Old dress is the new purse

8 oktober, 2015 by Diaperdiva

Akkurat som Anna ville sagt det, til sin worldfamouse (til tross for at hun har sittet innelåst med sine magiske krefter i et rom i åre vis!!) søster (Elsa.. om du ikke har barn mellom 0 og 10), lød det.. «Du.. blir du med å lage veske?» Henvendt til Storesøster, foreslo Jack en ettermiddags-syssel som enhver 4-åring ville blitt ekstatisk over. Denne var intet unntak. Takknemlig over at jeg bare kunne synke tilbake i sofakroken, uten å måtte ha dårlig samvittighet for at jeg ikke løftet en finger på annet enn min lenge forsømte macbook.. ble jeg også øm i knærne og mo i blikket… Hvilken flaks jeg hadde (!!) som fant en mann, hvis høyre hjernehalvdel er imponerende velutviklet.. Dån!

«Har du en gammel kjole» spurte han, og så løp hun ut på rommet sitt, og kom tilbake med en fille av en kjole (som jeg av nostalgiske grunner ikke har evnet å kaste -og flaks var DET også! Well, I told you.. it can come in handy!!)

Det var da, at jeg i løpet av en tiendedels sekund, fikk legemet opp av den komfortable sofakroken -jeg måtte få minnekortet i Canonen. ASAP! En blogger vil aldri la en sjanse for å lage en DIY gå fra seg.. tyngdekraft og macbook vil tape i den sammenheng -når som helst!

Det var duket for nok en DIY her på bloggen (av Jack. Ja I know.. as always)

Sånn gjør du (tror jeg):

Hjerteformet skisse!

En ny (faktisk gjennomførbar) skisse!

Finn fram saksen, og destruer en gammel kjole!

Klipp litt mere.

Sett nåler, hvor du har planer om å sy! (Har det et navn på fagspråket? Montere? Jaja, jeg ikke gidder jeg å google akkurat nå -du skjønner tegninga!)

leggopp

Gjør det hvertfall sånn at glidelåsen funker som en lukke-mekanisme på veska. Sy slik at du får en lomme liksom.

Sy litt mere.

Sy sy sy! Som en gal.

Når «lommen» er på plass, kan du bruke resten av kjolen til å lage designen på veska. En skulder-rem er også kjekt å ha!

kkhh

Putt hva enn du vil oppi den nye veska.

Og voilà! En funksjonabel, presentabel og ikke minst fashionabel veske!

hjk

Ikke mye minimalisme over den, men her snakker vi faktisk.. haute couture!! Jean Paul Gaultier -gå og legg deg! Jack Bauer er i byen!

veske

Hvilken hjernehalvdel vil du si er mest velutviklet hos deg? Bloggere.. er det ikke irriterende at vi bare ikke KAN slappav når noe bloggbart kommer opp??!

Brown is the new black

1 oktober, 2015 by Diaperdiva

//I samarbeid med Reima

Å herlighet, det er så bra! Reima, skjønner du, de er veldig opptatt av at både gutter og jenter kan kle seg i ALLE farger! Størstejenta har i det siste gått fra å være rosa prinsesse til å foretrekke dusere og mer jordfarget bekledning. Puh! Så da Reima spør meg om jeg vil være med på deres nyeste kampanje «Brown is the new black», er jeg ikke akkurat så veldig vond å be.

I den forbindelse har Reima laget en foto-konkurranse for skandinaviske bloggere, hvor man skal «kamuflere» sine barn i naturens høstfarger. Juryen skal velge ut 5 som går videre til finalen, og deretter er det opp til Skandinavias blogglesere å bestemme hvem som vinner. Det er jo verdt å nevne at i hvert land vinner 5 heldige stemmegivere, en jakke hver!!

Oh my.. Å nevne konkurranse, foto og en «kampsak» for meg, i en og samme setning.. ja da detter tunga ned på haka, og jeg begynner regelrett å logre som en ivrig hund som får et saftig kjøttbein foran snuten.

Så jeg brettet opp armene, laget en reflektor av aluminiumsfolie, tok med objektivene, objektene, og så bar det ut i høstfargene -som badet i ettermiddagssola.

Her er resultatet av fotoshooten, som forøvrig foregikk (om sant skal sies).. med en velvillig modell (som sin mor) og en litt mindre villig.. til tross for mengder av «bestikkelser» i lommene (som sin kjære far.. sukk..)

fall 6

fall 5

fall 10

fall 9

fall 13

De som har lest bloggen min lenge, vet at jeg er en sucker for cliffhangers.. Dessverre, for den nysgjerrige typen. Så det kommer neppe som noe sjokk at bildet jeg skal bidra med, ikke er blant disse ;-) Det kommer til å dukke opp på instagram (stinekahl), og om jeg går videre til finalen, skal du få se det i sin fulle herlighet -direkte her på Diaperdivadiary.com!

To be continued..

Hvor mye er det greit å aktivisere barna på fritiden?

25 september, 2015 by Diaperdiva

Sykler som en tulling hjem fra jobb, henter ungene i barnehagen, kaster middagen på komfyren, hiver i oss middagen, gjør oss klare (i hui og hast) for… turn! Det gir deg sikkert økt puls bare å lese verbene som beskriver det som foregår her en tirsdags-ettermiddag. Og jeg tipper du har en eller flere dager i uken du også, hvor verbene er aktive, og pulsen er forhøyet.. har jeg rett?

Svømmekurs, speider, ridning, turn, ballett, teater, musikalgruppe, musikkbarnehage, musikkinstrument-læring, kor, korps, karate, håndball, fotball, ski, skating, you name it! Tilbudene hagler, barna ønsker, foreldrene ønsker, men hva skal man velge? Hva har vi tid, økonomi og kapasitet til? Hva er det beste for barna.. og for oss? Det får bli musikkbarnehage. Og.. turn! Eller skal vi kanskje melde barna på svømmekurs også -det er jo viktig at de lærer å svømme! Dessuten skulle jeg ønske de spilte piano slik som mammaen gjorde.. Og pappaen.. han skulle jo ønske at kiden ble fotballfrelst… Og så går de andre barna på i barnehagen på ballett da.. Tenk om hun skulle føle seg ekskludert!!!?

«Tilbudene hagler, barna ønsker,

foreldrene ønsker, men hva skal man velge?»

Vi har valgt (bare!?) to fritidsaktiviteter for begge i uken. Turn og musikkbarnehage. Jeg har lyst å melde dem på svømming også. Men så kjenner jeg at tiden ikke strekker til. Ettermiddagene som jeg egentlig ønsker at skal være «kvalitetstid» med barna, blir stressende, og «tidsklemma» klemmer bare enda mere.

Hesteridning må hun kanskje være med på!! .. syns hun? syns vi? syns de andre mødrene i barnehagen som har ungene deres på hesteridning?

Jeg vet om noen familier som velger bort alle aktiviteter, av økonomiske, eller prinsipielle årsaker. Jeg skjønner det, men samtidig så tenker jeg at så lenge man har en økonomisk mulighet -og overskudd til det, så er det positivt for de små å få utfolde og utvikle sine evner, og å omgås sosialt i andre sammenhenger enn barnehage, skole og på hjemmebane.

Det er tirsdag igjen, jeg sykler som en tulling, kaster maten på komfyren, og inni barna, vi stresser oss ut dørene.. igjen. Det er virkelig ikke en koselig kvalitetstid, det er derimot en svært stresset aktiviviseringstid. Er det virkelig greit? Å gjøre de få timene vi har sammen med barna på ettermiddagen, til et aktiviserings-jag!? Og for å være ærlig, jeg har faktisk dårlig samvittighet for at største jenta ikke får gå på ballett -som noen av de andre jentene i barnehagen gjør, eller at jeg ikke har skaffet henne piano eller gitar-timer -som de andre foreldrene i musikkbarnehagen gjør. (En virtuos må jo begynne tidlig, og hva vet vel jeg om hun er en virtuos eller ei.. kanskje jeg er grunnen til at hennes evner aldri vil åpenbares!? Hjelpes.) Skal jeg ikke melde henne på svømmekurs til vi skal til sydligere strøk neste år.. hvilken mor er jeg da??

Potensielle virtuoser?

Men så er det sånn, den dårlige samvittigheten taper i denne sammenheng. For av egoistiske grunner, ORKER jeg ikke mer enn det vi har på timeplanen nå, og jeg vil gjerne tilbringe de resterende ettermiddagene SAMMEN med barna mine! Mhm! I tillegg er jeg fan av at barn skal få være barn.. og at de må få finne ut av evner og interesser i sitt eget tempo. Så det blir ikke noe svømming, eller fiolintimer her med det første.

Mamma mia.. for når de kommer i skolealder og har en mening om hva de vil være med på.. jeg tør ikke tenke på det engang jeg.. Farvel økonomi, prinsipper og kvalitetstid!

Hva mener du? Hvor mye er det greit å aktivisere barna på fritiden? Hvordan gjør dere det?

Livets første innhøsting

22 september, 2015 by Diaperdiva

Sommeren var kald. Åh som vi frøs. Brr. Men ikke bare vi. Avlingen. Og den lot vente på seg. Vi ventet, og vi ventet.. Så modnet den. Da bar det strake veien. Til.. Innhøstingen.

I hele sommer hadde vi ventet på dette

å kave oss gjennom maisranker til vi ble gjennomsvette

Med joggesko* og søndagsjakken

brydde vi oss katten om den gjørmete bakken

Vi plukket ned mais for harde livet

vel, noen var mest opptatt med kamerastativet…

Skrellet og latet som vi ikke hadde gjort annet før

sikre på at vi bidro positivt til neste landbruksoppgjør

Nei, ingenting fortjener å bli omtalt mer poetisk, enn innhøsting. Dog, kunne den hatt en mer seriøsitet over seg, enn det beste jeg klarte å komme opp med her! Men skitt au, du skjønner poenget: Innhøsting er kult, spennende, interessant, koselig, vakkert, og bare dritgøy! Om du aldri har prøvd det før, så vet du hva du skal gjøre til helga! (Siste sjans før neste innhøsting skal jeg si deg) Slenger med..

Diaperdivas harvest-vett-regler:

1. Ikke ha på hvite joggesko! Vær riktig skodd: Støvler!

2. Ikke spis maisen mens du plukker. Mine kollegaer lurte på om jeg var riktig vel bevart da jeg hadde gjort det? Jeg bare.. ehh.. De bare.. vær glad du lever liksom. Nei, selvfølgelig lot jeg ikke barna spise!!

Grill, kok eller frys maisen!

3. Ikke sett posen med mais fra deg. Noen kan ta den ved en mistakelse (ja, som de liker å si)

4. Ikke hustle fra erfarne maisplukk-familier.. Ha med eget salt, smør og spyd! (til grillinga etterpå)

5. Ikke gå buck wild i gårdsbutikken! Kiloprisen på maisen er ikke akkurat gratis ;-) Men så så verdt det!

Livets første innhøsting er gjennomført (for både jentene, og meg) og det blir ikke den siste! For..

Sees vi i Drøbak til helga igjen eller? Hvordan er ditt forhold til innhøsting?

*Jack Bauer var selvfølgelig skodd for disse skogsforhold, med sine svære Timberlands.. han ba meg ikke skjære hele familien under en kam -da han gjennomførte sensuren på innlegget. (Hvorfor han ikke prøvde hardere å formidle dette til oss andre feminine fisefine i familen, vites ikke..)

Har du «kvelder»*?

25 august, 2015 by Diaperdiva

«Vi legger ungene sånn ved syv-tiden. De sovner ikke akkurat umiddelbart da, ahahaha. Nei vi sliter litt du, men ved halv åtte-åtte.. da sover de begge søtt.» «Å jasså!» sier jeg passe entusiastisk og løfter øyenbrynene. Men blikket er tomt og smilet er falskt. Et patetisk, og mislykket forsøk på å skjule misunnelsen. Egentlig har jeg lyst til å holde meg for ørene og stakato fremføre en «la-la-la-la».. eller aller helst be dama klappe igjen!! «Og deres da, når legger de seg??» «Ehm, men du? Hva ser dere på Netflix for tiden egentlig?» svarer jeg. Og tror du ikke de følger to serier parallellt?!! «Det er altså såååå deilig å ha kvelder igjen!» Sikkert tenker jeg, og skifter galant til et mindre sårbart tema.

Jeg vil ikke

Men oss i mellom.. Vi innlemmer ordet «leggetid» ganske kjapt etter middagen. «Ja for når dere har sett barne-tv, ja da er det leggetid dere!» Jeg har lest at man skal snakke om det som en positiv affære, og med overdrevet lystigheten i stemmen prøver jeg å overbevise dem om at det er ingenting i hele verden som er så artig som akkurat det! Og hver kveld er det like mislykket. Å ta på seg pysj, ta tran, pusse tenner, vaske hender.. Alle de forberedelsene gjennomføres ganske ufrivillig etter utallige «Jeg vil ikke!» «Etterpå!» «Om fem minutt!» «Jeg vil ikke legge meg!» og «JEG VIL IKKEEEEE!!!!»

Mye godsnakking, en del «bestikkelser» og ofte litt strenghet senere, befinner vi oss endelig (om ikke i, i hvert fall..) i nærheten av sengen. Det er da vi kommer til det stadiet jeg liker å kalle..

Jeg skal bare

Albert Åberg kan bare gå å legge seg for å si det sånn artig billedlig. Plutselige behov inntreffer på mystisk vis. Tørsthet, sult og full blære er en gjenganger. Så må vi ha en teddy, Frøken kanin, og en dukke (og det er aldri den dukken jeg finner) Sengen skal stå sånn, eller litt mere sånn. Lyset skal være på, og vi må være tilstede. Og det har vi jo skjønt er det mest hensiktsmessige også, for går vi ut, risikerer vi at det blir arrangert diskotek der inne innen få minutter..

La meg gi deg et eksempel.. Her har faktisk den ene gitt etter for søvnen, den andre kjemper i mot. Med nebb og klør .

Og selv om jeg er blant venner her, så er jeg redd for at noen med lange pekefingre skulle snuble over bloggen min, derfor meddeler jeg ikke tidspunktet for den ovenstående seansen. Men la meg si det sånn, paret jeg snakka om i ingressen, er allerede langt ut i den andre episoden av The Blacklist. De har sikkert rukket å tenne et par lys, oppsummert dagen for hverandre og laget litt sunt snack også.

Nå skal det være sagt at vi er i begynner-fasen, av en ny.. fase. Å-sovne-på-samme-rom-fasen. Og det går jo som du ser.. alt annet enn strålende. Vel, ikke det at vi har hatt så mye «kvelder» de siste, snart 5 årene, men jeg hadde jo håpet at det skulle gå seg til litt fortere enn det har gjort da. Hjelpes.

Og jo det har vel hendt at jeg.. kremt, har sovnet før de to b-menneskene vi har avlet :-O Det er faktisk bare flaks at jeg fikk skrevet dette innlegget ferdig, før… now if you´ll excuse me… ZZZzzzzzZzzZzz

QOTD: Har du «kvelder?» Hvordan får du ungene til sengs uten for mye «vil ikke»? Hvordan får du ungene til å sovne uten for mye «skal bare»? Og sist men ikke minst.. hvordan får du dem til å sovne -på samme rom?

*Barna sovner tidlig/fort, og du kan bruke kveldene på AKKURAT DET DU HAR LYST TIL!

A don´t DIY!

9 august, 2015 by Diaperdiva

Forrige uke feiret vi 3 års dag! Juhu og hurra for det, og selvfølgelig sukk og stønn -hvor har åra flydd liksom?? Men det er ikke noe mimrende innlegg med nostalgi og svulstige ord jeg har tenkt å slenge rundt meg her denne sene nattestimen.

Noen husker kanskje at jeg for en tid tilbake skrev noen sinnsykt glupe tips om hvordan man kan ha en stressfri og billig barnebursdag? Av de tipsene, fulgte jeg.. skal vi se.. INGEN. For når dagen før kom, så innså jeg at jeg burde ha gjort det jeg pleide å gjøre i gamledager. Planlegge.

Jada, så den som ikke hadde fått bestilt noen kake, til «marihøne»-bursdagen, og måtte kaste seg rundt, kjøpe form og fondant, det var meg. Med skrekkblanda fryd gikk jeg løs på oppgaven, jeg er jo ikke kjent for å få så himla vellykkede bakeverk (langt mindre estetisk vellykkede bakeverk..) Men tror du ikke den ble bra da:

No vart du imponert ja!!

Om jeg bare kunne ha servert gjestene den fotoshoppa versjonen…..

Hadde jeg ikke vært en slik irriterende ærlig sjel, så kunne jeg jo sagt at jeg hadde hatt god hjelp av barna! Da hadde du jo ikke rynket et øynbryn. Kanskje til og med hevet det litt. Men desverre..

Ærlig talt, jeg hadde jo kasta den etter vedkommende, om noen hadde laga denne på bestilling til meg. Men HVOR mange ganger må vi snakke om det? At det er det indre og tanken som teller?!! Isn´t it? Sukk.

Heldigvis reddet den i familien som har fått litt mer konditoriske evner av oss.. Jack, dagen! Ja en søtere smørkrem skal du lete lenge etter!

Og så skal det være sagt, at gjestene spiste med tilsynelatende stor iver av den makabre marihøna. Stakkars.

Seriøst, hvor mange kaker må jeg bake og dekorere, før øvelse gjør mester da? (Ja, jeg syns det er SKIKKELIG urettferdig at alle er så flinke til å bake)

Sorry guys, hadde sett for meg at dette skulle bli en fin DIY (som jeg ville brukt som en god unnskyldning for å skryte) Men så ble det heller en «Don´t try this at home».. For fine DIY´s, må du nesten gå til Tonerose!

Har dine kaker wow-faktor, selv uten fotoshop?

Det enkle er ofte det beste II

25 juli, 2015 by Diaperdiva

I disse nymotens tider skal man helst avkoble med mindfulness, eller oppmerksomt nærvær som det heter så flott på norsk. Vi kan ja.. feks. fargelegge krusseduller og mikroskopiske blomster, tvinge kroppen til å stå/ligge/sveve i unaturlige posisjoner, eller rett og slett betale masse penger og kurse oss i hvordan man skal «være tilstede i øyeblikket» for å roe ned kroppens reaksjon på tidsklemmer og det den måtte stå ovenfor av livets strabaser. Flott deet, men hva med å bare ta det back to basics? Gå en tur i forfriskende luft? Løpe i skog og mark? Eller som jeg gjorde her.. dro frem fiskestanga!

Større sjelefred skal man lete lenge etter!

Bare sørg for å ikke få fotografen på kroken, da kan det lett ha motsatt effekt.

FLYTT DEG!!!

Og selv om man bare får tare på kroken..

kan man ikke være mer tilstede i øyeblikket enn akkurat det man er når man står ovenfor dette:

(puttet på filter bare for å få understreket poenget litt bedre)

Mitt motto for tiden (tydligvis): Bring it back to basics! (eller bring it back to «billig» basics om du vil) :-)

(Foto: Helene Pedersen)

Det enkle er ofte det beste

18 juli, 2015 by Diaperdiva

Sa jeg at det er ferietid eller!? Vi koser oss veldig på hytta! Tempoet er saaakte, og livet nytes med fulle magadrag. Ikke mye spennende å skrive hjem om skal jeg si deg. Det nærmeste jeg kommer.. er at jeg tok (nok) en telefon til giftsentralen i formiddag. Alltid hyggelig å ringe inn og hilse på damene der borte! I dag gjaldt det en hundekjeks som ble for fristende. Nå pusles det, mens svigerfar preparerer et herremåltid på kjøkkenet. Jeg ligger i bingen med beina høyt og gjør absolutt ingenting, og syns egentlig det er fullt fortjent etter den overreaksjonen jeg hadde etter at jeg ferska lillesøster med den farlige hundekjeksen!!

Ellers.. så har vi det veldig fint! Og Jack.. han er av den oppfatning av at når man er på hytta, så skal det være uten Tv-titting og fancye leker. Her er det en slags old school primitivitet og back to basic som gjelder! Så han frigjør seg fra Youtube, og flagger fanesaken sin høyt! ;-) Men litt dobbeltmoral tåler man, så lenge resultatet blir seende ut som følger:

Indianertelt-bygging/innredning/boing. Alt som trengs.. er trær, pressenning og saueskinn!

Drage-laging. Bambus, gaffa, plastikk, tau.. og.. en fiskestang!

Bambus og gaffa kan brukes til ALT! Tom. til å lage romskip! Tilføy et laken og ungenes kreativitet, og vips!

IMG_9610 - versjon 2

Og det beste av alt, ungene elsker dette enkle! Så jeg konkluderer som Rema ville gjort.. det enkle er ofte det beste! ;-) :thumbs:

En dag med Casa Didriksen

15 juli, 2015 by Diaperdiva

I forrige innlegg gikk jeg jo innpå.. hvorfor jeg driver på med «den derre blogginga» (som mange ville formulert det for å vise sin skepsis mot denne trenden som alle liksom skal kaste seg på nå) Nok om dem, mer om oss!

Jeg tenkte å gå inn på et spesifikt tilfelle.. nevne en av disse av dere, som jeg snakket om at jeg er så utrolig takknemlig for å ha møtt her og som gjør at jeg er still going strong! På søndag hang vi nemlig sammen. Det er trolig ingen overraskelse hvem det er, iom. at hun nevnte at hun tilbrakte søndagen sammen med oss -på hennes blogg. Og den leser jo hele Norge for tiden, der hun rager blant komiker og fotballfruer på blogglister. Jada og selvfølgelig: Doc Didriksen!! En fantastisk dame, med en herlig familie. For nye lesere.. (som jeg nå har fått en del av etter at hun namedroppa Diaperdiva oppi all «Jo, ungen din er faktisk overvektig» -ståa) så skal jeg fortelle om første gang vi møttes. Ja, det første hun gjorde da.. var å få meg til å risikere livet mitt. Jepp. Det var i den tida, da alle hoppa til havs i fjor. Hun utfordra meg, og jeg hadde jo selvfølgelig aldri gjort det om jeg faktisk ikke hadde hatt en lege tilstede! Men jeg lover, mitt vann.. var kaldere enn ALLE andres!! Se bare her:

https://www.youtube.com/watch?v=n8HuW_KnSoo

https://www.youtube.com/watch?v=REImgGsMDBM

Vel, hun skal ha for at hun faktisk ba meg «snu!!!» og for å gi meg en reddende hånd -før det var for sent! ;-) Og alt ble tilgitt umiddelbart, for.. asså.. jeg følte meg jo ganske tøff da, som.. hadde badet i Norges kaldeste vann. (Drikke..vann.. Uhm, sorry bout the flavour guys in Moss og omegn)

Nok om da, mer om nå. Ja, så da skulle vi få besøk av Didriksens i 11-12 tiden! Med fire unger og alt som skal prepareres, så tenkte jeg: Ja, men da er de her hvertfall ikke FØR 12!

Vi snakker ti over elleve, sharp! Da er hele Casa Didriksen er på plass! Jeg hadde ikke fått tatt på mascara engang :-O Ei heller ryddet omhyggelig. Så mye kan man faktisk undervurdere andre mødre, når man baserer vurderingen på egen evne til å få ungene ut en søndagsmorgen..

Været var upåklagelig, så vi peilet oss inn på Frognerparken. Og der tilbrakte vi resten av dagen. Utforsket Frognerparkens fauna.

Matet den.

Og så løp vi da.. Om kapp,

og mellom japanske turister.

Jack konkurrerte med Didriksens eldste, på stylter. Ikke fortell ham at jeg sa det da.. at hun vant :lol: Men han highfiva hvertfall galant ;-)

Om du mot formodning skulle være en av dem i det langstrakte som IKKE har lest Docs blogg de siste døgnene… så kan du lese et mer inngående referat av møtet der! :-)

Å møte slike fantastiske folk.. ville jeg aldri ha gjort om jeg ikke hadde besluttet å tre inn i bloggosfæren.. Om jeg er glad jeg gjorde det?? Sjeleglad! :-D

(Foto: meg og Livet i Casa Didriksen)

Because of you!

13 juli, 2015 by Diaperdiva

Nå har det vært så mye spekulasjoner på mitt plutselige fravær, at jeg ser meg tvunget til å forholde meg til ryktene som florerer. De avkreftes herved..

Er hun fortsatt i blant oss? Jada, i høyeste grad!

Har hun falt på den nye sykkelen og mistet evnen til å formidle elleeer!? Men please.. nei! (Og selv om jeg skulle falt, så hadde formidlingen kommet helskinnet fra det.. svigermor gav meg sykkelhjelm i bursdagsgave!)

Hun sliter nok med identiteten sin.. Diva-stempelet ble for mye å håndtere for en rusten småbarnsmamma. Eller den andre varianten: Diaper-perioden er jo strax over, hva skal hun skrive om nååå liksom? Nja.. men nei, ikke derfor heller.

Forklaringen er mye enklere enn som så: Jeg har fått meg ny jobb! Juhu for det altså, men alle som har fått seg en ny jobb, vet hva en ny jobb innebærer..

For det første er man gjennom en intens jobbsøkerprosess, og så når man endelig får the telefonsamtale fra the drømmejobb, så skal man levere 120% på både ett og to intervjuer.. Er man en klaff, så er jo det en grunn til å feire som ingen annen!! Men, det innebærer også en intens periode hvor man skal møte og bli kjent med sine nye kolleger, pluss å sette seg inn i alt fra typ A til Å, og alt innimellom der! Ikke akkurat en periode man vandrer rundt med hvilepuls og lave skuldre. Jeg er fortsatt nyforelsket i jobben, og tror ikke det vil avta med det første. Når det er sagt, så kommer jeg ikke til å forlate min store kjærlighet av den grunn (skrivinga om du lurte) Ja for jeg er jo tross alt av den trofaste typen! ;-) :thumbs: Men ikke bare for at jeg er trofast, eller for at jeg liker å (som det heter på klisjé) utfolde min kreativitet, MEN fordi.. DU! Jeg kan bare aldri forlate blogglandia, på grunn av deg.. Å bli kjent med folk fra overalt, som jeg kan le sammen med når det tråkkes i saltater, som jeg kan bli overmåte frustrert sammen med, som kommer med andre sider av saken, veileder, gir gode råd og vink, som har vasset sammen med meg gjennom grumsete salater, som skaper diskusjon, og ikke minst.. oppmuntrer, og som bare vil høre hva jeg har på hjertet av læime confessions eller håpløs poesi! Prisløst! Ja feks sånn som når jeg bare..

confessions

Det forholdet, og ikke minst vennskapet jeg har fått med andre mammabloggere gjennom årene, og med lesere som ikke blogger… det er en relasjon som de som ikke befinner seg i dette blogglandet ikke har evnen til å forståsegpå!!

Ja så jeg er her, har ikke mistet formuleringevnen, og sliter ikke med store identitetsproblemer… Jeg har bare fått meg ny jobb. Og jeg gir meg ikke.. because of you <3

bacause of you