Et helt uplanlagt krabbefiske i Drøbak

by

Vi sto opp tidlig (helt unødvendig å føye til «tidlig» her.. som om det ikke har vært normalt de siste 4 årene, 8 månedene og 11 dagene -stønn.) Prøvde å finne ut hva som skjer i Oslo, burde ha gjort grundigere research tidligere om jeg skal kunne skryte på meg å være Kaluzas arvtager. Klimpre-klimpre på tastaturet: «Hva skjer i Oslo med barn..» Ingenting fristende kom opp, frykten for at vi kom til å ende opp i et eller annet badeland eller svømmehall krøp oppover ryggraden min. Jeg MÅTTE finne noe spennende, før det var for sent og fotsoppmekka var et faktum.

Plutselig fikk Jack en usannsynlig god idé! Et av hans kjære barndoms minner slo plutselig ned som lyn fra klar himmel, og idéen klang svært godt i mine ører. Vi hev oss rundt, jeg mer klar enn noen, happy som jeg var for å slippe unna badeland -på en søndag, hvor desibelen ligger på nivå med fredagens One Direction konsert på Ullevål. Ja 103.. og er mer enn hva som anbefales (om du skulle være en av dem som ikke klikker deg inn på nyheter om One Direction på Vg.no?) Vi var klar for krabbefiske i Drøbak!

Krabbefiske viste seg å være meget utbredt i Drøbak, det krydde av barnefamilier som prøvde lykken. Vi skjønte dessuten fort at jeg ikke burde spist opp hele reke-baguetten i bilen… Heldigvis var ikke dyrevernet på befaring i området. For vi fisket nemlig med.. pølser :thumbs:

krabbefiskeiDrøbak

I tillegg til fiske, fikk vi full innføring i krabbens anatomi!

krabbeanatomi

«Se her mine jenter…. nå skal dere høre hvordan den fungerer..»

Mens vi satt der og fisket opp disse stakkars små, så oppdaget vi Drøbak akvarium like ved. Vi lot ikke sjansen dra fra oss. Familien Spontaneous som vi også kan kalles nå, siden vi har sluttet å planlegge ting!

wow

flyndre

manet

Noen syns det var litt skummelt

akvarium1

(Her hadde vel muligens også dyrevernet grepet inn med noen alvorsord..)

Andre var fryktløse

akvarium2

akvarium3

«Se på han mannen da mamma! Han later som!!»

latesom

«Jovisst…»

Årets første bad ble det også (ja ikke på meg da.. nevnte jeg at jeg liker å være tørrskodd om vi ikke snakker middelhavstemperaturer?)

årets1bad

Noen hissige svaner er selvfølgelig alt jeg kan vise frem i den sammenheng.

Ja, og det jeg skulle si da.. anbefaler krabbefiske mm. i Drøbak på det varmeste. Spontant eller planlagt, eller hvordan du foretrekker det!

Hva foretrekker du egentlig?

Hva sutrrring gjør med meg..

by

(Utenom at jeg går redigerings-bananas)

Jeg har toleranse for en mengde sinnstilstander. Sutring er ikke en av dem. Sutrestemmer trigger nemlig en av mine uheldige sider. Jeg blir tilbøyelig til å si eller gjøre helt uortodokse ting. Og funker ikke det, så ender det ofte med at jeg gir etter for alle slags uortodokse avtaler.. Alt for at sutringen skal opphøre.

Det starter sympatisk og umåtelig forståelsesfullt..

takeone

Om sutringen ikke opphører umiddelbart (noe den sjelden gjør), begynner det fysisk å svi i ørekanalene og jeg kan kjenne at jeg styrer med lysets hastighet mot bristepunktet mitt. Jeg putter hendene på hoftene (for å vise at nå tuller jeg ikke), tenderer mot svært hissig, blir mørk i øynene,  og får ofte.. eh.. pannelugg?!

take 2

Standhaftig står jeg der, og bare..

take3

Okei.. vi må ta «take tre» om igjen.. Diva eller ei.. alle som kjenner meg vet jo at jeg ser mer diaper enn diva ut til vanlig! Så det er ingen vits i å late som jeg ser ut som en.. slags haute couture av meg selv når jeg er eitrandes. Dessuten må den sutringen stoppes før det bikker over for meg. Så ja, let´s face the facts.. jeg gir etter.

TAKEthree

Hvor motstandsdyktig er du ovenfor sutring? Finnes det en verre tilnærming til en mamma en dag man er sliten egentlig, enn sutrrrrrr!?? Er du standhaftig selv om The Sutring ikke opphører, eller gir du etter..?

Barnas Sommerkolldag

by

Jeg lovet jo å fortsette på referatet av helgas aktivitets-maraton.. og her er det. Kort oppsummert. Disse bildene avslører jo egentlig ganske greit hvor vi tok turen i går.. Vi sto opp til et strålende solskinn (jøss, skulle mai 2015 virkelig overgå seg selv helt på tampen? Da ville i tilfellet alt være tilgitt!) Vi gikk hjem søkk våte, og generelt skuffet over mai. Heldigvis fikk jeg knipset litt ansiktsprofiler og bakhoder i det flatterende sollyset før himmelens sluser dusjet over Barnas Sommerkolldag! Juni.. you know what to to! 8-)

IMG_9146

IMG_9132

IMG_9163

Ja jeg vet jeg var litt lat ved å bare gi dere «helga i bilder». Men sånn ble det nå nå med muchos going on.. Jeg kommer sterkere tilbake!

Ha en frydefull juni-uke!

Visiting Sweden på Miniøya

by

Denne helga har vi tatt familiens aktivitetsnivå (og mammas puls) til nye høyder! Og dette var jo virkelig ikke helgen til å være late og uengasjerte foreldre på, for jeg hadde et inntrykk av at absolutt alle i Oslo og omegn hadde lagt sine arrangementer og eventer til denne helgen. Så da var det bare å velge og vrake da. Valget ble altfor lett da Sverige (VisitSweden) inviterte oss til Miniøya, for en fantastisk treat!!

Louise

Elskverdige Louise tok godt vare på oss

blomsterkrans

Vi fikk vakre blomsterkranser

IMG_9095

Lucky Luke tøffet seg foran kameraet mitt

IMG_9047

Vi malte dalahester, noen fikk mer hjelp enn andre

midtsommer

Vi tjuvstartet feiringen av midtsommer og danset rundt maistangen

albert

Vi tok en pust i bakken med kjempe-Albert

kling og klang

Vi møtte Kling og Klang

IMG_9019

Vi så et fantastisk stupeshow av blant annet disse akrobatiske karene

påminnelse

Og så fikk vi viktige påminnelser <3

Takk for all hjertevarme Sverige, vi kommer ikke engang til å minnes at det var hverken grått eller småkjølig denne dagen!

Og hva vi valgte å gjøre i dag.. det får du vite i morgen! For nå må jeg sove.. har nemlig en ganske spennende dag foran meg i morgen.. (Åhh som jeg elsker å si A og ikke B.. ;-) )

Var du på Miniøya?

Hvor dum går det an å være?

by

Jeg skriver i vei, hiver ut confessions, drar inn situasjoner og mennesker som er involvert i de mange uheldige situasjoner jeg havner i. Lager store poenger ut av små dagligdagse hendelser, og beskriver de usjenert med sarkasme. Og en ting er jeg hvertfall sikker på, at det bare er de faste leserne som kommer til å lese det jeg skriver! Det vil jo aldri i livet nå frem til de jeg involverer i mine historier, så jeg kjører på og sparer ikke LITT på kruttet. Mohaha -sjansen for at jeg blir avslørt, er jo tilnærmet null, tenker jeg og skriver enda ivrigere i vei..

Så feil kan man ta.

Husker du historien om tarm-trøbbelet mitt i et lydisolert rom under et møte jeg hadde en tid tilbake? Vel.. jeg er tilbake på åstedet. Satser på at vi har begynt med blanke ark, men allikevel -litt skamfull, trår jeg inn i møterommet. Vi setter oss ned (jeg har sørget for å fylle opp magesekken med hele to bananer i forkant..) Mens vi småsnakker litt, løfter jeg det litt nedslåtte blikket mer og mer selvsikkert oppover. Men så, sier han: «Beklager at magen bråker altså, men jeg måtte skippe lunsjen i dag.. så den har bare fått kaffe!!» etterfulgt med et glis som sier mer enn tusen ord.. Nå kan jeg ikke være 100% sikker på at det bare var syke tilfeldigheter som spilte meg et puss, men.. Svusj sa det i alle fall, så kjente jeg ansiktet bekle seg i illrødt. «Hehehe», lo jeg illrød, høyt og ruvende. «Det går så bra at, haha!» Jeg ble så ille berørt over at han faktisk kunne ha lest innlegget at jeg prøvde å stikke derfra, ved generøst å tilby han å gå og spise lunsj, i stedet for å gjennomføre møtet med meg! Han takket nei til lunsj.

I går var jeg tilbake hos tannlegen..

tannlegen

(Snappene er fra et annet besøk denne måneden)

Praten går livlig der som alltid. Jaja, helt til bedøvelse og sikkel involveres. Jeg skal ha en ny krone denne gang, og han trenger et avtrykk. Han stapper en håndfull med leire inn i gapet mitt, og den skal jeg ligge å bite i, til den stivner og han blir nødt til å tvinge kjeven min opp med makt. Mens jeg ligger der og biter som jeg aldri har bitt før, konsentrerer meg så hardt at jeg skjelver, så dunker han til meg og sier: «Leste om mig på din blogg!» Svusj! Til tross for bedøvelsen, kjente jeg kjakene varmes opp.. (Jeg hadde vel aldri fortalt ham at jeg blogget!??) Jeg kan ikke gå noe sted, jeg kan ikke bevege meg, og munnen min er låst sammen med.. sement. Alt jeg kan gjøre er å kaste et litt unnskyldende blikk opp på han, og vente på hva mer han sier. Han sier ikke mer, går ut av rommet. Shit, skal han la meg stikken nå, skal jeg ligge her med den illesmakende sementen og prøve å rope hjelp med.. stumme lyder?? (Ja, jeg har sett altfor mye Netflix lately!) Vel, jeg kunne jo ikke klandre ham. Det var jo ikke akkurat et reklame-innlegg det der jeg skrev. Om hvor fryktansvert dyrt, og hvor gruuusomt det er å gå til tannlegen..

Han kommer tilbake, tvangsåpner kjeven min, jeg skyller. Og så kunne jeg endelig si noe! Jeg prøvde å unnskylde meg med hvor mye jeg bare elsker sarkasme, og kokte i hop en, alt i alt -lite imponerende forsvarstale.. Og plutselig så så jeg at han faktisk syntes situasjonen var i overkant underholdende.

Jeg skrev det innlegget for TO ÅR SIDEN.. og ettersom tiden har gått har jeg vært så tilfreds med at jeg slapp unna med det! Ikke det at jeg ikke trodde jeg kom til å gjøre det altså.. Men så var det en tannlege som jobbet der da, som hadde kjent igjen Diaperdiva (og dum som jeg er.. tror jeg hun går under radaren overalt, men neida.. selv fordekt med et siklende og fullstendig usjarmerende bedøvd smil..)

Hei du kjære tannlege som viste XXX innlegget mitt!! Kanskje du ved leilighet også kan formidle at… jeg er ved den oppfatning at jeg har VERDENS BESTE TANNLEGE! Og det er faktisk den hele og fulle sannheten!! ;-) :thumbs:

(Nå skal det sies at tannlegen min mente jeg burde skrive mer om han, og at all reklam är bra reklam! Puuh!)

I dag skal jeg spare deg for spørsmål! Jeg tror det er på sin plass at jeg svarer selv.. Går det virkelig an å være så dum at man skriver noe på cyperspace, og er i den tro at det aldri i livet vil nå frem til den man skriver om (fordi den personen er så laaaangt unna målgruppa di?) Ja! Tydligvis.

Ha en fin kveld, og dagens oppfordring er.. Ikke skriv noe, du ikke vil at visse skal lese! What comes around goes around ;-)

Jeg må vel muligens revurdere om jeg skal beholde det innlegget om jordmora som mista urinprøven min på Jack..

Dagen derpå

by

Om du forventer et bildedryss av lekkert friserte bakhoder som vifter med det norske flagget, og andre idylliske øyeblikk i rødt, hvitt og blått i dag.. så må jeg nok skuffe deg. Det er dagen derpå, og jeg er altså så sliten. Ja, jeg sier det rett ut. Det har vært en laaang langhelg. Hverdagslige gjøremål har blitt satt til side for helligdags gjøremål, og derfor har de hverdagslige bare ballet på seg. Det er derfor jeg nå har satt meg ned her med deg. Fordi jeg jeg trenger å bearbeide dette jeg står ovenfor, og fordi jeg ikke vet hvor jeg skal begynne, og vel.. egentlig fordi jeg ikke gidder. Noen -ting -som -helst- i -dag.

For å gjøre en kort historie lang: Jeg hentet ungene i barnehagen, kom hjem, de bestemte seg for å gjøre stua om til hytte (—-> hele stua omøblert, med gjenstander fra soverommet vårt, og rommet deres) Jeg lager middag («Matkasse-middag» for å gjøre hverdagen littegranne enklere som de sier.. særlig.) Det blir sølt eplejuice (Eplejuice!! Hvordan har DEN komt seg ut av kjøleskapet!!!?) på treningsmatta mi fra Nille, jeg tar den ut i badekaret for å skylle den.

IMG_8958

Krabbematten som ble treningsmatte.

Sukker hardt, og håper på at maten ikke svir seg. Og selv om jeg sier «Nei, nå roter dere ikke mer, IKKE ta ut noe mere fra soverommet!!» så rotes det bare enda ivrigere, mens jeg står over fiskeburgerne og mangosalaten (å skjære opp mango ass.. Grrr.) Jack kommer hjem, sliten han også, ikke bare bare å redde verden (aka gulvene til Frogner-folket rundtom!!) «Tar du bleia til lillesøster!? Jeg står midt i mekkinga av en Tzatziki-dressing ser du!» Jeg trenger ikke gå nærmere inn på det, men jeg blir avbrutt fra Tzatzikien.. (og matta som befinner seg på badet til tørk etter eplejuice-episoden, må skylles EN GANG TIL, i kooookende varmt vann!!) Middagen blir rydda ut (Uheldig det der med «middag» og «en udetaljert bleie-episode» i to setninger etter hverandre ser jeg -men jeg gidder ikke å gjøre om på det heller.. og det sier sitt!) Middagen skal ryddes ut, men oppvaskemaskinen er stappfull. Det samme er vaskemaskinen, OG tørkestativet.. Og stua.. den befinner seg nok et eller annet sted under alt rotet..

hverdagslige gjøremål

Bevisene på at jeg ikke driver og ljuger.

Full resignering.

Vet du hva? Om du er en sliten småbarnsmor som står ovenfor uhåndterlig mange hverdaglige gjøremål og sånt… du trenger hverken SPA eller psykolog, skaff deg bare en blogg, og få en utblåsning blant likesinnede og forståelsesfulle!

Problem solved!

Det skal bli årnings her altså. I morgen! Nå er sofakroken altfor fristende (og i følge meg selv, fullt fortjent!)

Har det hverdagslige ballet på seg hos dere dagen derpå? Har du brettet armene opp og fått ting under kontroll (i tilfellet.. R.E.S.P.E.C.T) eller har du fullstendig utslitt, resignert i sofakroken?

Og du.. takk for at du gadd å høre på utblåsningen min :-)

16. mai er kvinndomsprøven

by

16.mai! Dagen ingen av oss slipper unna -enten man elsker 17.mai eller ikke. Det skal handles (åh gjett om det skal handles -jeg sto i en kø på Meny før i dag.. ja, lillejulaften kan gå å legge seg!) det skal bakes, det skal pusses sølv, det skal strykes og det skal bevises! Når man har fått barn and such, er 16.mai liksom kvinndomsprøven. Hvor kompetent er man som kvinne? Duger man til alle disse oppgavene som skal utføres denne dagen, eller ikke……?

I fjor skrev jeg også et innlegg om disse krevende 17.mai forberedelsene, men i fjor kom heldigvis mamma og pappa meg til unnsetning. I år står jeg helt alene, og ja, jeg kommer til kort. Jeg sto akkurat med strykejernet i hånda (etter å ha stirret på det hele dagen og tenkt at nå burde jeg.. for så å finne bedre ting å ta meg fore.)

Jeg slo opp på den bedrevitende interweben for råd, før jeg gjøv løs på den delikate linen. Krympet meg da jeg så at de verdifulle broderiene burde vært vasket på finvask uten sentrifugering i stedet for 40 grader med full sentrifugering!! For det første gav strykebrettet fra seg sølvgråe ruter i skjortene (og det er IKKE for det er så himla godt brukt skal jeg si deg!), så nå har jeg gnikket (tilnærmet bort) det verste med våtserviett (og det gadd jeg ikke google om var feil engang) til jeg lovet meg selv at jeg ikke skal stryke noen ting som helst før neste 16.mai. For det andre er det jo heeelt klin umulig med de armene, du stryker den ene siden, så blir den rynkete på den andre, og så stryker du rynkene på den andre, og hva finner du da på den andre siden???! Og samme hvor hardt jeg prøver.. ja, det kan jeg påstå: JEG FÅR DET IKKE TIL! Og det er veldig rart at jeg ikke har snev av disse disse kvinndomsgenene.. Halve slekta mi syr bunader og skjorter, farmoren min har sydd over hundre bunader! ETT hundre. Og søstera mi, hu tror jeg har strøket hver rynke til usynlighet -på begge sider av skjortene i dag!! (og i tillegg mistenker jeg henne.. for å LIKE DET!!) Am I right siss!? ;-)

Sølvet har ikke blitt pussa, kaker har ikke blitt bakt, armene på skjortene har rynker det er umulig å bli kvitt, og stiv bunadskjorte… hahahahahaha! Jeg har strøket på kvinndomsprøven, ingen tvil om det.

IMG_4955

Her med mine to andre søstre, som enda ikke trenger å gå opp til kvinndomsprøven.

Det er heldigvis meldt regn i morgen, så om vi ser litt pjuskete ut.. så har vi noe å skylde på!

Ha en kjempefin 17. mai alle sammen -både til dere som består kvinndomsprøven på strak arm, og til dere som tar et par spanske med upussa sølv, rynker i den ustivede skjorta, og ikke har bakt sju sorter!!

Now if you´ll ecxuse me.. I have some Netflix to watch! (Heeelt ubekymra og okei med at jeg strøk på kvinndomsprøven! Nesten.)

Består du?

#ÅhLivet

by

Jeg var på vei til et møte.. et viktig et. Det regnet kattunger. En bil bestemte seg for å i hvert fall IKKE styre unna sølepytten foran seg – den som jeg tilfeldigvis slentret på fortauet ved siden av.. Neida, styrte målrettet mot den, og å slakke LITT ned på farten var visst heller ikke aktuelt.

Jeg ihjelstirret bilen bakfra, mens jeg demonstrativt slo ut med armene. Vekslet et særdeles irritert blikk -fra ned på den nystrøkne outfiten min som nå var søkkvåt, og tilbake til bilens… eh.. baklykter, som forsvant bak et hjørne. Som om hu.. grr.. ja jeg må jo si det jeg tenkte.. KJERRINGA!! OVERHODET brydde seg om min nystrøkne outfit!! Hun ofret sikkert ikke bakspeilet annet enn et lite selvtilfreds blikk! Så hvorfor jeg i det hele tatt GADD å demonstrere med et overdrevent kroppsspråk?? #ÅhLivet

Kattevåt entret jeg møtet med Mr. X. «Ja Stine, sånn og sånn og sånn..» «Ja det og det og det, er jeg helt enig i!» responderte jeg ivrig, råklar for å legge nye slagplaner. Vi satt i et lite lydisolert rom. Møtet kom til å ta litt tid. Jeg hadde satt meg godt til rette med kaffen min, som jeg nippet til -når det passet seg sånn.

23845902_m

Det var i det lydisolerte rommet, i løpet av de første fem minuttene.. at tarmen min skulle begynne.. å krangle. Buldre-buldre. «Men skulle vi kanskje gjøre sånn og sånn!» sa Mr X. «Buldreeee!!!» «DET DER er ABSOLUTT en god idé!!!!!» sa jeg SUPERengasjert og med en overdrevet høy desibel, for å prøve å overdøve de usjarmerende tarm-lydene. Som den våte katten jeg var, satt jeg nå der -også- som en ubekvem fisk ut av vannet! Fikk ikke med meg et ord han sa, alt jeg klarte å tenke..

Skal jeg sitte her EN time å gi fra meg disse uheldige tarm-lydene? Skal jeg unnskylde dem? Hvilken unnskyldning skal jeg nå finne på? «Vel ehm.. du skjønner.. jeg har ikke spist så mye i dag?» Arh, døllt. «Sorry ass, luft i magen, hehehe!!» Skal jeg la være å si noe? Late som ingenting? Får håpe det er min tur til å snakke når det skjer neste gang!! Please la det vær min tur!  Og jeg må snakke HØYT, ja, for da merker han det sikkert ikke!! Selvfølgelig hører han det! Åh nå har det gått for lang tid, nå blir det for dumt å si noe. Åhh, dette er så flaut!! Hull i gulvet, hvor er du??

Style: "Neutral"

#ÅhLivet

Jeg sa.. ingenting, og tarmen roet seg etterhvert. (Heldigvis, for det er jo en kjensgjerning at jeg ikke engang vedkjenner meg å besitte et tarmsystem!!) Men jeg klarte å lire av meg diverse setninger som var svært lite gjennomtenkte.. bare for å si NOE -når det buldret. Jeg var sjeleglad da møtet var over. Så gikk jeg derfra, og skammet meg verre over den oppblåste dama jeg hadde fremstått som, og alt det håpløse jeg sa.. For en uheldig dag det hadde vært. #ÅhLivet

Overdriver du kroppspråk og blikk når noen ikke styrer unna sølepytter ved siden av deg? Har din tarm kranglet i svært upassende og ubekvemme situasjoner? For å lette på stemningen.. sier du noe, eller lar du vær? Sier du noe om andres tarm rumler, eller later du som du har nedsatt hørsel?

(Foto: 123RF stock photo, og Baard Lunde)

Vinn boken om Frosken Pinkolott

by

Konkurransen er avsluttet

Ingenting er så gøy som å gi bort gaver! Jo forresten en ting: Å gi bort noe ekstra fint!! Og boken om Frosken Pinkolott er nettopp det.

En vakker, morsom og spennende bok, hvor temaet er vennskap, mobbing og tilgivelse. Illustrasjonene er håndmalte, og universet kan best forklares som Ringenes-herre-for-barn aktig. Og i følge meg, så burde alle barnehager og barneskoler innføre den i læreplaner og pensum! Mhm!

Tårene renner idet Pinkolott styrter ut av klasserommet. Hvordan kunne Gregor gjøre dette mot ham? Pinkolott gjemmer seg i skogen, men glemmer hvem sin sti han sitter på. Når skoledagen er over, kommer mobberen gående. Gjensynet blir ikke helt som de hadde trodd, men én ting er sikkert: Mattetimer blir aldri det samme igjen.

IMG_8594

En bok som fenger både barn -og voksne!

Lanseringen av boka er på lørdag, og du skal ikke se bort i fra at du muligens kan hente den i postkassa di allerede på mandag, om du viser interesse i kommentarfeltet under (eller på facebook)! Trekker nemlig en vinner fredag kveld, på facebook-siden min!

Denne MÅ du ha i den organiserte barnebokhylla di, evt. den uorganiserte bokkassen.. (stønn, ja jeg må jo innrømme det)

(For ordens skyld, Pinkolott er kommet til live gjennom pennen til forfatter John-Magnus Etnan, bravissima Valeria Zingale Eick har laget de nydelige illustrasjonene!)

(Også for ordens skyld, bøkene er sponset)

Hvem er sjefen?

by

Jeg velger mine kamper med omhu, setter klare grenser, viser hvem som er sjefen. Jeg har fulgt med i timen jeg ser du! ;-) Og i praksis, funker det som følgende:

«Nei nå har vi vært i bursdag i dag, og dere har spist nok søtt! Alt dere får nå er.. øhm.. et knekkebrød! Ikke SNAKK (!!) om noe kinderegg engang!!» Jeg møter stor motstand, i form av skriking -og gråt (med en ALTFOR høy pitch, etter en lang dag…) «Okei, dere kan få en smoothie da!! Men da er jeg SNILL altså!!»

IMG_7938

Den høye pitchen gav seg ikke…

«Nå MÅ du høre på meg!! Nå er det nok tullball! Det er faktisk leggetid…» (Ingen reaksjon) «Hører du hva jeg sier?? Legg fra deg iPaden! NÅ!!!!» (nothing.. skifter taktikk): «Jeg vil.. at du legger fra deg den iPaden, vennen..» (Fremdeles snakker jeg til døve ører..) «Okei, fem minutt til da, men da.. da er det senga altså!»

IMG_8530

Cirka 20 minutt senere..

Vi prøvde om bunaden fra i fjor, passet. «Du kan IKKE legge deg i bunaden! På med pysjen!!» «NEEEEEI, vil ha på den sjolen!!!!!» «Det er uaktuelt! Det er en BUNAD!!»

IMG_8523

Nattkjolen!

«Hva? Ligger du her enda? Nå har du sett MYE mer enn du skulle! Nå MÅ du legge deg!» (To trøtte øyne titter endelig opp) «Ja, jeg MENER det! Nå!!!»

IMG_8530

Jeg fikk endelig gehør for sjefinga mi! (Ja, det er i alle fall det jeg lurer med selv til å tro)

Men i følge de ovenstående hendelser, så har  jeg jo skjønt hvem som er den egentlige sjefen..

Og det er i hvert fall ikke meg!

Jeg tør ikke spør om noe i dag en gang.. bare påpeker at det hender -rett som det er.. at de vinner de kampene jeg velger (INGEN kinderegg, BARE 5 minutt til med iPaden, bunaden er IKKE pyjamas!)

Fillern, jeg spør allikevel.. Hvordan skal man få dem til.. å høre? Hvordan vinner DU kampene mot døve ører, og en ALTFOR høy pitch??!!! Er det bare jeg som svikter som sjef da…? ;-)