Tag Archives: Confessions

Mamma-samvittigheten..

by

Som lyn fra klar himmel kommer den. Etter at man tror at alt skal bare bli fryd og gammen! Man har født verdens mest fantastiske skapning! MEN (newsflash for noen kanskje) de kommer med.. bivirkninger!! Det å ha ansvaret for disse små skapningene, gir nemlig.. en turbulent samvittighet!

IMG_3051

Dette blir bare fryd og gammen!!

Mamma-samvittigheten min svinger seg rundt hele dagen (døgnet) fra dårlig til god, så tilbake til dårlig, opp til middels, og så dårlig.. før den stabiliseres et sted på midten igjen.

Jeg illustrerer med siste døgnet friskt i minne..

1. Vi sto opp, skiftet bleie, kledde, mekka müsli med melk og knekkebrød med ost. (God samvittighet)

2. Satte på barne-tv, klarte ikke motstå en fristelse jeg til stadighet får, lørdagsmorgener.. (da jeg vet at det neste kvarteret var ensbetydende med.. stillhet) Jeg gav avkall på å nyte en stille morgenstund sammen med dem, og flyktet hurtig tilbake til.. puta!! (Dårlig samvittighet)

3. Gav dem en is da krangelen eskalerte som verst her på formiddagen. Men hallo, det er jo lørdag!! (Middels samvittighet)

4. De lekte med plastelina og malte, messet rundtom var ikke til å holde ut, jeg rydda unna det verste før jeg visste at jeg måtte begynne på vaske og rydde-prosjekt «plastelina-maling-OVERALT» Jeg skulle jo ha joina, ikke rydda.. (Dårlig samvittighet)

5. Storesøster skulle i bursdagsselskap, hun insisterte på å ha på seg den Elsa-kjolen.. som var gørr-skitten. Jeg sa (til tross for motstridende følelser) «Okeida!». Og tenkte.. jeg må jammen meg slutte å bry meg om hva andre tenker!!! (God samvittighet)

6. Jack kom fra jobb, og tok igjen all lek og moro jeg måtte ha forsømt i dag (God samvittighet)

7. Taco til middag (Middels samvittighet)

8. Tranen gikk ned i ganen, på begge to. (God samvittighet)

9. Lillesøster sovna til anstendig tid. (God samvittighet)

10. I-paden var altfor mye involvert ved storesøsters turbulente legging (Svart samvittighet)

11. Begge sover. Mette, varme, og vel vitende om at de har to foreldre som elsker dem overalt. (Selv om jeg glemte fluortabelettene) (God samvittighet)

12. Lillesøster våknet (rett etter jeg hadde skrevet punkt 11) Hvorfor klarer vi ikke å få henne til å sovne.. og sove HELE natten!? (Dårlig samvittighet)

13. Skjer etter jeg har posta dette.. (Dårlig/Middels/God samvittighet)

Hvordan står det til med din mamma-samvittighet? Ble du overraska over at samvittighet spilte så stor rolle, etter at man satte disse små til verden? Svinger den, eller er den ganske så stabil?

Ja vi elsker.. eller ikke..

by

Northug junior nærmer seg oppløpssiden. Det er armtak som blir tatt med de Swix-stavene.. man sjelden har sett maken til. Jeg spretter opp fra sofaen. Jubelbruset fra publikumet i Falun, velter gjennom tv-skjermen. Han derre, altfor veltrente, canadieren viser store bicepser og faretruende fart, ved siden av Northug. Og det hele er i ferd med å gi hjertet mitt.. infarkt!

Så.. med verre timing enn noensinne, dukker de kranglevorne opp.

«Jeg vil ha hesten, den er MIIIN!»

«UUUT!»

«Jamen.. den er MIIIIN sa jeg!!»

«NÅ!!!! Gå og tøm ut all duploen eller no!»

Ingenting skal ødelegge oppløpet i denne sprint-finalen for meg. I alle fall ikke en hest! De forlater åstedet, glade for å kunne utføre litt mamma-godkjent «hærverk».

Petter setter inn hestekreftene vi kjenner fra gamledager.. (Ups, hestekrefter+Petter gav visst den verste assosiasjonen,. men alt dette tror jeg muligens er i ferd med å bli tilgitt nå!) Jeg hopper opp, og ned. Legger meg på gulvet. Hyler. Skriker litt. Okei, mye. «Kom igjeeeen!!!» Adrenalinet pumper. Legger meg ned på gulvet. Spenningen tar knekkken på meg. «Ja, jaaaa, JAAAAAAAAAAA!!!!!»

Jeg blir så glad at jeg..

IMG_7574

Flasher amalgamet!!? (Og jeg som, inntil nå, trodde at tannlegen hadde fjerna all den styggedommen!!!)

Så får jeg gåsehud.

Woooow, VI VANT! Vi? sier du kanskje.. Ja det er det jeg føler. En nordmann vant, Norge vant, JEG vant. Amalgam glemt.

Jeg har snakket med flere i det siste som sier at de ikke kunne brydd seg mindre om at Norge vant. Om Northug eller Bjørgen tar gull, er dem knekkende likegyldig. Selv om de ser på, så føler de hverken entusiasme, eller et liiiite snev av nasjonalfølelse! Selv ikke når det er blomstersermoni, «Ja vi elsker!», eller Petter Northug jr. GRÅTER!!

DET fatter ikke jeg, med min villeste fantasi. Og jeg lurer på hvorfor det er slik?

Jeg er slettes ikke den største sportsentusiasten sjøl, men når det er EM, VM eller OL, da sitter jeg pal. Og om Norge vinner, da sitter jeg enda palere..

Jeg tviler på at noen av dere har en master i nasjonalfølelser.. Men HVORDAN kan man IKKE få hjertebank når Northug kommer i battle på oppløpssiden, og hvordan kan man la være å ikke få frysninger når han slår andreplassen med noen millimeter av et sekund på målstreken? Hvordan kan man la være å juble når.. NORGE vinner!? Sitter du pal under VM? Er du en nasjonalfølelse-føler, eller ser du ikke poenget i det hele tatt?

PS. Noen som har lagt merke til de nye draktene til ski-landslaget? Er det muligens for å favne alle disse som ikke bryr seg, at de har gått for.. gjennomsiktig ;-) ?!

PPS. Alt er tilgitt Petter Northug!

Valentines vrøvl

by

Åh herlige kjærlighet! Det regelrett regner hjerter og #verdensbestekjæreste på face og insta. Det er så mye kjærlighet i webosfæren, at det garantert fremkaller sure oppstøt, og ja, jeg ser ikke bort fra.. brekninger, hos de singålle! (For ikke å snakke om de som har hatt hendene fulle med.. for eksempel barn, og andre ymse uromantiske gjøremål, i dag)

Om jeg snakker om meg selv? Misunnelig much?? Ne-hei!

Jeg har hatt en temmelig romantisk dag selv jeg..

Det starta med at Jack sussa meg på vei til jobb i morges «Happy Valentines» sa han. «HVA, er det i dag!!?» svarte jeg. «Nei, jeg vet ikke, ville bare forsikre meg….» sa han veldig ehh.. romantisk. Fra 8-15 hadde jeg hendene fulle med å inngå kompromisser mellom en 2 og en 4åring, som oppførte seg som intet midre enn.. to esler, som ikke kunne dele på hverken samme leke, bok, eller MAMMA!! Samtidig måtte jeg bli ferdig med en katalog jeg har bedrevet den siste tiden med (Tusen takk for hjelpen Gro!) Skikkelig tilstedeværende mamma mao. innimellom feidene.. Og for å ikke snakke om.. hvilken hengiven kjæreste, som egentlig burde ha skrevet både dikt, eller i hvertfall en facebook-status! Jack kom hjem. Vi var ikke enige om hvor vi skulle handle, ja det var rett og slett stor uenighet.. han vant. Jeg kan ikke engang beskrive hvor sur jeg ble, tatt i betraktning.. destiny decided that THIS was the day of the month! Okei, TMI I know.. men da skjønner du.. Valentines day, you and me.. are not ment to be!! Og nå, sitter jeg og BLOGGER!!

Og jeg sier det rett ut! Det er ikke så lenge siden ungene sovnet heller. Oh happy love-day!!

Ohhh, hmmmm.. mmm… Om du sitter her og leser dette, på denne dagen.. Så mistenker jeg sterkt at du heller ikke sitter med en rose i munnen, omringet av levende lys, mens du ser din kjære dypt inn i øynene -og lirer av deg selvskrevne kjærlighetsdikt!!!??

Men for ikke å fremstå som heeelt hater.. (Kliss coming up) Jack, selv om vi ikke har har fått feiret vår kjærlighet med brask og bram denne dagen, eller har hatt flust med tid til hverandre.. Det er en grunn til at jeg svarte ja til deg, som ekte mann og far til mine barn, den dagen i Frankrike. Og vi skal såååå ta det igjen! Someday! <3

DSC_0182_2

Feirer du Valentinesdagen? Har du hatt tid til å forberede noe som helst, eller har du hatt hendene fulle? Eller føler du dagen er noe oppskrytt vrøvl? Liker du allikevel å sjokkere litt med din romantiske side? (Hey, vi fikk tross alt Dirty Dancing inn med morsmelka… gubbene burde være oss evig takknemlige!!)

Let it go!

by

Sett i garderoben i barnehagen rundt 15.30 i dag: Ikke bare ETT, men TO barn som nektet å kle på seg!! Begge var mine. «NEEEEEEEEEEEI jeg vil ikke ha på dreeeeeess!!» (Desibel var oppfunnet lenge før mine unger, og jeg lover.. den skalaen er veldig utdatert!)

Det var minusgrader så det ryker etter ute, og mine barn insisterte på å ikke ta på hverken dress eller fleece… Strømpebukse alene, og jakke skulle visst gjøre susen.

Neida jeg føler slettes ikke på at de andre foreldrene ser ut til å ha full kustus!! Et par-tre, som kom etter oss, var ute av porten.. før NOEN av mine overtalelser så ut til å fungere overhodet. Jeg sa det veldig lavt.. men det var karbohydrater involvert i den belønningen som ventet dem når vi kom hjem, om de hørte på meg. Mer skriking.

«Du kan ikke gå i strømpebukse hjem!» sa jeg relativt strengt, og ble overrumplet av selveste bestyrer. (Vel, det er jo kanskje ikke så rart at hun kom ut av kontoret sitt etter den desibelknuuusende skrikingen, når jeg tenker meg om.) «Joda, det går så greit at!» sa hun spøkefullt. Jeg vet ikke om hun bare ville ha oss ut av der, eller om hun prøvde å hjelpe. Anyways, vi gikk hjem, i strømpebukse. Jeg kunne ikke vinne den kampen. Ikke med makt, ikke med bestikkelser, eller trusler om at du blir syk.

Og sånn gikk dagan. Don´t let me get started on this morning……

Nå ligger jeg på sofaen (fremdeles infisert av ulumskheter), og reflekterer litt (skamfullt) over dette.

Er jeg den eneste som har null kustus? Er det bare jeg som må kapitulere, å bringe ungene hjem i minus -I STRØMPEBUKSE!??? (Please say no!)

Men midt i den pityfulle samtalen jeg hadde med meg selv.. I´m the only mom not handeling this, så dukket denne opp:
http://vimeo.com/94793297

Så nå skal jeg bare Let it go!! (Som barnehagebestyrer også indikerte) Hvertfall frem til mandag, og til de velkjente scener i garderoben..

Confessions of a sick woman

by

Det er rart det der. Hvordan øyenlokkene overveldes av tyngdekraften. Man må åpne munnen for å tilføre seg selv oksygen, for å forhindre at bihulene eksploderer. Kroppen vil ikke samarbeide, annet enn i stabilt sideleie og helst med rullegardinen nede. My eyees!!

Hva kan jeg si.. bad timing barnehagebasselusker som har funnet veien inn i kroppen til noen barnehagebarns mamma, på uant vis. Jeg trodde jeg var beredt, med hyppig håndvask og antibac? For i dag er dagen jeg har gledet meg til i mange måneder! Er det typisk eller!??? (Ehm jo, husker du da jeg mistet stemmen? Det var vel cirka sist jeg var sjuk!!) Så disse virusene vet å finne deg! Når du trenger dem som mest å holde seg unna!

Men jeg gir meg ikke uten kamp. Jeg stapper i meg ammunisjon som burde være mer enn nok til å gjøre ende på dem innen et par timer! Hvis ikke, skjønner jeg ingenting. Og da finnes det ikke noe rettferdighet heller! En tanke bitter.

Nå lurer du sikkert på hva det er som er så viktig, det kan vi ta en annen gang. XOXO Cliffhangerqueen (Ja, det har blitt litt GG i dag.. confession-time wasn´t it??)

For en lang og sytende innledning på et innlegg som egentlig skulle handle om.. ikke bli skuffet nå (men så kom du sikkert ikke hit for å lese om utenrikspolitikken i Tjetjenia heller?) ..meg selv.

Når man er lenket fast til senga, har man jo ikke så mye valg, da begynner man å tenke. Og det er sikkert feberen sin skyld, men jeg begynte å tenke underlige tanker. Tanker jeg hadde fortrengt. Det er jo bare sånn at man gjennom livet gjør og sier masse greier som man angrer på, man dummer seg ut, og ja av og til så tråkker man i salaten og går rett på trynet! Forhåpentligvis skjønner du hva jeg snakker om nå. Noen ting man gjør eller sier, er så pinlige og heavy at man tror at man aldri vil komme over det. Men så glemmer man jo. Eller fortrenger. Hahaha, nei, jeg byr ikke på det aller mest juicy (Jeg har et rykte å ta vare på) Men jeg kom på et par episoder, som jeg nok skulle hatt meg frabedt!

Jeg var vel rundt 10-11, jeg så en vakker dame, hun hadde overbitt. Og jeg syns det var så utrolig vakkert. Jeg ville være like pen, så jeg satte ut tenna. Og gikk sånn hele dagen,

IMG_8187

og følte meg brennheit.

Min mor lurte på hva jeg drev med, jeg himlet med øynene og lurte på hvorfor hun ikke så meg slik jeg følte meg. Så kom vi hjem, jeg så meg i speilet….

Så da krysset jeg overbitt lett av ønskelisten, og briller og regulering sto igjen som de eneste (Mulig det var for å kamuflere skammen jeg umiddelbart følte)

Jeg har en annen helt sinnsykt flau episode jeg hadde tenkt å dele nå, men den må jeg ha til gode. Jeg må stable knoklene på bena og gjøre meg klar til kveldens event. Paracet og concealer er gode venner i disse nødens stunder <3 (Og om jeg møter noen av dere i kveld, jeg er hun her.. 8-) og du er herved advart)

Ha en fortsatt fin dag!

Kommer ikke influensa alltid når det passer minst? Ønsket du deg regulering og briller? Fortrenger du superflaue eller teite ting du har sagt eller gjort? Føl deg gjerne fri til å dele hehe ;-)

Don´t go there!!

by

Hvor?? Jo det skal jeg fortelle deg! Men først, en liten stemningsrapport.. Jeg sitter her, med et forholdsvis jevnt blodtrykk og ser på «Hver gang vi møtes». Koser meg faktisk med Inge Lise Rypdals versjon av DDEs «Det umulige e mulig!» Det er nå. For et par timer siden….

Jack lager middag. Lillesøster får en avocado. Hun spiser i vei. Jeg og Storesøster aner fred og ingen fare mens vi leker inne i stua. Plutselig sier Lillesøster: «Den smaker vondt! Pappa den smaker vondt!!»

Avocadoen var rotten, og full av mugg!!!!!!

Jeg får med meg scenarioet som utspiller seg på kjøkkenet, løper selvfølgelig til dr. Google.. og finner.. skumle ting. Så skumle at jeg kjenner at hjerteinfarktet ikke er langt unna.

Giftsentralen kan formidle at de ikke har peiling på mat, og ber oss kontakte mattilsynet. De åpner ikke før mandag morgen, så vi hadde ingen tid å miste!!!

Volvat setter oss over til Helsetelefonen. De hadde aldri vært borti rotten avokado!!!? Hun googlet i vei hun også.. lurte på hvilken side jeg hadde funnet det jeg fant? Med mitt begynnende sviktende hjerte og skakkskjørte nerver.. klarte jeg ikke å huske. Jeg kunne bare fortelle henne at det var snakk om pumping innen to timer før magen fotærte!!!!!!…… Alt hun fant var at barnet kunne få nedsatt immunforsvar pga. inntak av mengder av mugg.. Det hjalp ikke på mitt illebefinnende akkurat. Jeg visste ikke hvor mye hun hadde fått i seg.. før hun skjønte det smakte vondt!!

Neste ut var legevakten. Med skjelvende stemme kunne jeg meddele at toåringen hadde fått i seg livsfarlig mugg fra the O´so scary and rotten Avocado!!! «Er hun i fin form!!» «Ja, men jeg leste på nettet at det er livsfarlig» «Jeg syns du skal ha litt is i magen, og se om hun får noe diaré eller kaster opp, da må du komme ned!»

Okei.. ingenting av dette gav meg ro i sjela!!

Jack roper til meg, han sitter med Google.. og har funnet denne «legen» som har uttalt seg på det forumet jeg har satt himmel og jord i bevegelse for….. han heter «My wife is hot!»

Tror du jeg var glad for at jeg, i ørska, ikke klarte å formidle denne nettsida videre til den behjelpelige dama på Helsetelefonen??!! Det hadde vært rimelig.. flaut.

Moralen… ja, den fatta du helt sikkert før jeg kom helt hit!! Ikke gå til Google før du har snakka med legen(e)! Don´t go there.. «My wife is hot» er bare ute etter å gi deg nervøst sammenbrudd og flaue øyeblikk med giftsentralen, helsetelefonen OG legevakten!

Google!!!! I´m finished with you! Avokado!!! Deg og!

Har du freaka helt ut av vissvås på Google???

Fordøyelse og fornærmelse

by

Kveldens tredje episode av Modern family får Jack og kona til å gapskratte unisont, der de ligger på hver sin side i sofaen. Stemninga i stugo er faktisk litt sånn hallingdølsk-bonderomantisk-jakten-på kjærligheten-koselig.

Plutselig får kona major creivings på nudler med tunfisk i sursøt saus. Uflaks at hun er sterkt preget av tyngdekraften.

«Du Jack.. du kunne ikke tenkt deg å lage litt nudler til meg vel…» sa hun forsiktig og blafret med øyenvippene, hvis mascara lå mer under øyet enn på dem. Den blafringen kunne nok med andre ord ikke ha vært mindre sjarmerende og effektiv.

«Jo det kan jeg!»

Han brettet opp armene, rev seg løs fra sofaen og gikk målrettet ut på kjøkkenet for å lage denne lite avanserte og næringsløse  kveldsmaten til sin kone.

«Mmmm det så godt ut! Tusen takk!»

Smaksløkene sitret etter den velkjente smaken i det gaffelen rullet inn en tunfiskbit med Mamas biff flavoured noodles.

Inn i gapet med den, smaksløkene jublet!

I ett sekund.

Så gråt de.

Og hva gjør man da? Når noen har kjempet mot sofa, tyngdekraft OG Modern family, og stått i hele.. flere minutter på kjøkkenet, av ren og skjær kjærlighet? Skulle hun si fra, skulle hun prøve å spise ut av respekt eller skulle hun pådra seg et plutselig illebefinnende? Nå måtte hun tenke raskt, hun kunne ikke såre ham.

Forsiktig (og overdrevet lystig) spurte hun..

«Hva er det du har hatt oppi her?»

«Et egg!»

Stillhet.

«Ahh..»

Åhh.. han skulle jo bare lage retten litt mer spennende han da liksom..

Vel, fantastisk mann eller ei.. fordøyelsen nektet simpelthen å ta i mot noe mere av det derre gromset. Så sannheten måtte på bordet, sammen med nudlene.

Det var da, den koselige stemninga i stugo.. forsvant.

«Nå har jeg stått her og laget mat til deg, så vil du ikke spise det!??»

«Hehe, ja… sorry altså.. men jeg klarer det bare ikke! Ble du fornærma nå?»

«Husker du den gangen jeg bemerka at Stroganoffen smakte brent?? Hvor fornærma du ble!?»

«Ehh.. joa.. men da hadde jeg stått og mekka den maten med to unger hengendes rundt føttene. Og den tok faktisk mer enn FEM MINUTTER Å LAGE!!! Og det kan jo være jeg hadde hormonelle grunner for å bli litt sur også!»

Og så hadde de det gående.. at hun burde ha spist. Av respekt, kjærlighet og takknemlighet. Fordi det gjorde HAN!!! HVA mente han med deeet!? Likte han ikke maten hennes??!! På generell basis eller? Makan.

sur

..sa hun, og la seg ned på sofaen med armene i kors over brystet. Ansiktet bar et tydelig preg av.. fornærmelse.

Nå skal det være sagt, at jeg har fått det inn med morsmelka at man skal spise det man blir servert! Men på den korte lista mi hvor det faktisk sier stopp, befinner det seg nå både råmelkspudding OG nudler med egg! (Ja og så plukker jeg ut sellerien fra Waldorfen..)

Det skal også være sagt, at meningsutvekslingene denne kvelden var pakket inn i en litt mer spøkefull tone enn det som er gjengitt ovenfor. Det endte også med full forsoning, og en ny episode Modern family. Jack koste seg med besudlede nudler.

Pleier du å late som du liker alt du blir servert? Er det skikkelig dårlig gjort å ikke late som? Finnes det noe du bare ikke klarer å fordøye? Blir DU fornærmet om noen ikke liker maten din?

(Og om du vil lese om en annen episode hvor Jack var uheldig da han skulle gjøre sin kone til lags.. sjekk ut dette!)

Jeg er en kastevegrer..

by

I dag skal vi snakke om problemer. Jeg har et stort! Og nå skal jeg vise deg det (Advarer mot sterke bilder)

IMG_6381

Nei det er ikke rynkene jeg snakker om..

Jeg klare IKKE å kaste dette håndkleet!! Rettere sagt, det som engang var et. Men tross alt, det har vært med oss gjennom mye, ja hele småbarnsperioden!! Hulk og tnå.

Hvor patetisk nostalgisk går det an å bli? Jeg knytter meg følelsesmessig til ALT.. Klær, som ting. (For ikke snakke om mennesker!) OG et hullete håndkle er intet unntak! Skapene og bodene fylles opp. Ikke bare med ødelagte ting som har stor affeksjonsverdi, men med klær og bruksgjenstander som.. MAY COME IN HANDY!!! Noen husker kanskje da Jack solgte de marrokanske veskene mine på Vestkantorget til 50 kroner stykke (de som jeg stolt pruta fra 5000 norske.. til et (slags) kupp) Okei, de luktet sterkt av kamel.. Men hallo! Tenk om jentene faktisk ikke bryr seg om litt sjenerende kamellukt, og ville bare elsket og arvet disse!! Jeg har enda mareritt om den dagen på markedet.

Kastevegringen min ligger på flere nivå. Bilder jeg har tatt.. Jeg har i skrivende stund, TRETTISJUTUSEN bilder på Maccern, han sliter litt stakkars. Men blurry bilder av barna KAN simpelthen ikke kastes i papirkurven, det er fysisk umulig for fingrene mine å trykke på «slett». For ikke snakke om mobilen.. helt full.

Oh man, tenk om en kastevegrer er det samme som en potesiell «samler»?? Eller er det gjerrighet det bunner i!!!? Eller koker bare alt ned til et emosjonelt problem. Bør man egentlig oppsøke proffesjonelle for å unngå å bli kringkasta på TV3 i beste sendetid, under tittelen: «Velkommen hjem til Diaperdiva, hun som ikke kan hiva!»

Etter å ha gått gjennom bildene på kameraet mitt nå, ser jeg at jeg muligens har mer enn et problem.. Hvem i all verdens land og rike tar en hel fotoshoot sammen med et hullete håndkle??

[tribulant_slideshow gallery_id="21"]

For så å lage et slideshow av det hele? Jeg overlater det til deg å svare..

Mulig jeg må oppsøke hjelp asap allikevel. Eller så kan jeg gå rett ut på badet nå, og bare.. kaste!! Bli kvitt problemet, og kastevegringen en gang for alle!

Lider du av kastevegring? På hvilke områder gjenspeiler det seg? Føler du at det er et stort problem? For bod-plassen, plassen på dataen eller telefonen? Tips til tiltak.. bortsett fra å kjøpe et nytt og større hus?

Villmarkens datter.. nailing it!

by

Hva jeg har bedrevet tiden med siste uka?? Jo, jeg tenkte at nå var det på tide å komme med noe uventet materiale på bloggen. Hva ville overraske leserne mest? At jeg la ut en kakeoppskrift, snertne treningstips.. eller at jeg IKKE illustrerte blogginnleggene med bilder? Alle antar jeg. Men så kom det som lyn fra klar himmel. Villmarksblogging! Hvem er vel mindre egnet til å skrive om friluftsliv enn meg?!

Hah, men der tok både jeg, og dere feil! Her ser dere bare litt av hva jeg har prøvd meg på siste uka! Noe næila jeg selvfølgelig bedre enn andre ting.. (men øvelse vil gjøre meg til mester sier de!) Og siden det er så in å skifte navn på bloggen for tiden.. jeg vurderer «Villmarkens datter!» Du kunne nok ikke vært mer enig, etter at du ser dette:

Transformeringen av mitt nye image startet i byen..

Med ved, fyrstikker og pinnebrøddeig (nei, ikke laget av meg) gikk vi med friskt mot, mot Sognsvann, på jakt etter et sted hvor vi kunne utfolde denne nye villmarksaktige siden av oss selv! Vi fant vi fant! Og det ble spikket pinner for harde livet og her ser du utfoldelsen i all sin prakt:

IMG_5915

Knitre knitre.

Vakkert vettu. Og det var her jeg bestemte meg for at om jeg skulle ha en villmarksblogg, så måtte jeg være mer delaktig i det praktiske rundt det nye friluftslivet vårt! ..enn å bare knipse bilder hele tiden (for å slippe å spikke)

Så da dro vi til fjells!

Og jeg var klar for å gjøre ting jeg vanligvis ikke (aldri) pleier å gjøre! Som å sitte rundt et hjemmemekka bål, ved en foss, langt oppi den norske fjellheimen, og delta aktivt!

IMG_6126

Se så naturlig det er for meg!

Delta aktivt med pølsene ved bålet.. nailed it!

Da vi skjønte at ungene ikke var klar for å gå lenger enn til sandkassa utenfor hytta, var det bare en ting å gjøre. Dra ned til dalom å kjøpe en bæremeis! For ut på tur, det skulle vi.

Problemet var bare at de ikke var så interessert i å sitte i meisen.. (Mulig det har noe med at vi ikke hadde lest bruksanvisningen.. For når jeg ser på dette bildet.. var det kanskje ikke ypperlige sitteforhold der oppe i meisen..)

IMG_7041

Men som du ser.. så har iallfall 1 av 2 det helt ypperlig!

Så da endte det opp med at ungene satt på skuldrene. Ikke mine selvfølgelig, noen måtte bære bæremeisen! Så..

Bæremeis-bæring.. nailed it!

DSCN0804 - versjon 2

Hvorfor så skeptisk?! Hva kan gå galt her liksom?

Hei hei hei! Er det sant det du ser? Ja det kan jeg i aller høyeste grad bekrefte! *selvttilfredssmilefjes*

Men. Du tror kanskje det er lett å håndtere store trær du? Ja!? Prøv å få en sykt tung stamme på ringfinger-neglen!!! Jeg skrek så høyt at folk kom strømmende til, forberedt på å se meg uten en arm. Jack lo. Jeg grein. Så la jeg opp skogshogstkarrieren umiddelbart.

Håndtere sykt store trær.. ikke min kopp te!

Men jeg ga meg selvfølgelig ikke der.. Vedhugging var nok mer min greie! Se her hvor rett jeg hadde!!!

https://www.youtube.com/watch?v=vYM0lKzY7ok

Vedhogging.. totally nailed it!! (Jeg kan bare ikke skjønne hvorfor disse gutta har så lite tålmodighet med meg.. jeg som er lærevillig som bare tusan?)

En annen ting jeg næiler fullstendig ved friluftslivet, er å ikke gjøre noen ting som helst.

IMG_3821

Bare nyyyte <3

Så nå gjenstår bare konklusjonen! Og den er: Lars Monsen, my man.. BRINGITTÅÅÅÅN!»

Næiler DU friluftslivet fullstendig? Eller har du fremdeles en vei å gå? Er du, overhodet, interessert i å gå den veien? Eller sier du som meg.. «Larsern, bring it on!!»?

Bare fordi du.. fullstendig næiler det (du vil)!! ;-)

Things said about my forehead

by

Det er så mange underlige ting de ungene klarer å lire av seg. Og noen skulle jeg gjerne hatt meg frabedt!

En dag..

«Mamma… hvorfor har du sånne bølgete striper?»

«Hæ? striper sier du.. hvor da?»

«Der! I panna!»

???

En annen dag..

«Jeg har tegnet deg manna!»

«Åhh! Få se!!»

Ekstasen min gled sakte over til vemod, for hva ser jeg? To grønne striper. Strategisk plassert MIDT I panna.

«Hva er det??» spør jeg undrende.

«Stripene dine vel!»

IMG_5837

Okei.. kanskje litt mange striper over det hele her.. Men du, som jeg, skjønner jo tegninga..

Da jeg fortalte Jack om dette tragiske som hadde hendt, lurte han på hva jeg hadde svart henne da hun spurte hvorfor..

«Å vel, det åpenbare.. Det er fordi… fordi.. jeg er blitt.. gammel det..»

«Nei, det er jo fordi du gjør sånn..

IMG_6206

med panna di HELE tiden!!»

«Hva gjør jeg sier du?»

IMG_6207 - versjon 2

picmonkey

Egentlig litt søtt av Jack da.. later som han ikke ser at de rynkene jeg lager når jeg snakker, leser, skriver, er bekymret, og oppgitt over at han har kjøpt feil fløte.. ikke har satt dype spor!! Hashtag smelskpådenmannen.

Det er ikke bare familien min som er opptatt av pannen min..

En dag for fjorten år siden.. En stylist sa til meg, omtenksomt: «Du MÅ ikke rynke panna di sånn hele tiden, du får RYNKER!!!!»

Jeg ble naturligvis livredd av det hun sa (mest på grunn av at hun sa det på en måte som jeg ville gjort om jeg skulle sagt til noen: «Du må ikke spise rottegift, du kan bli alvorlig SYK!») Så jeg prøvde å se apatisk ut hver gang jeg snakka med henne. Det var ikke videre vellykket. Jeg er og blir en rynker. Som har fått rynker. På grunn av at jeg rynker. Panna. HELE TIDEN! Vi har jo speil hjemme Jack…

En dag i fjor.. Da møtte jeg en venninne til lunsj, hun er en toppselger i et toppfirma, og man ser ikke andre tegn i hennes vakre ansikt, enn.. $$ (Gjett hvor i ansiktet? Jeg kan si såpass.. de er ikke i panna!! Jada, forskjell på folk serdu!)

Hun sa, i mellom masse lurt. «Du har sånn «kjøper-panne» du!»

«Hm?»

«De som rynker panna oppover når man snakker til dem, er de som er lettest å selge til!!» Really?!! Jeg mente ikke hva hun forsto. Jeg kjøper da slettes ingenting av selgere!! Jeg unngår dem med.. «Nei, jeg har allerede Aftenposten, Fjordkraft, Tele2 og Omega 3, 4 og 5 jeg. Sorry og snakkes! Aldri!» Men så har du de pågående…….

IMG_1682

At en uskyldig medfødt evne til å.. uttrykke seg, skal gjøre meg til et offer for både rynker og selgere.. er jo ikke spesielt kult. Men, det kunne vært verre.. jeg kunne gått rundt og rynket nesen hele tiden.

Rynker du panna di hele tiden/har «kjøper-panne»? Om du gjør/har, lar du deg lett overtale til å kjøpe vitaminer (som blir stående i skapet)?? Og har stripene du da får, begynt å sitte fast i huden..? Skal alle rundt deg snakke om panna di hele tiden?

(Stønn. Nå får jeg vel alle Botox-injekserere i en mils omkrets til å mene noe om panna mi også..)