Tag Archives: ammetåke

Fra kontollfreak til klovn

by

Forrige uke i barnehaven..

«Hva!? Sees vi ikke i mårra sier du? Nei? Hehe, NÅ roter vi kanskje litt eller Bjarte..? Ehm.. hvorfor ikke.. Åh det er 1.Mai ja.. akkurat ja!»

Peker på brystet der barnet sitter i selen, og bare.. Du vet.. ammetåka hø hø hø, prøver å spøke det hele bort, før jeg snur meg fort og går!

Årh, følte meg som en bra oppegående mamma da ja!

I går i barnehaven..

«Hva!? Sees vi ikke i mårra sier du? Nei? Hehe, NÅ roter vi kanskje litt eller Bjarte..? Ehm.. hvorfor ikke.. Åh det er Himmelspretten ja.. akkurat ja!» Så bare mumler jeg noe om ammetåka og går!

Gratulerer du har vunnet prisen for Årets mest oppegående mor! Premien er selvfølgelig slik premiene på Frogner er..

En god gammeldags nosejob!

Før hadde jeg alltid kontroll på forestående røde dager, jeg glemte aldri noe, jeg husket alle avtaler, jeg glemte ikke å svare på mails, jeg husket.. å spise!! Jeg var en oppegående kontrollfreak på min hals! Nå.. just a shadow of what I used to be.. Fra å være en respektert frognerfrue, er jeg nå blitt en som alle ler litt av, en klovn. Hva har skjedd? Kan det være ammetåka? Har jeg mistet det etter jeg fikk barn? Vil det komme tilbake? Eller snakker vi faktisk tidlig demens? Dette må jeg til bunns i..

Har du oversikt over forestående røde dager? Er du en kontrollfreak, eller gjør du som meg.. lar tinga flyte litt?  

I en stue, et sted på Oslo øst, i går kveld..

-Du Emma Johanna!

-Ja Bjarte elskede!

-Du vet hun der lange tynne mammaen vi snakka om her forleden.. Hun må nok kanskje revurderes som representant i foreldrerådet! Hun hadde tenkt å sende barnet sitt i barnehagen.. både 1.Mai og Kristi himmelfartsdag!!

-Ahahahaha, frognerfruer!

Den følelsen

by

I går skjedde det verste som kunne skje meg, jeg fikk #den følelsen! (Og jeg som hadde bestemt meg for å aldri ta denne oppbrukte hashtag-klisjeen i min munn..)

Forestill deg følgende:

Du har spankulert med barnevogna i Bogstadveien, handlet i et par butikker, uten å vite noe om at..

Du har snakket med bekjente du møtte på din vandring, uten å vite noe om at..

Du har hentet barnet i barnehagen, hvor du snakket både vel og lenge med den hyggelige faren til Alva, uten å vite noe om at..

Du har heftige svarte mascara-ringer under øynene. Type, ser-ut-som-du-har-grått-i-ukesvis-og-ikke-har-du-sovet-noe-særlig-heller-ringer..

DEN FØLELSEN!

Jeg hadde lagt meg med sminke kvelden før, dusjet om morgenen, og glemt å se meg i speilet hele dagen. Så når jeg kom hjem på ettermiddagen, og skjønte at jeg hadde gått sånn hele dagen.. ja, da kom den følelsen umiddelbart.

Du har kanskje følt det samme, når du for eksempel ser deg i speilet og oppdager, til din forskrekkelse, at du har noe mellom tenna! Så lurer du på hvorfor ingen har sagt noe.. Nå hadde jeg nok blitt litt brydd om faren til Alva hadde bemerket mascaraen som fløt under øynene mine.

Når jeg kommer i den situasjonen selv, så vil jeg så gjerne si noe, men det blir jo så kleint! Så da sparer jeg ofte personen for «brydderiet».. til vedkommende kommer hjem, og blir brydd i speilet i stedet.

Hva mener du, bør man si fra hvis en person har et salatblad hengende fra fortennene? Eller er det så kleint for begge parter, at det er bedre at han oppdager det når han kommer hjem? I hvilken situasjon har du fått den følelsen?

Skal, skal ikke.. si noe.