Den følelsen

by

I går skjedde det verste som kunne skje meg, jeg fikk #den følelsen! (Og jeg som hadde bestemt meg for å aldri ta denne oppbrukte hashtag-klisjeen i min munn..)

Forestill deg følgende:

Du har spankulert med barnevogna i Bogstadveien, handlet i et par butikker, uten å vite noe om at..

Du har snakket med bekjente du møtte på din vandring, uten å vite noe om at..

Du har hentet barnet i barnehagen, hvor du snakket både vel og lenge med den hyggelige faren til Alva, uten å vite noe om at..

Du har heftige svarte mascara-ringer under øynene. Type, ser-ut-som-du-har-grått-i-ukesvis-og-ikke-har-du-sovet-noe-særlig-heller-ringer..

DEN FØLELSEN!

Jeg hadde lagt meg med sminke kvelden før, dusjet om morgenen, og glemt å se meg i speilet hele dagen. Så når jeg kom hjem på ettermiddagen, og skjønte at jeg hadde gått sånn hele dagen.. ja, da kom den følelsen umiddelbart.

Du har kanskje følt det samme, når du for eksempel ser deg i speilet og oppdager, til din forskrekkelse, at du har noe mellom tenna! Så lurer du på hvorfor ingen har sagt noe.. Nå hadde jeg nok blitt litt brydd om faren til Alva hadde bemerket mascaraen som fløt under øynene mine.

Når jeg kommer i den situasjonen selv, så vil jeg så gjerne si noe, men det blir jo så kleint! Så da sparer jeg ofte personen for «brydderiet».. til vedkommende kommer hjem, og blir brydd i speilet i stedet.

Hva mener du, bør man si fra hvis en person har et salatblad hengende fra fortennene? Eller er det så kleint for begge parter, at det er bedre at han oppdager det når han kommer hjem? I hvilken situasjon har du fått den følelsen?

Skal, skal ikke.. si noe.

Hva de egentlig tenker!

by

Wut? Satte du deg ned virkelig ned i den stolen der? Eh.. excuse me mom.. lekegrinden??  Da må jeg nok samle lungene fulle av oksygen og sssssskriiiiike! Ikke no som heter hviling her så lenge jeg bestemmer! Ps. Lekegrinden er et bur.. ser jeg ut som et dyr??

Jeg vil være fri!

Hæ? Du gikk ikke fra meg for å gå på do nå? Nei da tror jeg nesten at jeg bare krabber som en målrettet kreps til et ytterst farlig sted, og klatrer opp hvor jeg ganske trolig vil falle å slå meg, nå når jeg ikke får tilsyn!

Skal vi se.. hvor kan jeg finne et høyt bord, en farlig kant, eller eventuelt åpen dør jeg kan leke meg med!

Hva! Skal vi ut NÅ? Vel det var ikke AKKURAT hva jeg had in mind, derfor straffes du herved med en full bleie- ETTER at du har kledd på meg alle klærne.

..og lua! Sånn, da kan tarmene starte jobben!

Åh! Det var et VOLDSOMT bråk fra den støvsugeren.. Når du ikke ser på meg nå.. så tror jeg skal ta meg en tur rundt på gulvet og foreta en «kvalitetssjekk»!

Oi se her du.. en pølsebit! Den mååå jeg bare smake på.. og.. *host og hark*

Kremt. Har du tenkt å sette meg ned for å lage mat til deg selv!!! Don´t think so! Din magesekk er underordnet min! Jeg skal dessuten holdes, jeg ser litt på meg selv som en kengurubaby i denne sammenheng!

Always attached!

Jasså! Så du trodde jeg hadde sovnet.. Hadde ikke tenkt! Hvertfall ikke nå når du har tenkt å blogge!! Da skal jeg gjøre alt i min makt for at hun skal bli avbrutt, og gå inn og ut, att og fram, og frem og tilbake. Ikke EN ENESTE linje skal du få skrive!!

Moahaha! You wish! I tillegg skal jeg gjøre det vanskelig for deg å vite om jeg er trett, tørst, sulten, har vondt, vil ha kos, eller bare er sur for jeg må legge meg!

Uskyldige små babyer.. joda, når de sover!

Lar din baby deg være i fred i et sekund? Tror du disse utspekulerte lille små, gjør dette mot oss foreldre.. med vilje? Eller er det utelukkende instinkter som styrer disse «englene»?

(Dette kvalitative studiet har innbefattet et lite utvalg på kun to barn, og forskeren er inneforstått med at det nærmest er umulig å generalisere resultatet, ettersom utvalget er lite og skjevt! Dessuten har utvalget som er observert, vanskeligheter med å gjøre seg forstått verbalt.. og da står forskeren i den vanskelige situasjonen, hvor man ofte ender opp med antagelser!)

And the winner is..

by

Hva var nå så dette diffuse hintet?

Det var ikke iPad, iPhone5, graviditetstest, teaterbilletter eller kontorekvisita.

Heller ikke New York billetter, kjernehusutstikker, tur til Hardanger eller noe fra Epla. Det var..

Ny Mac, med Retina-skjerm. Blir ikke mer utsøkt vettu!

Da har det seg sånn, at det var to som gjettet riktig! Line og Helene! Gratulerer, smart å ikke undervurdere Jacken! ;-) Konfettien daler ned over dere, og det gjør snart en svart og en gul lue også!

Jeg så for meg at alle skulle gjette Mac, men dere var jo så utrolig mye mer kreative enn det! Jeg som hadde sååå lyst til å bruke Random.org, for å trekke ut vinneren..

Derfor måtte jeg fort bestemme meg for å gi bort trøstepremier, 5 stykker tenkte jeg var fint (selv om jeg hadde lyst å gi til alle..) Så da skrev jeg ned alle navnene, for at det skulle bli rettferdig.

..så fikk jeg brukt teknologien allikevel ;-)

«Randomize» og ta-da! Fem nye Carhartt-lue eiere:

Kaia, therese, Irene, Oline og S-L!

Line, Helene, Kaia, therese, Irene, Oline og S-L, jeg kontakter dere via mail! Takk til alle sammen som ville gjette på hva glad-i-deg gaven fra Jack inneholdt <3

Få så vil du gi

by

Denne konkurransen er avsluttet

«Jeg tok med en litt artig ting hjem til deg, fra jobben!» sa Jack Bauer litt uentusiastisk, og gav meg noe papp surret med tape!

«Det er en glad-i-deg gave!» sa han bare, med hes stemme og et mystisk smil.. and the story goes on and on.. ;-)

Og siden jeg fikk en så fin gave, vil jeg gi bort en fin også! Da blir det selvfølgelig.. Carhartt lue, i den fargen man måtte ønske å bekle topplokket med..

Du har 14 farger å velge mellom!

Skriv bare i kommentarfeltet hva du tror jeg fikk, og fargen du vil ha på lua! Den smarteste vil bli kunngjort på mandag, sammen med det riktige svaret!

Ikke noen gjettekonkurranse uten et lite hint..

lite hint

Hva fikk jeg?

Dette skulle ha vore eit kulturelt innslag i kvardagen din..

by

Du vet.. den følelsen.. når ikke alt går som man har tenkt.. I går skrev jeg ivrig om kosemose-kvalitetstid-dagen jeg skulle ha, på barnevognteater med 3/4 av familien. Ha ha ha ha. Ha. Snakk om å jinxe seg selv. Og i fare for å framstå som en dramaqueen (det toget er kanskje gått?), så skal jeg prøve å beskrive hvordan det hele gikk for seg i saklige og udramatiske ordelag. I stedet for den egentlige planen, som var å skrive en seriøs teateranmeldelse, på nynorsk..

-Jack ringer ein time før, har ikkje tid til å vere med oss på teateret..

-Eg forsøkjer å ringa andre venninner med ungar, ingen kan komma på ein times åtvaring.

-Eg ringer Jack igjen, han er på eit møte, og kan framleis ikkje vere med.

-Eg startar å fella tårer utføre Det Norske Teatrets kafé, kor det sat folk som fekk med seg ein liten ekstraframsyning FØR stykket byrja! (Det kunne kanskje sjå ut som eg prøva å komma meg inn bakvegen til scena.. Det var IKKJE difor, eg var berre lei meg for at forventningane mine ikkje blei innfridde som eg hadde tenkt!)

-Jack kjem, ein halvtime inn i stykket.

-Eg har prøvd å roa vesle miss Diva med.. alle virkemidler.

-Eg må gå ut.

-Jack sit litt åleine.

-Telefonen hans glør nok i lommen, frå kollegaer og andre avtaler.

-Vesla gret meir og meir.

-Me må hiva inn handkle.

Det er nok mange som er ekstremt skuffet over at jeg ikke fikk skrevet den anmeldelsen.. Derfor gikk jeg inn på Det Norske Teaterets sider for å se hva stykket handlet om.. så sparer jeg dere hvertfall for et par minutter med googling!

Stort og stygt. Om gleder og sorger ved småbarnstilveret

Olaug Nilssens bestillingsverk til Det Norske Teatrets hundreårsjubileum haustar strålande kritikkar i pressa. I stykket møter vi to nabopar. Det eine paret har eit barn og lever eit hektisk kvardagsliv – eit «småbarnshelvete». Det andre paret ventar barn og ser på foreldrelivet frå eit teoretisk og romantisk standpunkt. Dei har heilt klare meiningar om korleis naboane med barn eigentleg burde takle sonen som skrik heile natta.

Stykket har herlege spark til alle velmeinte råd, og all litteratur som skal fortelje oss korleis barn skal bli møtte av foreldra sine i alle situasjonar. Skilnadene mellom teori og praksis er grobotn for absurde og komiske situasjonar. Samstundes ligg det ei attkjenneleg uro og ein angst under teksten, for alt som kan gå gale, for at ein ikkje strekkjer til, og for at ein ikkje tar dei rette vala i avgjerande situasjonar.

Men jeg har veldig lyst til å se forestillingen, så jeg får dra igjen på kveldstid. Mutters alene. Så risikerer jeg ikke at noen flagger en time før. At jeg står utenfor og hylskriker av skuffelse foran skuelystne tilskuere. Og at barnet mitt skriker høyere enn alle de andre 99 ungene til sammen.

Har du sett «Stort og Stygt»? Var du en av de som testet barnevognteater, hva syns du? Trur du Ivar Aasen hadde vore skuffa over nynorsk kunnskapane mine?

Oh chillaxing day

by

HURRA!!! Dagen er kommet, og jeg puster ut. PUHHHH! Time for.. chillaxing day!!

De siste dagene tok på både psykisk og fysisk. Har hatt overnattingsgjester de to siste nettene, en Belieber og en mamma. De har jeg nesten ikke har sett snurten til. For jeg måtte jobbe i går, og jeg kunne jo ikke si nei til å jobbe for jeg skulle på Justin Bieber konsert? Da hadde noen ringt Gaustad. Så da måtte jeg selge billettene. Ja, det var jo ikke det verste da. Det verste var, at selv om jeg poserte som en Duracell kanin på Redbull, på shooten igår, så tok det.. 10 timer! TI TIMER! Jeg ødela nesten siste blusen med brystspreng! (Var det too much information?.. Jaja, vi kjenner hverandre nå!;-)) Jeg og bekkenløsningen SPRANG hjem! Smart. Noe bare en modell kunne gjøre. Eller en mamma med brystspreng og intense babyabstinenser.

Dere skal selvfølgelig få være med backstage på photoshooten, men en god historie trenger flere bilder! Så mens jeg venter på flere bilder.. her er noen smakebiter fra Instagram. Og følg meg gjerne @stinekahl

Hva mener du.. lange ben? Bare fordi jeg fletter dem?

Min dyktige kollega Nikolai rocker Blue steel!

Nå skal jeg gjøre oss klar til barnevognteateret! Hvor det viste seg at jeg hadde vunnet to, og ikke en billett! Så da blir det skikkelig kvalitetstid for 3/4 deler av familien Bauer!

Deilig med sånne ingenting-fore-bare-kosemose-kvalitetstid-dager! Er du ikke enig?

Ønsker deg en vidunderlig chillaxing, eventuelt en vidunderlig hektisk dag!

Flauhet og forlegenhet

by

Søndagsskole var gårsdagens prosjekt. Det høres tilsynelatende ut som et helt ufarlig og fredfullt oppdrag..

Sent ute som vanlig. Én unge sitter i selen, den andre drar jeg etter meg. Jack parkerer bilen. Pustende og pesende komme vi inn i storsalen der gudstjenesten er i full gang. Det er sikkert 3-400 mennesker der.

Mens jeg prøver å finne roen, kle av storesøster, og kle av meg lillesøster.. Står jeg tilfeldigvis ved bakerste benk (de har kinobenker der) som tilfeldigvis er ødelagt, og ikke festet til gulvet.

For de som trenger det inn med teskje. En løs kinobenk.

Samtidig finner to fjortisser ut, at de skal sette seg ned på den ødelagte benken, hvor jeg tilfeldigvis har stortåa strategisk plassert under «benkefestet». Tilfeldigvis. Beklageligvis. Uheldigvis.

Da høres det et skrik.

Et skrik av forskrekkelse, men også av intens smerte! Jeg så stjerner, måne, og sol. Og et par engler. Heldigvis var det høy musikk fra scenen på det aktuelle tidspunktet, så det var ikke 400 som snudde seg for å se om dommedag var kommet. 200 kanskje. Og de så jo ikke hva som faktisk hadde skjedd. De så bare meg som, jeg vil ikke si smilte, prøvde å trekke munnvikende oppover. De måtte jo tro at jeg fullstendig hadde mista det… Oh my goodness! Det eneste jeg kan tenke på som mer flaut, er å måtte innrømme at jeg har billett til Justin Bieber!

Yes you heard me. T I C K E T.

Noen så på meg med en liten skjult latter, noen med bekymring, andre lata som de ikke så meg. «Går det bra med deg??» «Jada! sa jeg og ville dø av smerte bak det falske smilet. Hadde så lyst å hive meg ned på bakken og bare hylgrine,

i stedet for sto jeg der og lata som ingenting hadde skjedd. De som forsatt snudde seg, ble nok skuffet over at alt så så normalt ut.

«PAPPAAAAAAAAAAAA!!!» Jack kom inn. De 200 som ikke hadde fått med seg at vi var der bak, de var nå fullstendig klar over familien Bauers nærvær. «Jack, vi må ut herfra!! Tror tåa mi er brekt, og jeg klarer ikke holde maska lenger..»

Så gikk vi. Og så oss ikke tilbake.

Etterpå satt jeg og undret..

Hvorfor er det så himla flaut å «skade» seg mens andre ser på egentlig? Og hvis folk kommer bort, og foten er knekt av på midten, så sier man: «Neida, det går helt fint med meg!» Hvorfor blir man så forlegen i en sånn situasjon?

Har du ikke falt på isen, kikket deg raskt rundt, og pustet lettet ut når ingen fikk det med seg (tilsynelatende)?..  Er du en som later som du ikke ser? Den som går bort å spør: «Går det bra med deg?» Eller den som ler, ha ha ha for et festlig fall!?

Og jo takk, det står mye bedre til med tåa!

(Foto: Google)

Det kunne vært verre..

by

I går var det den dagen!

Når to og et halvt åringen ikke fikk ha på seg Petronellas støvler hjem fra barnehagen.. DA brøt det ut! Hun hev seg ned på gulvet, tårene spruta, sparka, slo og hyyylte. Alle mine forsøk, og bestikkelsestilbud ble avslått med et rungende «NEEEEEEEEEEEI vil IKKEEEEE!» Heller ikke de andre barnehageansattes heroiske forsøk fungerte. Jeg ble svett, måtte kaste lua..  og ungen som satt i selen. Og så startet slossinga.

Mot dette.

Det gikk jo ikke bra. Og i følge pedagogene så var hun bare sånn mot meg, aldri mot dem, eller pappaen! «Hon ar aldri sånn mot oss, hon er alltid glad. Jai tror bare hon vil otfordre mammaen sin litt!» Okei..? Jippi, jeg har allerede en tenåring i en to og et halvt årings kropp, som haaaater mammaen sin!

Og jeg bare..

Gi meg styrke!

Og det fikk jeg ved å tenke at, det kunne vært verre!

Jeg kunne hatt åtte trassige 2åringer som vil ha på seg Petronella sine sko!!!

Og for å gi psyken min en ekstra påkjenning denne dagen, skulle Jack legge lillesøster (for første gang..)

Ikke innafor!

Og jeg bare..

Gi meg styrke!

Og det fikk jeg ved å tenke at, det kunne vært verre!

Jeg kunne vært alenemamma til åtte som skrek seg i søvn. (I dette tilfellet.. ikke FIKK sove, for mor har et helt abnormalt oppmerksomhetsbehov.)

Da begge sovna i går kveld, hev jeg med ned på sofaen sånn ved halv ni tida, og kunne endelig sjekke dagens mail! Og der viste det seg at.. jeg hadde VUNNET! En konkurranse hos Superpapsen! Plutselig var hele dagens strabasiøse tak glemt, og jeg bare..

Gikk ut, fant en blomstereng og hoppet så høyt jeg kunne av glede!

Nei, det gjorde jeg selvfølgelig ikke, da jeg knapt nok hadde energi til å holde øynene åpne lenge nok til å se at jeg hadde vunnet noe som helst.

Og om du lurer på hva det er jeg har vunnet.. Billett til Det Norske Teaters barnevognteater «Stort og stygt«, som handler akkurat om dagens tematikk..  nemlig gleder og sorger ved småbarnstilveret.

Trenger nye sko den kidden her!

Stykket var utsolgt, og billettene revet bort for lenge siden. Men tror du ikke jeg klarte, på uant vis, å karre til meg en allikevel! Hurra! Det virket som om Superpapsen hadde sett meg i går, og tenkt at jeg virkelig trengte å se dette stykket. Takk Superpapsen, en blogger i nøden!

Og dere.. husk alltid, uansett.. Det kunne vært verre!

Har du prøvd noe så kulturelt innafor som barnevognteater? Har din baby grått for noe i dag? Har du måtte tenke tanken at det kunne ha vært verre i dag?

(Foto: Det norske teater og Google)

Bare fordi jeg fortjener det!

by

Det pleier å være så hyggelig å spise frokost sammen med Signe..  Men i God Morgen Norge i dag, plaprer Grete Roede.. «Bla bla bla, ha en strategi, gå en tur når søtsuget kommer, ta en te med honning, men FGS IKKE SPIS SJOKOLADE!!!» Og jeg som hadde lagd meg sjokolade til frokost? Usunn jeg? Nei, småbarnsmamma i tidsklemma.. Ergerlig at den dama klarer å snakke til samvittigheten min! ..Får gå å mekke litt frukt ved siden av! ;-)

Kan jeg spise frokosten min med deg i stedet? Så slår jeg av TVen, mens jeg venter på at du lager din! Om du vil ha en fredagsfrokost bare fordi du fortjener det.. sett først på kaffe..

Kutt opp sjokolade. Og kutt gjerne opp frukt og bær som et forfriskende supplement (evt. for samvittighetens skyld!)

Bland det sammen i en skål

Hell gjerne over litt yoghurt

Voilà!

Da spiser vi! Fredagsfrokost i ren og skjær «Bare fordi vi fortjener det» stil! Take that Grete!

Hva er din favoritt frokost? Hva syns du om at Grete Roede sier at man må gå seg en tur, om man tenker på noe så avskyelig som å fortære.. en sjokolade???!!

Catwalk (coaching)

by

Til tross for gårsdagens nyheter, så fortsetter moteuka som planlagt. Den enorme responsen og tilbakemeldinger fra dere, går absolutt ikke upåaktet hen! Det diskuteres fortløpende om resten av arrangementet skal avlyses, til fordel for den oppsiktsvekkende nyhetssaken Karmøynytt kunne avsløre i går!

Men nå.. kjære cutie pies and cupcakes, er det oss! (And something slightly less brainy..) Det er jo ingen moteuke, uten catwalk! Og i dag var det catwalk coaching på programmet! Det var en aldeles helt nydelig vakker indisk jente fra Stavanger som skulle finpusse gangen sin. For når man skal representere Norge i Miss India Worldwide, må nemlig alt være absolutely flawless!

Si hei til min favoritt i Miss India Worldwide, Nisha Haroon!

Det tok nøyaktig ti minutter så hadde miss India en schwung på hoftene som Naomi Campbell hadde kastet en telefon etter!

Lille linselus synes at små mikroskopiske ting hun kan sette i halsen, er MYE mer interessant!

Trenger DU finpussing av catwalkinga di, ta mer enn gjerne kontakt! ;-) Sånn, da fikk jeg sagt det på en fin måte! Blunkeutmedtungasmilefjes!