviditeter og amming, men det forklarte jo hvorfor jeg hadde våknet opp med den underjordiske byllen.

Og jeg bare.. gi meg styrke til å ikke se ut som en tenåring med sterke menssmerter når jeg prøver å være, den «lekne og humoristiske» voksne karakteren..

Så ballet det på seg..

Dagens prosjekt utspant seg på intet ringere enn.. Ikea! Jeg har jo nevnt at vi har fått ny sofa. Og siden sofaen er så stor, og jeg har hatt klaustrofobiske tendenser.. (Fra to-seter til hjørnesofa med en dandiger sjeselong) så måtte vi ha et nytt, litt mindre bord. I stedetfor å kjøpe noe hipt og trendy til en formue – gikk vi for et til litt over tusenlappen å Ikea. Men på en lørdag ettermiddag, er definitivt den prisen for høy. Og etter å ha slitt oss gjennom andre og første etasje, med en ettåring som var oppe halv 6 idag, og som bare sov en liten halvtime på formiddagen.. Ja da er det ikke gunstig for familieharmonien at.. det skjedde en feil i systemet til Ikke a´!! Etter en time syns vi det var rart at vi fremdeles ventet på bordet!?

IMG_2502

En litt lei familien Bauers.. på gulvet. Ikke akkurat veldig sosialt akseptabelt blant stressede nordmenn på Ikea på en lørdag ettermiddag.. Oh well, who cares? Etter en softis, en pølse og en pakke med bokstavkjeks, har man ikke flere kort i erme.. enn.. løp nå for all del fritt rundt! Bare ikke hyyyyl/griiiiin/skriiiik no more!

Og jeg bare.. gi meg styrke til å overleve denne dagen på Ikea!

VI fikk heldigvis to vouchere med gratis middag som plaster på såret, så da overlevde jeg heldigvis.

Takler du komplimenter? Får du hormonelle utslag i fjeset når du skal noe viktig? Går du på Ikea en lørdag ettermiddag?

Keeping it real!

by

Etter å ha fordøyd en bedre lunsj, nudler! Så kjenner jeg at de raske karbohydratene setter fart på noen tanker jeg har gått rundt og grublet på. Jeg spurte forrige uke hva folk mente om foto-retusjering, under innlegget «Vakker». Det var vel ganske bred enighet om at det er veldig viktig at barn og unge blir gjort kjent med hva som foregår, at de er klar over at man blir bedratt av en uvirkelig og falsk verden.

Det hele startet for noen uker siden..

Kjøpe popularitet

Det klikker inn en melding på telefonen.. «Hvor mange følgere var det du hadde på insta igjen??» Jeg sjekker, og observerer fort at vedkommede indikerer at han har passert meg i antall følgere.. DA kjente jeg at noe i meg ble trigget, konkurranseinnstinktet.. (og muligens egoet). Umiddelbart taster jeg.. «How to get more followers on instagram?» Tusenvis av forslag popper opp foran meg, noen av dem flasher! 2500 for 28 $!!! 2500 tilhengere for 168 norske kroner! Venner er billigere i dag, enn de var før gitt.. Dette er jo et kupp!

Nylig oppdatert7Jeg nevner kuppet for min kjære mann.. DA ser han stjerner, månen og solen! HVA? Om det går an å synke så lavt? Være så falsk og uredelig.. Nei fysj. Og hvis man gjør alt for å få seg venner på sosiale medier, hva er man villig til å gjøre i den virkelige verden da?? For ikke å snakke om at man er et forbilde for unge.. Det var ikke måte på verbalt utbrudd.

Jeg hadde jo aldri tørt å gjøre noe sånn, tror jeg. Men jeg kjørte nå på.. «Ja men.. jeg sa jo bare at det hadde vært litt artig.. Det er jo helt uskyldig.. Genial måte å promotere bloggen på..  Og hvis alle andre gjør det…Hva får det meg, som ikke gjør det, til å se ut som da liksom?!»

Upopulær?

Jeg, som hadde lukket instagram konto, og har sagt nei til utallige facebook request.. JEG vurderte nå, i hvertfall et lite øyeblikk, å gå på kompromiss med meg selv. Med mine verdier, og med min tidligere tilbaketrukkenhet på sosiale medier. Det var ikke bare konkurranse innstinktet som ble trigget.. Det var det derrant egoet..

Hva? Sier du at jeg er den uten venner? Den som er mindre populær?? Ingen vil jo være den personen.. den som ble valgt sist når fotballaget skulle velges, den som ingen gadd å henge ut med. Den som nå, ingen gidder å følge på insta… Den som ikke er spennende nok!

Jeg vil jo ikke tro at Lady Gaga er så venneløs og upopulær, men jeg kommer over en artikkel der det hevdes at Lady Gaga har 70 % falske følgere på twitter. Atle Brunvoll som skriver artikkelen sier at han, etter å ha kjøpt 1000 twitter følgere, følte seg som en horekunde.. men så ble han vant med det. Samvittigheten ble med på leken. Og hva blir da det neste?

Hva skjer nå? Hvorfor går man på kompromiss med samvittighet og verdier, og kjøper venner og følgere på instagram, facebook og twitter?

Det er vel ikke et nytt fenomen. Roger på barneskolen hadde alltid godteri han bestakk til seg venner med. Og hva skjedde da? De andre barna tenkte.. Oi han Roger.. han har virkelig mange venner, han må vi også bli venner med! De vet jo ingenting om at Roger kjøpte seg venner in the first place.. Men det funker! For både Roger, og for Lady Gaga!

cropped-peanuts1

Jeg leker detektiv. Finner ut at de falske kontoene har få eller ingen tweets, bilder, statuser. Disse falske kontoene følger folk som har kjøpt viruset! For det er det det er! Et VIRUS!! Som vanligvis brukes til å stjele kredittkortinformasjon!! Det har blitt tatt i bruk for å generere falske «liker» og følgere, og selge dem på nettet.

Hvilken effekt har disse virusene?

Det er mye snakk om unge og mobbing på sosiale medier for tiden. Og det er jo ofte de med minst venner på facebook som blir mobba, nettopp på grunn av det. De er generasjonen som måler sin egenverdi i antall likes og følgere. Hvor trist er det ikke at vi voksne er med på å promotere dette følelsesløse likersamfunnet, ved å kjøpe oss popularitet. Hvilke forbilder er vi da?

Du ser jo de unges hashtagger.. #likesforlike #tagsforlike #followme, helst 30 av typen. De MÅ få flere følgere. De MÅ være noen! Er ikke det våres oppgave å vise dem at selvfølelsen ikke ligger i antall likes??

Jeg hadde to valg:

1)Upopulær og redelig

2)Populær og uredelig

…og en rasende ektemann..

Ville jeg virkelig ofre min verdighet og mitt rykte bare for å få bekreftelse fra.. et virus?? Nei vet du hva! Upopulær eller ikke, I´m keeping it real!

Og på samme måte som ved retusjering, la oss fortelle de unge, at det ikke er sikkert de som er så mye mer populære på sosiale medier.. virkelig er det! Velkommen til 2013, hvor falskhet representert gjennom retusjerings-apper og falske likes-apper er med på å gjøre at de unge (og de litt eldre) blir misunnelige og føler seg mindreverdige. Det gjør meg trist at mine barn skal vokse opp med dette..

Visste du om dette fenomenet? Hva mener du om å jukse på sosiale medier? Er det bare uskyldig promotering, eller er det uakseptabelt? Are you keeping it real? ;)

Til opplysning, så tapte jeg «konkurransen» om flest følgere. Men vet du hva? De ekte, flotte følgerene mine, ville jeg ikke byttet ut mot noen ting. Hverken ære eller berømmelse! Langt mindre.. en svart samvittighet.

Fødsel, forfengelighet og flytting

by

Når min andre fødsel nærmet seg.. begynte jeg å stresse litt. Og skrev denne huskelisten til sykehusbagen 14 dager før termin:

IMG_1992

Okei så var jeg fremdeles litt forfengelig.. (hadde jeg tenkt at jeg skulle vise den offentlig, hadde jeg nok gjort et par justeringer ser jeg..)

13 dager før termin fikk vi tatt 9 måneders bilde..

IMG_1988

10 dager før termin flyttet vi inn i ny leilighet! 9 dager før termin.. mens jeg står og pakker ut av esker, skjer det noe umiskjennelig downunder. Vann. «Neiiiiii!!!! Ikke nå!! Jeg er ikke klar!!» Ingenting var klart. Ikke noe vann i springen engang.. (bare på gulvet høhø..) Ingen babyklær var vasket. Sengen var i boden. Esker overalt. Sykehusbagen var heller ikke pakket. Storesnupps rom (som jeg skulle gjøre koselig, for å gi henne en best mulig overgang til denne nye lille skapningen kom og tok over mammaen hennes) var bare ukoselig. «Neeeeiii!!» Men det var ingen grunn god nok for Lillesnupp, hun hadde meldt sin ankomst! På sykehuset var riene treige over natten. På morgenkvisten sa sykesøsteren at hvis jeg ville, så kunne jeg dra hjem å lade batteriene før fødinga. Jeg så mitt snitt. Ikke til å lade noe som helst, men til å.. pakke ut et par esker! Og til å vaske håret (i den gamle leiligheten som hadde vann) og til å.. ja.. sheive (det hadde nok vært best å la være.. med tanke på at bekkenløsning og den store magen, gjorde at jeg måtte gjøre prosedyren.. i blinde!!)

Som jeg nevnte i første del av denne fødselsserien, så er ikke forfengelighet like tilstedeværende i livet mitt som den var tidligere. Og om du ikke tror meg, så har jeg sikret et bildebevis fra et par timer før fødselen..

Finn fem forfengelighetsfeil:

IMG_1995

Her har hu mor rier. 8 minutter i mellom. Vi skulle ringe når det ble 5! Ingen tid å miste!! Vi pakket opp esker, innredet, og gjorde det koselig så det sto etter. Og jeg bare kastet meg ned på gulvet og skrek når riene kom. Jack tok tiden. Opp igjen, finne en ny eske med bamser. Ned på gulvet. AAAAAAAAUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUU!!!!!!! Våre nye naboer var nok svært glade for de nyinnflyttede! Som hørtes så normale ut!! Men her var det bare en ting som gjaldt. Å få opp wallstickeren før jeg hadde 5 minutter mellom!!

Og for de som mot formodning ikke kunne finne (hvertfall) 5  forfengelighetsfeil.. Her er fasiten:

IMG_1994-909x1024

Plutselig var det 5 minutter mellom… Da var det bare å komme seg tilbake til sykehuset! Jeg skulle tross alt gjennomføre den største av alle oppgaver i livet! «Epidural nååååååå!!» Da var jeg rimelig lei av de vonde riene! Fikk epidural. Ullevål praktiserer desverre ikke lystgass :( Men epiduralen var effektiv den, så effektiv at jeg måtte opp å stå for å få Lillesnupp ned i systemet. Kjente ingenting jeg.. Deilig å føde da! (tror egentlig at de skrudde epiduralen litt for høyt.. men jeg hadde jo ikke så sinnsykt lyst til å si noe om det..) Men så. Boooom! AAAAAUUUUUUUU!!!!! Hun kommer! I det fjerne, hører jeg jordmor med stresset stemme tilkalle en annen jordmor. «Ååååånei!!! Er det en stjernekikker!!???» brølte jeg livredd for den stressede stemningen der ute bak mine lukkede øyne. «Nei, nei» prøvde hun å berolige. Før hun fortsatte.. «Nesten ute, og press!» Og i det øyeblikket gav jeg opp. Og trodde ikke at jeg kunne gjennomføre. «Jeg klaaaarer det ikke!!!!!» Og plopp sa det, og så var den mørkhårede prinsessen lagt på brystet mitt. Og jeg hørte englesang og trubadurer, og jeg så hjerter og stjerner og månen mens jeg kikket på den lille nyfødte sola vi hadde lengtet sånn etter! I ettertid beklaget jordmora seg, for at hun hadde gjort meg redd. Men lillesnupp hadde kommet så fort, at hun var redd jeg skulle *plystre-plystre* noe veldig. Glad jeg ikke skjønte deeet!! (For de som skal føde, og kanskje ikke vet om det.. Weledas fødselsforberedelseolje! Har hjulpet meg helskinnet gjennom en setefødsel, og en som kom fort på slutten der! Absolutt verdt et forsøk!)

Helt utrolig hvordan man glemmer det smertefulleste-som-finnes sekunder etterpå det har funnet sted! Og hvordan hormonene Endorfinene & Co befinner seg på et helt nytt nivå.. Og hvordan man bare føler seg som den O´ store fødekvinnen, urkvinnen, og er verdens stolteste mor, sprekkeferdig av lykkerus.

Og hvordan man føler det når man ser pappa holde babyen sin for første gang.. <3

IMG_2005

Har du flyttet rett før fødselen? Har du flyttet under fødselen? Eller ventet du rett og slett til etter fødselen?

Fødsel og forfengelighet

by

Det var søndag, det var sol, det var.. Kaffebrenneriet! Iført kjole.. at vannet begynte å lekke.. Aldeles lovely setting. Det var bare å komme seg hjem! Jeg ringte Jack, som var på vei for å golfe.. Og han bare.. «Legg deg ned, jeg kommer!!!» Men jeg bare.. «Jeg må sheive!!» «Nei, legg deg ned!» Jeg dro hjem og snik-sheivet, før han rakk å komme heseblesende inn døren!

Sheivet og klar for fødsel, rev jeg med meg bagen som var pakket med en ny Acne-jumpsuit som jeg hadde tenkt meg inni etter fødselen! Vi ankom sykehuset. «Klyx og epidural! NÅ!!!» (Når man skal føde i sete, MÅ man ha epidural.. <— forsvarstale.. selv om jeg nok aldri hadde takket nei til redusert smerte) Jeg fikk begge deler.

Sheivet, klyxet og full av epidural! Jeg var klar for fødsel! Nesten!

Nå var jo jeg litt av den typen som skulle føde i stilletter, og IHVERTFALL IKKE ha på den stygge blåe sykehusskjorta..

DSC04497

Riene eskalerte. Nå var det ikke lenge igjen til første møtet med denne skapningen jeg hadde bært inne i magen de siste ni månedene.. Jeg måtte se fin ut for henne, og fant frem mascaraen! En diva fornekter ikke seg selv.. Selv ikke under en fødsel.

sminke

Sheivet, klyxet, full av epidural, og nysminket. NÅ var jeg klar for fødsel!!

6 cm åpning! Tid for siste finish!

lipgloss

Men så begynte riene å gjøre forferdelig vondt -til tross for all drugsen. Da var lipglossen glemt, og jeg fant en venn i nøden!

DSC04506

«Jeg er salig..» hvisket jeg bare, mellom de dype innhaleringene.

I et fødselsinnlegg, er det på sin plass å advare mot sterke scener..

ADVARSEL!!!

DSC04513

Jeg hadde ikke bare glemt alt om forfengelighet og følte meg salig.. forstanden takket for seg.

Haha, en fødende kvinne kan få for seg mye rart.. Iallefall om man får servert en fin blanding morfin, epidural og lystgass i de sene nattetimer..

Og så kom hun, livsforandreren! Det lille store fantastiske underet her:

IMG_2488

Og etter den dagen.. ble sheiving, sminke og forfengelighet et kapittel som tilhører fortiden… #nyeprioriteringerdavettu

Hvordan artet din forfengelighet seg, før og/eller under fødsel?

Den nye meg

by

Jeg var slettes ikke sikker på om jeg ville ha barn jeg ser du.. (og i hvertfall ikke FØDE dem). Jeg var fornøyd med det barnløse livet jeg hadde. Mange av mine venner snakket i tenårene om ønsket etter å få barn, jeg snakket om andre ting. Noen av dem hadde et mål for øye, mann og barn. Jeg hadde helt andre mål.

Dessuten var alle rundt meg så veldig barnevennlige.. det følte jeg ikke at jeg var. Var utplassert i barnehage på ungdomsskolen, det var en laaang uke kan jeg huske. Og da konkluderte jeg vel egentlig med at.. barn ikke var min greie.

Men så møtte jeg Jack… Han begynte å snakke om barn ganske kjapt.. Men jeg ble ikke skremt. Hallo, jeg var jo trollbundet av denne mannen som ønsket seg barn så høyt, aller helst i går. Alt jeg tenkte var..

DSC_0048-1

Plutselig var det ingenting annet jeg kunne tenke meg.. enn å få barn!! Jeg hadde funnet faren til mine barn, og med det kom lengselen og ønsket! Det som fysisk skjedde, var vel at han begynte å ringe i den derre klokka.. Og plutselig.. Moddis went preggis!

DSC04388-1

Storesnupp gjorde entréen til verden med stil, som en hvilken som helst primadonna ville gjort. Med stompen først! I det øyeblikket ble alt forandret. Jeg trodde ingenting skulle bli forandret jeg, man fikk en ekstra accesscorie, og den måtte man vel kunne ta med seg overalt hele tiden. Ahahahahahaha! Skjønte jo fort at deeeet var uaktuelt/utenkelig/umulig.

Mannen som fikk meg til å skifte mening, og mini-Diva den første.

Mannen som fikk meg til å skifte mening, og mini-Diva den første.

Jepp, jeg måtte jo si ciao til mye og mange. Men vet du hva? Det gjør ingenting! Det er ikke noe eller noen i hele verden jeg ville byttet med! Jeg er supervelsignet! Jeg er så heldig at jeg har fått oppleve den største kjærligheten. Den kjærligheten som er så stor.. at den er både god og vond på samme tid..

IMG_0531

Det hele førte til mersmak..

IMG_2190

Og jeg har jo ingen planer om å legge familieforøkelses-prosjektet på is enda!

Så ingen skal komme her å fortelle meg at mennesker ikke kan forandre seg altså!

Når begynte du å tenke på at du ville ha barn? Har du alltid ønsket deg barn?

Ha en riktig så god helg!

Forunderlig om det fornødne

by

Jeg tror jeg starter.. ehm.. mykt denne mandagen.. For det er et dyptliggende tema, som jeg nesten må ta opp i plenum her på bloggen.. Da jeg ser for meg at det ikke blir like populært om jeg gjør det blant alle fashionistane jeg har interaksjon med på Facebook..

Jeg skal hente minstejenta i barnehagen. (Og for nye lesere.. hun begynte i begynnelsen av august.)

Før jeg har kommet meg inn døra, kommer en av de barnehageansatte løpende mot meg..

21545804_s

«Hva?» sier jeg spørrende. Hun er jo så glad i mat den ungen, at jeg er sikker på at jeg står for størstedelen av Libero salget på Meny.. Så hva snakker så damen om?

«Ja det ar heelt fantastisk!! Hon har basja!!» gjentar den barnehageansatte like euforisk.

«Og??» For med tre bleier FØR levering i barnehagen, og tre etterpå.. så har jeg egentlig bare syns synd på de stakkars jentene på avdelingen. Sett for meg at de står ved stellebordet med bare min unge hele dagen lang.

Men så, viser det seg, at jeg har gått glipp av en essensiell lærdom…

«Ja hon er endelig trygg!!» Og gir meg et lite foredrag om at barn ikke gjør deres fornødne i barnehagen, FØR de føler seg trygge og har det bra i barnehagen!!

Kjære folk, hadde jeg visst at det var en greie.. OG at det skulle ta nesten TO MÅNEDER før hun var trygg i barnehagen, så hadde jeg jo bekymret meg mer om det, enn at noen skulle komme i skade for å gi min lille øyensten en hard og skummel eplebit!!! Dette var jo helt forferdelig, men samtidig helt fantastisk.

Men nå bæsjer hun altså, og nå syns jeg ikke synd på dem i det hele tatt! Nå syns jeg mest synd på meg selv, som har måttet skiftet alle de bleiene hun har spart seg opp til i løpet av dagen!!

IMG_1521 - versjon 2

Men som dette bildet viser.. så er det ikke sikkert at Libero vil håve inn noe mer på min 14 måneder gamle pottetrener så mye lenger!

Jeg følte meg egentlig litt som en dårlig mor etter denne, for meg, helt nye lærdommen. Jeg burde jo ha lest boken om barns avføringsmønster!!

the-diaper-diaries

Kremt kremt. Mistenker at Copeland leser Diaper Diva Diary..

Og jeg som alltid hadde følt meg som en selvutnevnt ekspert på området også da, haha. Litt sånn.. Fortell meg konsistens, farge og lukt (skrev jeg virkelig det siste der??) så skal jeg fortelle deg hvordan ståa er!

For de som måtte finne dagens confession forunderlig.. Så stopper det ikke der.. 3 åringen er inne i en periode, der hver setning har ordet bæsj i seg. Og Norges andre nasjonalsang «Bæ bæ lille lam» er omgjort til «Bæsj, bæsj, bæsj, bæsj, bæsj». Hva gjør jeg feil?? Skal hun virkelig arve ALT etter faren?! Ikke nok med det, men hun er jo stolt av det hun får til og vettu. Da må hele familien komme å se. «Oi, så flott..» og sånn da. Det står sikkert noe om det i den derre copycat boken..

Om det går bra ellers? Jada! Et par plagsomme tenner på vei, men utenom det.. så er høsten fremdeles vakker..

IMG_1546Og her beundrer det trygge barnet søsterens ukulelespill i en barnebursdag i helga.. Mens hun bæsjer. Haha, neida.. joda.. neida. Jeg holder meg for god for bæsjehumor må vite!

IMG_2775Er du en ekspert på barns fornødne, eller gjør du som meg, lærer noe nytt om dette interessante temaet hele tiden?

Sånn går no dagan!

by

Sitter her og gransker jobbmarkedet.. det er så mye spennende, og så mye lite spennende.. Og med utdannelsen min så må nok det minst spennende tas  i nærmere øyensyn. Men det er det mest spennende jeg føler at jeg er mest kompetent for..

MjAxMy04N2JhMjI1MDlkM2FjNDQ0det er bare et lite problem.. Det vises ikke på CVen min.. En skriveglad modell med statsvitenskap! Hei topplederstilling i KPMG.. I can do you! Lett! Om bare hodejegerne kunne lese dette mellom linjene mine!!!!

20336635787198495_0EkzKo7i_f

Nei, det er ikke selvtilliten det står på hos meg og Pippi!

Apropos Pippi Langstrømpe.. Det er alltid et selskap å planlegge! Nå er det 3 åringens Pippi bursdag som står for døren, og jeg multitasker med jobbsøking og gadgetsbestillinger fra diverse nettsider her. Og det fra et glødende Visa kort. Men er det burdag, så er det bursdag!!

I fjor var det Minni som var inn, uka før og etter 2 års dagen! Nå har Pippi vært hot en ganske god stund, så satser på at hun er populær et par uker til! Hvis ikke så blir det en sabla dyr bursdag!

Nei vent nå litt! Nå sitter jeg her og blogger igjen.. (i tillegg til jobbsøk og gadgetsbestilling da). Men det var trene jeg skulle! T.R.E.N.E! K.J.E.R.N.E.M.U.S.K.U.L.A.T.U.R.R.R.R!!! Bare et lite sekund, så er jeg tilbake!

IMG_1526

Stramme rumpa, opp og ned, opp og ned.. Æsj, det bildet har stått der i mange måneder nå. Det MÅ opp til bursdagen!!! Svigermor kommer.. 9-10-11-12 PUUUH! Kanskje jeg skal plassere gjestene.. lage invitasjonene.. gjøre.. sånn og sånn? Siste repitisjon nå.. oooog 12!

Sånn, godt med alt som er gjort! Beklager at jeg sitter her svett og rufsete.. Litt av en måte å møte leserene min på!! Men heldigvis.. det du ikke vet har du ikke vondt av! ;)

Nei nå må jeg nesten gå og hente lillesnupp i barnehagen også.. kan ikke ha lange dager når jeg går hjemme. Da nekter samvittigheten. Så henter jeg storesnupp litt senere! Det krever sin mor å ha ett barn hun må se etter/underholde, mens hun søker jobb, bestiller bursdagseffekter, planlegger bursdag.. for ikke å glemme at bloggverdenen også krever hennes oppmerksomhet.. alt dette FØR hun begynner på middagen!

Puh! Det er travelt å ikke jobbe. Så mye å tenke på, så mye å rekke over, og så mye av det som jeg ikke får gjort.. Hadde jeg nå bare vært på kontoret mitt i KPMG (toppetasjen med utsikt over hele byen, mens assistenten serverer enkel latte til meg med noko attåt..) så hadde det vært greit å ikke rukket over alt. Da heter det tidsklemma, og er en helt gyldig grunn til å komme til kort! Da MÅ man senke kravene til seg selv, og er nødt til å innse at ting som ikke er livsviktige kan utsettes. Jeg har ikke den unnskyldningen..

Nå må jeg løpe! Skal bare brette de nyvaskede håndklærne først.. Sånn går no dagan!

Hvordan går dine dager?

En juicy historie

by

Jeg liker å dele det meste med mine lesere, på både godt og vondt! Så her kommer en liten preggis-historie. Ps. Ikke for spesielt sensitive sjeler.

Besøk hos jordmor sto på dagsordenen. Jack var med. (For nye lesere.. jeg er ikke gravid. Dette er foreldet. Men juicy materiale!)

Skjermbilde 2013-08-14 kl. 10.55.44

Her ser du meg og magen på jobb i Nice. Aner vi litt hormonell ubalanse..?

For de som ikke har vært gravide, eller som er menn, uten erfaring på området.. så må man alltid.. hvordan skal jeg si dette uten å støte noen da?? ..Ha med med en prøve av.. blæreinnhold. Kanskje det høres bedre ut.. et glass med jus-aktig væske. Nope, er ingen sofistikert måte å si det på vettu. Urinprøve!!

Jeg hadde lagt den diskré i en liten pose, og knyttet omhyggelig igjen. Og når jordmoren spurte lavt.. «Har du..?» Så var jeg nede i veska umiddelbart, og den var overbrakt før hun hadde fullført setningen. Phew, Jack hadde ikke fått med seg den kvinnelige interaksjonen som hadde funnet sted.. (Jack er jo ikke engang klar over at jeg har et urinsystem, langt mindre et tarmsystem!)

Jeg stiller henne et spørsmål etter overrekkelsen.. og det er jo forøvrig det vanlige da vetdu.. er sånn og sånn normalt? Og det er det jo alltid! Må jo bare spør liksom. Hun svarer på spørsmålet mitt, samtidig som hun går bort til vasken med prøven. Fisker den opp, som om hun ikke hadde gjort annet, enn å svare på spørsmål mens hun fisker opp urinprøver, i hele sitt liv.

MEN SÅ. Skjer det fatale. Hun.. MISTER prøven på vasken!! Og prøvens udelikate innhold FLYR!! i retningen.. Jack!!

Jeg illustrerer det hele med en litt mer delikat væske:

16213259_s

Spruten treffer Jack. I håret. På klærne. PÅ SKOENE! Han er bløt som en våt hund. Av.. tiss.

Jeg begynner å le, situasjonen er jo urkomisk. Jeg vet jo hvor ekkelt Jack synes denne væsken er. For ikke å snakke om hvordan jeg ikke ville at han skulle se glasset engang! Og nå sitter han der, ufrivillig og motvillig dekket av urinen som aldri kom seg til analysering.

Jordmoren ler ikke. Hun mumler unnskyldninger, og finner frem papir og prøver å hjelpe Jack så godt hun kan med å bli tørr. Tørker opp på gulvet og gir Jack mer papir. SÅ. Fortsetter hun der hun slapp, i svaret på spørsmålet mitt. Gravalvorlig er hun, ikke antydning til et smil. Og jeg holder på å le meg i hjel, de ustabile hormonene mine er fra seg av latter, og jeg klarer ikke å si noen ting uten å begynne og gapskratte. Latterkrampa mi har smittet Jack. Situasjonen er uutholdbar. Jordmor har fremdeles pokerfjes.

16764228_s

Selv om hun helt sikkert ønsket å forsvinne inn gjennom det jordmorstetoskopet sitt, og aldri komme ut av det igjen.

Det var tydelig at jordmoren var av den litt selvhøytidelige typen, uten så mye selvironi. Stakkars jordmor, det må jo ha vært en lidelse hvordan vi lo.. Vi ler av det ennå vi.. Ahahahaha, tiss i håret!  Ahahaha, jordmors reaksjon! Ahahaha, tiss overalt! Ahahahaha!

Kjære ex-jordmora mi.. om du leser dette, prøv å le med, det føles MYE bedre! For alle! :D

Hvordan reagerer du når du dummer deg ut? Har du fått latterkrampe i en upassende situasjon?