DIY Svart samvittighet

Om du ikke har peiling på hvordan du kan få til en svart samvittighet på null komma niks, skal jeg være såpass raus (ærlig) her, at jeg skal gi deg hele fremgangsmåten!

1. Ta en stykk mamma

IMG_3812

Fortrinnsvis en som ikke har sovet så mye i det siste, og bærer preg av det. Gjerne en som bare er en skygge av seg selv.

2. Ta deretter en stykk halvannetåring, og gjør henne kjempesint fordi hun ikke får godteriet hun fant på kjøkkenbenken (som den ansvarlige mammaen ikke hadde gjemt godt nok i går kveld)

20413519_m

La henne deretter slenge frokosten du finner til henne veggimellom!

3. Midt i skrikingen, start en heftig diskusjonsrunde med treåringen! Den må gjerne gå ut på at hun ikke får ha på seg prinsesskjolen i barnehagen, den som hun sølte melk på i går! Gjør henne enda mer opprørt ved å gi gode argumenter som at den er til vask, og at hun ikke kan gå som prinsesse HVER dag i barnehagen.. Vips, to skrikende unger!

bilde-3

(Som du ser så er det aldri noen av mine argumenter som holder stand? Dette er ikke i dag, i dag ble det den gamle hullete rosa prinsessekjolen.. den luktet hvertfall ikke sur melk!!)

Så nå har du to skrikende unger (en som sultestreiker, og en som SKAL ha på deeeen SJOOOOLEEEEN!!!!) og en særdeles frynsete mamma. Hva gjør man så?

4. Mist fatningen! «Nå er det nok!!!» (Det hadde vært nærmere sannheten om jeg hadde skrevet de fire ordene med cap lock.. men jeg er litt redd for barneoppdragelses-mafiaen for å være helt ærlig. Kunne nok ha fortsatt med cap lock også…) «Nå tar du på deg dette!!» «Og du spiser maten som jeg har funnet til deg!»

21685271_m(1)

5. Ikke klar å hold tårene tilbake! De som presser på av fortvilelsen, for at du mistet fatningen, og for at du føler deg som den verste moren i hele galaksen!!

21685279_m(1)

Enklere enn dette kan det ikke gjøres. Ravnsvart samvittighet på kun få minutter!

I etterkant ble det ikke spart på hverken «unnskyld» eller klemmer.. Men denne DIY´en er ikke en slik man lager, og bare glemmer..

Kan jeg skylde på eggløsning.. eller den nært forestående uka tro? Ikke?! Da prøver jeg en annen form for terapi!

bilde(2)

Sånn, nå føler jeg meg mye bedre!!

Svart samvittighet.. sier du.. aaaldri hørt om!! Jeg skal fortelle deg det jeg.. at det faktisk ikke er noe å trakte etter heller. I. Det. Hele. Tatt! Så egentlig er dette en «DDIY»! Don´t do it yourself! Og for å unngå en svart-samvittighets-situasjon.. bare sørg for å få nok søvn, og ha medgjørlige unger til enhver tid! Og skulle det, mot formodning, slå litt sprekker i familie-idyllen, behold fatningen! Da slipper du unna med.. GOD samvittighet! Sjempe-enkelt!

Har du noensinne laget deg en svart samvittighet? Hvilken fremgangsmåte benyttet DU? Og hvordan får du samvittigheten back on track?

Dystre prognoser for helgen

Etter 2 søvnløse netter, og sykdom i hjemmet, var det ikke mulig å løfte øyenlokkene da jeg ble vekket av to som var i partyhumør før hanen galte i morges.

1

2

dia

Nei, jeg har ikke akkurat statistikken på min side mht. gode helgeutsikter. Det er like stor sjanse for at jeg kommer til å være blid som en lerke, som at Northug IKKE vinner fem-mila! (Altså EN ussel %! Vet noen muligens kan være litt uenige med meg her) Prosentsjansene er store for at jeg vil være grumpy som en lama, med lunte på en millimeter, og rocke the zombie-look! Jeg vil trolig ikke orke å være hyggelig mot postmannen engang. Og det siste jeg kommer til å planlegge er.. flere BARN!! ..som kan holde det gående om natta!!!!

Jeg tør ikke tenke på hvordan den diagram-kaka kommer til å se ut om dette ingen ende vil ta. Da snakker vi 100 % lilla og pottesur.. Gi meg styrke, om dette er en trend i hjemmet. Eventuelt en au-pair!

Hvordan står det til med nattesøvnen hos dere for tiden? Har du gode eller dystre prognoser for helgen ? Ofrer du bøker for å få sove litt til?

Den lille store jenta

Den lille store jenta kommer løpende inn i stua.. «Kom å se mamma, kom å se!! Jeg har vokst, jeg når opp til lyset!!» Jeg løper ut for å se! «Ja se der ja, nå når du.. nesten opp til lysbryteren!! Fantastisk som du har vokst!!» «Ja, jeg er en stor jente» «Mhm, det er du!»

Den lille store jenta sitter på fanget til pappa.. «Lille jenta mi!» «Nei, jeg er ikke lille!! Jeg er stor!!» «Joda, men nå får du ikke lov til å vokse mere!» «Jo jeg skal bli stor!» «Nei!» «Jo!»

Den lille store jenta har et mål.. å bli større, og stor. Stor nok til å nå opp til lysbryteren.. Like stor som fetteren!

Den lille store jenta sitter ved middagsbordet. «Nå må du spise opp maten din, sånn at du blir like stor og sterk som Pippi!!» sier vi.. men vi mener det ikke.

Den lille store jenta ligger nå og sover søtt ved siden av meg. Jeg tenker.. tid, stå stille!

Og samme hvor stor hun ønsker å være nå, så skal jeg la henne være nettopp det hun er.. min lille..

IMG_3722

Brokkoli og bekymring

Brokkoli, wok, eller mais
Til alt du sier «Nice»!
Du liker alt jeg lager
Skulle tro du hadde flere mager?
Jeg bekymrer meg ikke for deg
For du sier aldri.. nei.

IMG_3998

Brokkoli, wok, eller mais
Du syns det smaker bajs!
Du liker ikke no´ jeg lager
Skulle tro du var en gnager?
Jeg bekymrer meg for deg
For du sier alltid.. nei.

IMG_3555 - versjon 2

Fra storesøster var liten, er det lite som har blitt godkjent av smaksløkene. Og om det mot formodning skulle bli det, er det to gafler, og så.. «Jeg er ferdig!» Lillesøster koser seg med alt hun får foran seg, og så.. «Mere!!»

Den smale, småspiste bekymrer meg..

Har du småspiste i hus? Bekymrer du deg?

En ikke så god mor dag..

Jeg skulle få sove frempå, siden det var morsdag.. Haha, in my dreams! Vi bor ikke i en stor villa, dørene er som papir å regne, og ungene har slettes ingen «mute» knapp! Så jeg sov ikke akkurat frempå, men jeg lå nå der da, og hørte på romesteringen. De lagde deilig frokost, tegnet fine tegninger, ryddet, tente lys og gjorde seg flid for at jeg skulle stå opp å føle meg som en skikkelig verdsatt mor!

Familieidyllen brast derimot da vi var på vei ut dørene i morges, som den i og for seg gjør hver morgen når vi er på vei ut døren. For, den kjolen.. den som vi har hatt i barnehagen og sovet i, hele uka.. den skulle også på i dag. Jeg snakker om den hullete og møkkete kjolen! «Neeeeei, vil ha på den rosa sjolen! Neeeeeei, ikke den lyserosa, jeg liker ikke lyserosa. Bare, bare mørkrosa!!!» Jeg begynner veldig pedagogisk,, «Jeg vil at du skal ha på deg dette!» «Neeeeei!!!!!!!» Jeg forsetter litt mindre pedagogisk: «TA PÅ DEG DETTE!» Fremdeles ikke noe samtykke å få.. Jeg skjønner, at siden vi er sent ute, så må jeg forsøke en annen taktikk.. Og avslutter det hele veldig upedagogisk: «Hvis du tar på deg dette, så skal du få en sjokolade!!» Hun gikk ut i den rosa kjolen..

IMG_4006

Vi møtte naboen i gangen da vi kom hjem.. hun henvendte seg til den lille stae.. «Åhhh.. du er alltid så nydelig i rosa tyllkjole du!!» Da gikk et opp for meg hva naboene, OG barnehagen, må tenke om meg! Fantastisk kustus på hu mora! Stakkars unge… må vi ringe noen for ettersyn… Dette begynner å bli flaut dere.

Så fortsatte dagen, med to unger underernært på søvn, pluss to voksne underernært på det samme.. Og det har gått i: «Jeg vil at du skal..» «SLUUUUUTT OG PLAG SØSTERA DI! NÅÅÅ!» Og døve ører som tilhørere! Just lovely!

I kveld har vi bestilt en ny.. rosa kjole på Ebay! Da har hun i hvertfall skift!

Jeg håper du har hatt en god morsdag! Her skal jeg ikke akkurat skryte på meg en så veldig god mor dag.. på morsdagen.

Nå sover hun endelig søtt.. Og ja.. i mørkrosa kjole..

IMG_4015

Men nå skal jeg utnytte resten av morsdagen for det den er verdt! Fotmassasje og full pakke takk! Fordi jeg fortjener det! Etter en sånn dag! Eller..? ;)

Får du dine unger i klærne du ønsker? Eller ut av dem de ønsker? Hvis ja.. hjelp!?

Post-barna-lidelse

«Nei, vi tar toget til Karmøy Jack! Det tar jo bare knappe 8 timer, og det blir en hyggelig familietur.»

Lei av hyggelige familieturer på lange togreiser sier han: «Nei, vi flyr! Ferdig snakka!»

«Din din din…» med smale øyne, snurpet munn og et lite imøtekommende kroppsspråk.. forteller jeg ham hva jeg synes om hans medlidenhet til min flyangst!

Han vant, i morgen flyr vi til pappas runde bursdag!

Etter at jeg fikk barna, har jeg påført meg diverse unødvendige ulumskheter. Blant annet flyskrekk. Jeg, som fløy land og strand som kleshenger i mine yngre dager.. Og ja, jeg har lest flyskrekk-boka flere ganger, den er ikke til særlig hjelp når turbulensen dukker opp kan jeg meddele. «Jack, slå meg! Hardt! Nååå!!»

Så i kveld hopper jeg ikke akkurat rundt i leiligheten som en eneste feststemt Mia Gundersen. (Det sparer jeg til onsdag!) Det går mer i selvterapi!

note

Og note to everyone rundt meg som liker å trøste meg: «Det går NOK/SIKKERT bra!» faller ikke under kategorien trøsting! Realitet er en uting i trøsting, utelukkende positivitet er tingen!

Siden jeg er så godt i gang med dårlige nyheter..

Jeg har faktisk sluttet med nyheter, det være Vg, Dagbladet eller sladrekjerringa på Facebook! Kommer jeg over nyheter med barn involvert, så begynner jeg å tute og går rundt med klump i magen i dagesvis.

IMG_3540

Nå skal jeg ikke si at jeg manglet empati før, men nå har jeg fått et helt nytt menneskelig trekk ved meg. Jeg har utviklet noe som jeg liker å kalle en «post-barna-lidelse». Overempati er en del av den. Skikkelig sjarmerende!! «Skru nå AV nyhetene, jeg orker ikke se på!!!» Sa statsviteren! (Jeg skal slette dette innlegget når jeg får jobb hos Erna i regjeringen!)

De relevante nyhetene som ikke gjør så vondt i sjela, som at stakkars Bieber må feire valentines i retten.. får jeg jo med meg på Facebook allikevel! (Så Erna.. hvis det allikevel skulle vise seg at du smugleser Diaperdiva .. No worries, sosiale medier holder meg oppdatert! Les: meget nytenkende!)

Jeg skal ikke engang nevne katastrofe-tenkningen som fulgte med fødselen.. Hva hvis.. tenk om.. alle mulige scenarioer! Og hjertet i halsen!! Nei takke meg til at de begge ligger og sover trygt i hver sin seng nå (snart)! Og jeg er godt plantet på jorda, i sofaen, foreløpig..

Men jeg skal ærlig innrømme at jeg syns at denne bivirkningen ved å få barn, er det verste ved å ha barn! Alle disse bekymringene.. katastrofetankene.. overempatien.. flyskrekken.. Det må det vel være lov å si!?

IMG_4866 - versjon 2

Lider du av denne post-barna-lidelsen? Hvordan håndterer du den? (Si at du kjenner deg litt igjen da.. ellers går jo hele den uskyldige lidelses-teorien min i vasken! Og jeg risikerer å få klinikker med verre diagnoser på tråden..)

Ellers så blir et par frynsete nerver veldig glad for et par trøstens ord fra deg! Og jeg blir ikke sur om du inkluderer ordene «nok» eller «sikkert» altså!! Det gjør jeg nok ikke! Ganske sikkert ikke! ;)

Lite oppstuss eller brask og bram?

Da vi skulle gifte oss..

– Jeg vil invitere ALLE jeg kjenner, har kjent og eventuelt kan bli kjent med!

– No way! Vi inviterer de nærmeste! End of discussion!

– Men hvordan skal vi klare å eliminere venner og kjente, de kommer til å bli fornærmet!

– Enkelt!

The following takes place in France..

_MG_5078

37 gjester!

Hvem var det som sa hva her egentlig? Jack ville ha det store bryllupet. Jeg det lille.. *selvtilfreds smil*

Du er kanskje lettere sjokkert nå. Modell og blogger.. hvor oppmerksomhetssyk går det an å bli liksom? Nei jeg er faktisk ikke særlig glad i å feire meg selv stort med brask og bram. Særlig ikke når det kommer til bursdager! (Det kan muligens ha noe å gjøre med det tallet man alltid skal fokusere så unødvendig mye på når det kommer til bursdager altså..)

I helgen ble Jack 35 år! I leiligheten vår er det plass til max 15, han skulle invitere 150! Da måtte vi bare se oss om etter et annet lokale!

Han ble feiret av en stor folkemengde, og han nøt det i fulle åndedrag! Her er tre av de feirende:

PicMonk

Gratulerer med overstått dag kjære Jack!

Hvordan står det til med deg.. foretrekker du lite oppstuss, eller brask og bram?

Hvem er denne Diaperdivaen egentlig?

Etter at Susanne Kaluza presenterte meg på bloggen sin med altfor fine ord (som en av forfatterne i «Mammarådet«), så har leserne strømmet på. Det ble ikke bedre når denne fantastiske dama skrev om når hun besøkte meg hjemme denne uka.

Så da tenkte jeg at det var på sin plass å presentere meg selv litt, for alle disse nye menneskene som titter innom! Først av alt må jeg si at det er så hyggelig at nettopp du er her!

Jeg heter Stine, gift med Jack, og vi har to barn. Det skal sies at vi er et prakteksemplar av en familie. Jeg på min side, er alltid nysminket og striglet. Ungene sitter pent ved bordet (og de elsker brokkoli!) Vi er veldig for likestilling, så Jack tar seg av alt husarbeidet i drømmehjemmet vårt! Vi er familien pedagogene har som rettesnor! Og bare for å illustrere det for deg: (Ja også liker Jack og jentene å være litt blurry)

[slideshow gallery_id="13"]

Ehm.. det du nettopp leste… er ikke akkurat helt sant. Sannheten ser mer sånn ut..

IMG_8825

Jeg vanker rundt med sminke fra i går, utvasket bukse og øglie aerobics sko, i svært uryddige omgivelser.

Ungene hater brokkoli, og Jack er stort sett ute og redder verden mens jeg tar meg av støvsuginga!

Spørsmålet er.. nå som jeg er blitt så poppis.. må jeg forandre litt på denne laidbacke looken min? Mennesker kan jo komme til å kjenne meg igjen på gata, vi snakker trolig AUTOGRAFER på gips og sånn (med en ettervekst lengre enn et vondt år, som jeg er sikker på at.. kunne opprørt hunden til Jan Thomas!)

images

Vel, vel, vel.. To change or not to change.. Jeg har kommet frem til følgende konklusjon:

IMG_1762

Moahaha!

Besitter du et striglet eller rufset (menneskelig) image? Bryr du deg om hva andre folk tenker om etterveksten din, når du for eksempel skriver autografer?

(Familiefoto: Turid Vesterheim)

Når frontlyktene slokkes

Jeg er så lei meg. Hva er det nå da tenker du.. Er det den rustne stemmen nå igjen, har hun brukket en negl? Nei stemmen er tilbake, og neglene er intakte.

Jeg har betennelse. Hvor er det betent nå da tenker du.. Fremdeles bihulene, eller er det melkeprodusentene?

Nei, det er nettopp det det IKKE er! Jeg er lei meg fordi jeg har sluttet å amme, og jeg har betennelse i sjela!!

Amming er jo ofte et betemt tema, og jeg har overlatt diskursen til bloggere som liker litt storm i kommentarfeltet sitt! Men nå har jeg tenkt å dele min ammehistorie for de som måtte ville lytte. Dere menn som leser bloggen min.. kan se på dette så lenge:

LaFerrari_F150

Og for de mannfolka som, mot formodning, nå fortsatte å lese.. så skal jeg prøve å gjøre historien litt mer mannevennlig. Jeg kjører på i den gata.. Vroooom og hei hvor det går!

Da Storesnuppa ble født for litt over tre år siden.. så må jeg, irriterende ærlig, innrømme at jeg ikke hadde startproblemer. Jeg var veldig heldig! Tanken var full, jeg råkjørte, og bremset ikke ned før hun passerte 6 måneder. (Det var jo det helsestasjonen anbefalte, og jeg fulgte deres kjøreplan på alle områder.. førstegangsfødende..) Kun en gang opplevde jeg at rørene ble tette, og måtte repareres. (Hvis tennluggene dine aktiviseres av at jeg har hatt en enkel amming, så må du gjerne bruke kommentarfeltet til en utblåsning altså!)

Hun var blitt 19 måneder, og det var bare to måneder til termin med Lillesnuppa. Da så jeg meg nødt til å stoppe opp. Fordi jeg ville jo ikke at hun skulle bli sjalu når jeg ammet nr.2. Og tanken på tandem-amming, var ikke noe som slo meg som spesielt lettvint.

Etter to måneder med pause (med et par svake tilbakefall), startet produksjonen opp igjen for fullt. Denne gang gikk det.. (æsj jeg skulle ønske jeg hadde en mer spennende historie å fortelle..) også veldig greit.

Nå er minstejenta nesten 16 måneder. Hun gleder seg sånn til melkefyllingen på morgenkvisten, at hun våkner både før konditoren, hanen og.. avisbudet. Hun står i senga.. og i babycallen lyder det: «Tine» (Alle andre kaller meg for Stine, hvorfor skal hun kalle meg for mamma da?)

IMG_2761

Med et påfølgende: «Buppa!!» Så må jeg ta henne oppi sengen 4ish, og der skal hun ligge, PÅKOBLET, til vi står opp 6ish. Får ikke ladet batteriene mine noe særlig da. For ikke å snakke om de stakkars frontlyktene.. Hele karosseriet bærer preg av at trafikkreglene ikke blir fulgt.

Så da var det bare å bestemme seg for å skru av hele greia, parkere.

Men det er ikke bare bare skal jeg si deg. Tre år, med mer eller mindre sammenhengende amming, og nå er det over.

Tenk deg mann, at du har kjørt din kjære Volvo hver dag hele tiden i tre år, og så må du av en eller annen grunn kvitte deg med den.. For eksempel at du ikke har overskuddet som trengs, til å vedlikeholde den!? Hadde du ikke følt en sorg i hjertet da? En helt adekvat sammenligning ;-)

Når slo du av frontlyktene? Trist/lettet/et annet adjektiv?

(Her er sist gang jeg kjørte på med full pupp)

Førjulsdrøm

Førjulsdrøm

(Mel: Romjulsdrøm av Alf Prøysen. Stem nå for all del i!!)

Det skulle vøri fire år i førjul’n
skull stresset ned, og vært ved fulle fem.
I stedet går jeg rundt med mynt i tasker
og kjøpe juggel, pynt, og drar det hem.
Jule-prosjekterer hele dagen
nei det er slettes ikkje fred å få –
For æille gaver skull no vara inne
men eg kan ikkje ende på det sjå!

Og hvis eg møtte kjensfolk etter væga
som lo og sa dom ville vara med.
Da sir eg «æsj eg må nok vaske dassen
og skrive kort, og pakke gaver med..»
Og aller mest så vil eg berre såva
og la alt rot i huset berre stå –
Men tenk om svigermor kom inn i gangen
og så alt rotet før hun knakke på!!

Eg lure på om eg vil ha på hæler
og kvinke  julbokkmål «Godkvell, godkvell».
For dette året blir eg nok å svara
«Hæ? Ble det jul i år allikevel??»
Det skulle vøri fire år i romjul’n
så kunn ein fått ein feri kjempelang –
For når det førjulstresset først seg legger
så er det kun et år til neste gang.

000436a581a0

Sånn ser det ut hos alle interiør bloggerne allerede! Ja, pluss en kubus stake, og et par kähler trær.. Og du syns det er rart jeg er stressa???

Førjulstressa? Anyone??

(Painting: Nicky Boehme)