Etter at Susanne Kaluza presenterte meg på bloggen sin med altfor fine ord (som en av forfatterne i «Mammarådet«), så har leserne strømmet på. Det ble ikke bedre når denne fantastiske dama skrev om når hun besøkte meg hjemme denne uka.
Så da tenkte jeg at det var på sin plass å presentere meg selv litt, for alle disse nye menneskene som titter innom! Først av alt må jeg si at det er så hyggelig at nettopp du er her!
Jeg heter Stine, gift med Jack, og vi har to barn. Det skal sies at vi er et prakteksemplar av en familie. Jeg på min side, er alltid nysminket og striglet. Ungene sitter pent ved bordet (og de elsker brokkoli!) Vi er veldig for likestilling, så Jack tar seg av alt husarbeidet i drømmehjemmet vårt! Vi er familien pedagogene har som rettesnor! Og bare for å illustrere det for deg: (Ja også liker Jack og jentene å være litt blurry)
[slideshow gallery_id="13"]
Ehm.. det du nettopp leste… er ikke akkurat helt sant. Sannheten ser mer sånn ut..
Jeg vanker rundt med sminke fra i går, utvasket bukse og øglie aerobics sko, i svært uryddige omgivelser.
Ungene hater brokkoli, og Jack er stort sett ute og redder verden mens jeg tar meg av støvsuginga!
Spørsmålet er.. nå som jeg er blitt så poppis.. må jeg forandre litt på denne laidbacke looken min? Mennesker kan jo komme til å kjenne meg igjen på gata, vi snakker trolig AUTOGRAFER på gips og sånn (med en ettervekst lengre enn et vondt år, som jeg er sikker på at.. kunne opprørt hunden til Jan Thomas!)
Vel, vel, vel.. To change or not to change.. Jeg har kommet frem til følgende konklusjon:
Moahaha!
Besitter du et striglet eller rufset (menneskelig) image? Bryr du deg om hva andre folk tenker om etterveksten din, når du for eksempel skriver autografer?
(Familiefoto: Turid Vesterheim)
