Vil du ha barnegrøt?

Konkurransen er avsluttet

Nå har det seg sånn.. at jeg sitter på 40 pakker med barnegrøt..

grøt

Da jeg fikk andreplassen i Årets mammablogg, så fulgte det ikke bare heder og ære med plasseringen. Nei da, det fulgte nemlig med flotte premier også! En av dem.. var Semper barnegrøt (til en verdi av 1500,-) Og siden min minste nå snart bikker 3.. hva i all verden skal jeg gjøre med 40 pakker barnegrøt??!

Jo!! Det selvsagte! Gi det tilbake. Til de som leser ordene jeg formulerer -om tankene jeg tenker, og som syns at de henger såpass på greip… at de stemte meg til finalen! Åffkårs! <3

Så har du en grøt-spiser i familien (eller kjenner noen som har en), skriv bare.. en lang avhandling under, om hvorfor du fortjener å vinne!! Hahaha neeeeida, skriv bare en liten kommentar du!! ALLE skal være med i trekningen! Jeg trekker TO vinnere, fra hatten, søndag 29.mars! 20 pakker til hver, av grøten som er best i test!!

Vil du ha?

Back to the 80´s..

Jeg ville gjerne formidlet dette tidligere, for å hamstre inn litt sympati fra dere. Men jeg var ikke i stand til annet enn å.. prøve å overleve. Klamre meg fast til livet, der jeg lå i senga med rullegardinene nede. Tror sola skinte rimelig bra der ute også, folk hørtes så (irriterende) glade ut. Det som var mest irriterende, var jo at Jack ble infisert samtidig. De sier at å dra på ferie, er den ultimate styrke-prøven for forholdet? Prøv halvannet døgn med en mann som syns usannsynlig synd på seg selv ved siden av deg i senga! MENS du ligger og prøver å tviholde på det lille av cola du har fått i deg, uten at kvalmen eskalerer, og det uungåelige skjer..

Jack prøvde å holde spiriten oppe da jeg sa at han burde klabbe igjen med den sytinga.. «Ja men jeg har det sånn og sånn, myyye verre enn deg!! Spør nå leserne på bloggen, hvem de syns mest synd på?!» Og jeg syns forsåvidt det var en litt artig idé å lage en meningsmåling (selv om jeg skjønte jeg kom til å tape om jeg tilføyde at han hadde han slitt seg gjennom usle 4 timer med viruset innabors på jobb, OG fått litt podagra i tåa i tillegg..) Jeg tok frem mobilen, og så for meg innlegget. Klarte å løfte den opp, klarte såvidt å åpne kikkehullene, og skimte det opphovna fjeset på skjermen, klarte å.. knipse

IMG_8331

Knips.

Men så var det den colaen igjen da…. Jeg fortalte Jack kort og konsist hvor dårlig gjort det var å få meg til å utføre fysiske anstrengelser i min tilstand (D*st!!) Snudde meg surt rundt og håpet at jeg snart skulle få livet tilbake. Og tenkte typ: Noro er sååå 1985!

(Og DET later jeg IKKE som jeg tenkte, BARE for å gjøre et forsøk på å ha en rød tråd i dette innlegget altså. For jeg kunne jo ha tenkt det.. Nå når vi i 2015, har vaksiner mot det og alt! Da er det jo avleggs på en måte da!!?)

Og ja, apropos 80-tallet da.. hehe..

Vi kom oss på musikalen før det hele intraff, og yey for det. «De tre musketerer»! Anbefales på det varmeste, om du liker 80-talls musikk og forfriskende humor. Jeg smilte og lo meg gjennom 3 hele timer (hadde ikke vært no for de livredde rynkene til Kim Kardashian det der skal jeg fortelle deg) Se her da! Whats´s not to like!? Jeg legger til litt bonus-materiale i filmen også!! Den ellers så blogg-skye.. Jack -wohoo! (Og ja jeg vet jeg må fikse linsa på telefonen, samt jobbe litt med filme-ferdighetene… ;-) :thumbs: )

https://www.youtube.com/watch?v=obcOLl_c3QI

Sånn, da har jeg gitt deg den syke og nakne sannhetens ansikt. Og litt 80-talls flashback! Nå kan du fortsette med å banke hardt i bordet, og håpe på at du aldri blir så syk at du kommer til å ta en opphovnet selfie sammen med noroviruset!! Men gjem deg godt- han derre Noro.. dukker opp når du minst venter det. Moahaha! Neida, jeg håper virkelig du klarer å gjemme deg fra styggedommen. Du er min venn, og dette unner jeg virkelig kun.. NOENS verste fiender (for jeg har jo ingen!? hehe) Husk nå for all del å ha med deg antibac der du ferdes! Men skulle du, mot formodning, ikke unnslippe.. Bestill billetter til musketerene, så har du hvertfall noe å se frem til!! ;-)

Liker du 80-talls musikk? HVOR mange ganger har du sett Dirty Dancing?

Note to self: ALDRI skrive et jinxe-innlegg ever again!!!!!!

Gi barna gode sommerminner på Camp Hudøy!

//Skrevet i samarbeid med Camp Hudøy

Har du hørt om den magiske lille øyen i Oslofjorden, Camp Hudøy? Det hadde ikke jeg, før inntil nylig! Hvorfor skjønner jeg ikke.. Barn har nemlig feriert på Camp Hudøy i snart 100 år!!

Noen av mine beste sommerminner fra da jeg var barn, er fra da jeg var på leir. Jeg elsket det. Så da Hudøy trengte hjelp med å spre det glade budskap, kunne jeg ikke si nei!

Hudøy er en stiftelse og et samarbeid mellom Oslo Kommune og Kirkens Bymisjon. Feriekolonien er et av de fineste prosjektene som finnes for barn om sommeren, og den er drevet av mennesker som virkelig bryr seg! Mennesker som ønsker å skape gode sommerminner for barna, i trygge rammer, der lek, mestring og opplevelser står i fokus.

Si nå at du bor i Oslo, og for eksempel ikke helt vet hvordan du skal løse.. at den litt småvrange sjefen din ikke gir deg fri de ukene du ønsker i sommerferien. Ta en titt på den eventuelle løsningen din her:

camphudøy

(Foto: Gundersenogmeg)

Litt om Camp Hudøy:

Camp Hudøy består av 11 leirsteder og er et sommerferietilbud for jenter og gutter som går i 2.-7. trinn i Osloskolen. Hudøy er en øy på tretten hundre mål som ligger utenfor Tjøme i Oslofjorden. Her er det blitt skapt magiske sommerminner i snart 100 år. Hudøy er et fantastisk sted der barna kan være mens foreldrene er i byen og jobber (sommerferien er jo lang!), og i fem eller tolv dager vil en rekke unge mennesker arbeide for at barna skal få en ferie de sent vil glemme. På Camp Hudøy får barn være barn og ferie får være nettopp det, ferie!

Noe av det som gjør Hudøy så fint:

  • Camp Hudøy er en opplevelsesferie: Her kan barna bade, seile, fiske, danse, opptre, dra på oppdagelsesferd og mye mer.
  • Camp Hudøy er en møteplass for hele Oslo: Alene eller med en venn får man muligheten til å møte gutter og jenter fra hele Oslo. Foreldre/foresatte betaler ut fra evne og dermed har alle mulighet til å søke om plass. (Hvor flott er ikke det!!? red.adm)
  • Camp Hudøy er ferie – ferie fra skole, lekser, forpliktelser og stress. Et fristed der lek, opplevelser og mestring står i fokus. Og hvor barn får være barn.

Det er også et sted der barna får logget av og tatt seg en ferie fra den digitale verden.

Man kan melde seg på årets Camp Hudøy her, eller på facebooksiden.

(Tilbakemelding på søknad kommer i uke 16)

Syns du dette hørtes ut som en fantastisk løsning på sommerferie-kabalen, eller bare har lyst til å gi barna dine en opplevelse for livet. Kast deg rundt! Og det fort. For siste frist for påmelding er nemlig førstkommende fredag 20.mars!

Og del gjerne dette med andre som du tror kan være interessert i sommerens fineste tilbud for barna <3

Jeg skal heller føde enn å…

Hun er nede for telling, gråter, har vondt, og ynker seg

Jeg stryker henne over kinnet, og sier «Men nå er du snart er på bedringens vei!!»

Gjør og sier det en mor skal

Til tross for maktesløshet og bekymringer i hopetall

Kan ikke se et øyeblikk bort, jeg må jo passe på knøtten

Og på at viruset treffer.. bøtten

(Så var jeg ikke observant et lite øyeblikk.. :coffee: )

linje

Jeg har kloret her og der

Vasket alle klær

Prøver å hindre Noro i å innvadere oss andre

For jeg kommer til å klandre

Om jeg i morgen ikke får dra på musikal

Og i stedet må ligge pal

(Å gjennomgå det som er.. verre enn å føde)

linje

Og jeg meeeener det

Noroviruset

Jeg skulle heller født igjen

Kjent smerte i bunn, og bekken..ehh.. en?

Enn å se deg røske i min eller mitt barns kropp

Sykt kvalmende hissigpropp

(Trodde aldri jeg skulle skrive et dikt om omgangssyke…)

linje

Kommer ikke omgangssyken alltid helt sykt ubeleilig?? Har dere hatt det sleske viruset på besøk? Noro, eller fødsel.. hva velger du??

Barnas Holmenkolldag

Hadde du vært i mine Crispi gore-tex i dag, så hadde du skjønt hvorfor jeg sitter her, ute av stand til å formulere en eneste meningsfull setning. Langt mindre en god vinkling, fotoshopping, eller noe som helst -av kreativt slag. Gjesp.

Vi har nemlig tilbrakt dagen sammen med 6000 andre barn, og deres familie! Her er et par bilder.. og utenom det, har jeg egentlig ikke noe annet smart å tilføye. Bare at det var et helt fantastisk arrangement, og jeg anbefaler på det varmeste å oppleve det til neste år! Jo, og at.. Se hvor godt jeg klarer meg UTEN Kaluza da!! Takk til alle som leste det innlegget, ble bekymret.. og nå meddeler helgens musts! <3

IMG_7829

«Heia, heia!» Storesøster hadde en ivrig, og stolt, heiagjeng!

IMG_7817

Det sto ikke på innsatsen hos vår lille debuterende! ;-) «Fremad jente!!!» ropte vi, i skikkelig kvinnedags ånd!

IMG_7852

Fine premier vanket også.

IMG_7878

Og bamsekos.

Det var ikke bare staver, som dukket overraskende opp i linsa..

IMG_7804 kopi

Finn Willy!! (Dette var forøvrig det nærmeste jeg kom politikk på kvinnedagen.. ja sett bort fra APeren som gratulerte meg på vei t-banen)

Nå.. ZzzzZZZZzz

eller vent litt..

Var du der? Om du ikke var oppe i åsen, var du nedi byen og gikk i tog du kanskje..?

Håper uansett du hadde en fantastisk kvinnedag! Det hadde jeg. Beste sort! Tommel opp!

Barnas holmenkolldag

Det er sølv det som glitrer

Det er ikke gull alt som glimrer, sier de. Det er sølv det som glitrer, sier jeg. Nå høres det kanskje ut som jeg skal begi meg utpå en klisjéfylt analyse med intrikate og dyptliggende fortolkninger av intellektuektuelle forståelser og metaforer. Men det skal jeg altså ikke, overskriften indikerer noe helt overfladisk. (Sånn, da fikk jeg hvertfall brukt de fremmedordene jeg kan)

Og gjett gjerne, før jeg avslører plottet: Glitrer, men er ikke gull? Sølv, men er ikke metall? (eller en viss andreplass!) Det oppdages ofte på badet, men er ikke sølvkre? (bare like forstyrrende og ubehagelig!)

For å gjøre en kort historie lang..

I de tidlige morgentimer står jeg på badet og napper brynene. De lenge etterlengtede solstrålene titter inn gjennom persiennene. Sølvkreet piler under badekaret, livredde lys som de er. Lyset får endorfinene inni meg til å ta saltoer av pur glede, og jeg kjenner ikke engang snev av smerte når pinsetten drar ut de små stakkarsene på bærtur. Så begynner jeg å lure på hvilken vinkel jeg skal fange dette sollyset fra, til instagram, med hastaggene..

IMG_8244

Jeg betrakter fornøyd øyenbrynene, og tenker.. Hvem trenger vel Fred Hamelten?!! Mens jeg nyter solen i ansiktet, de kjempepositive tankene som svirrer, og de ryddige øyenbrynene. Så glir blikket mitt oppover. Mot en ettervekst.. av en annen verden!! Hvordan kan jeg ha ungått å se den? Mulig det var kombinasjon av at bustete øyenbryn som hindret sikt, og lite sollys på badet! Jeg studerer etterveksten litt nærmere..

Hva er det som glitrer sånn oppi der? Jeg bøyer ned hodet, og synet som møter meg.. er ikke pent. Hva? Det må være tørrshampoo-restene fra i går!! Napper ut et hår med pinsetten jeg fremdeles har i hånda. Legger den fra meg, og prøver å dra av tørrshampooen med fingrene. Den er stuck. Hopper i dusjen, vasker håret med ordentlig shampoo, skrubber det. Vekk med den tørrshampooen! Husj!

Tørker håret omstendig. Tilbake til speilet. Forhåpningsfull. Og der i sollyset ser jeg.. det er ikke tørrshampoo alt som glitrer… Endorfinene forlater umiddelbart åstedet. Og min eneste tanke er.. Jeg trenger Jan Thomas! ASAP.

Det må jo ha skjedd over natta? Eller mens sola har vært borte? Shit. Jeg går rett inn i stua, og spør Google om hva det er som skjer med meg.. Jeg finner akkurat det svaret jeg trenger, sånn at jeg kan nyte livet i vårsola frem til jeg får en time hos frisøren: Om du oppdager det før fylte 40, kan det være et tegn på en pigmentforstyrrelse!! Oh man og pjuuh, jeg er pigmentforstyrret! DET kan jeg leve med!! :-)

Men vekk skal det, det kan jo komme andre skumle tanker snikende og true teorien min, om jeg må se på denne pigmentforstyrrelsen hele tiden! Og da kan jeg jo risikere å bli skikkelig deppa.

Har du gjort slike forstyrrende oppdagelser som jeg har i dag? Velger du å se på sølvet som glitrer, som en pigmentforstyrrelse? Vet du om en bra frisør, som kan dette med glitrende ettervekster?

PS. Som du ser, så har jeg ikke nevnt det gode gammeldagse navnet på dette fenomenet vi snakker om her. Det er av to grunner. 1. Det kan spores tilbake til meg om noen googler fenomenet (og jeg vil at denne personlige bekjennelsen bare skal bli mellom oss) 2. Å snakke i øverført betydning gjør det lettere å fornekte og bortforklare sånne tunge ting!

PPS. Jeg illustrerer selvfølgelig heller ikke med bilder her i dag.. Jeg regner med at grunnen er åpenbar.. Ingen har bevis på at det jeg sier, faktisk er sant!! Now.. is it, or isn´t it.. You will never know.. (For jeg kommer til å sørge for å aldri ha ettervekst ever igjen!) ;-)

Jakten på en ny hobby!

Nå når VM er over.. og kjole-debatten (forhåpentligvis snart) er en saga blott (og sort, er fargen på den btw!!)  Så er det på tide å finne seg nye interesser!!

Så da tilbudet kom, om å bli med på Yoga, så øynet jeg håp. Dessuten var det akkurat det jeg trengte, etter en stressende uke med Tv2-debatt og en nervepirrende mammabloggfinale! Litt bøy og tøy, og litt indre ro -yes please!

La meg først begynne med at jeg aldri har vært borti Yoga (og jeg er ikke akkurat kjent for å være den som driver med den mest avanserte treningen..)

«Over i nedadgående hund! Husk å puste som en hvesende slange! Oppadgående hund! Pust ut! Med lukket munn Stine!»

«Mhm» Selvfølgelig! Sorry for å ha brutt den elimentære yogiske grunnregelen!!

«Nå, hvil i stående hund. På inn- og utpust. Gå, eller hopp frem, på utpust!»

Hæ? Smugkikking på de andre. Husket å hvese, sånn at det virket som jeg fulgte litt med i timen, og hoppet litt sånn keitete frem.

Vi tar den EN gang til!

«Bla bla bla hund, bla bla bla hund…»

Hæ? Smugkikket igjen på de andre. Hveste. Keitete hopp.

«Ja de beina som du har levd av før, de hjelper deg ikke så mye i Yoga hehe!»

Nei tell me about it!

«Men det kommer til å gå tilslutt! Vi sier at ALLE kan drive med yoga -uansett form, høyde, vekt eller utgangspunkt. Det tar bare litt lenger tid, for noen!» mente Vibeke Klemetsen, med et glimt i de vakre øynene. Og når man ser på henne, når hun forkynner en slik yoga-sannhet, ja da sluker man det rått.

Nesten.

For hverken hunden, treet, kråka, fisken, ELLER gresshoppen -kom naturlig for meg.

DSC06850

«Treet». Før jeg falt.

«Så tar vi kråka dere. Opp, ned, pust, vri kroppen 180 grader rundt mens dere løfter blikket mot høyre armen, som peker rett opp. Opp mot taket. Se på langefingeren. Og puuuust.»

«Snu over til venstre side, løft benet..»

Og der midt i selveste flyvende kobra.. Krampe! I RYGGEN!!?

Ellers så fikk jeg skuldre pusha opp innunder kroppen, hjelp til å sprike med de forknytte tærne, og rettledelse i helt feil hofteplassering. Hallo, jeg besitter tilfeldigvis en etthundreogåtti centimeter lang kropp.. som såvidt kommer seg ned den lange veien til skoa, for å knytte lisser!? Så hvordan skal jeg kunne brette armene rundt kroppen, mens jeg legger hodet på magen -i spagat?! Eller mens jeg står på hendene, løfte bena og legge knærne OPPI ARMHULENE???

Juicy-morning10

Det sto ikke på viljen, som du ser!

Om du trodde Yoga var «trim for eldre» (som jeg trodde…) Hahaha! Jeg er så støl!! Jeg kommer meg hverken opp av sengen eller sofaen pga. verkende magemuskler, og krampen tar meg på de mest utroligste steder!

MEN vi hadde det gøy da!

DSC06829

Og det er jo det viktigste..?

Men samme hvor mye jeg liker Vibeke, og tanken på at denne treningsformen er tingen for meg, så må jeg vel bare innrømme at.. Yoga, var mest Yogahhhh -mer stress, enn avslapning.

Jeg må nok finne meg en annen hobby!

Driver du med Yoga? Har du prøvd, var det for deg? Hvilke fritidssysler skal du drive med nå, i antiklimakset etter the Northug-fever, og fargen på kjolen? Noe å anbefale? (Helst noe jeg kan leve med, uten forstrekte og mørbanka muskler jeg ikke visste jeg hadde)

På forhånd takk!

(Foto: Celina Stamper)

Årets (nest beste) Mammablogger

Nå står ikke verden til påske! Jeg er himmelfallen. Jeg må rett og slett bare ta av meg hatten!

hatten

På en høyst uvanlig måte.

Hva nå da? Hvorfor så mye oppstyr? (Nå igjen…?)

Jo NÅ skal du høre!

Jeg… eller rettere sagt.. mitt lille fristed for kreative ablegøyer, anekoter, mer eller mindre alvorlige bekjennelser, skråblikk, fjas, og av og til totalt unødvendig mas.. Diaperdivadiary dott com..

HAR TATT SØØØØØØLV!! SØLV! NESTEN GULL!  I.. MAMMABLOGGING!

pallen

(Jeg ser at jeg kunne vært heldigere med det pall-bildet.. det var jo ikke sånn at jeg var forberedt for å motta noe edelt metall i dag akkurat. Men gleden skal det i hvertfall ikke stå på!!)

Kun slått av.. den aller beste! Hun som fortjener det mest, the one and only.. Marte!!!! Å stå ved siden av henne, er en ære av historiske dimensjoner! Ja for i dag er det nemlig lov, å bruke slike store ord! Og det er på sin plass med en liten takketale!

Men first things first. Nevnte jeg at Diaperdivadiary slo millionbedriftene Komikerfrue, og mora til hu Michelle -ned i sokkene! Moahahaha, lo hun triumferende. Så fniste hun ydmykt, og så ble hun stum -av faktumet. ANDREPLASS!!!!!! Nummer 2 (av hele fantastiske 66 mammabloggerskere) Dette er større enn noen misse- eller modellkonkurranse jeg har vunnet, eller fått plassering i! (Ja selv bibelkonkurransen vi naila i sjette klasse!!!) Det er min hjerne, og dens ferdigheter som premieres… ikke hvordan jeg ser ut, catwalker, eller det jeg leser meg opp på! Sukk og dån og stønn! Jeg har noe å fare med, tydligvis.. («Tydligvis» legger jeg til, sånn at jeg ikke virker heeelt anti-jantelovisk) Men hallo, hvem hadde trodd..?? (Den komplette listen over vinnerne, finner du her!)

Så til takketalen, jeg skribla ned i hurten og sturten her:

Tale

Debutert som debattant

I går..

Telefonen ringte. Ikke bare ble dagens planer drastisk forandret, men pulsen min stakkars.. skulle ligge på et uansvarlig, og farlig høyt nivå de neste timene. Jeg var bekymret, ikke bare for helsetilstanden, men for hvordan dette skulle gå??

Og hva skulle jeg ha på meg??? Jeg rotet febrilsk rundt i skapet. Den blusen jeg konkluderte med at var et passende plagg, manglet selvsagt en knapp! Hvor hadde jeg en nål og litt tråd? Hadde jeg nål og tråd? Jeg fant omsider det nødvendige utstyret. I mellomtiden, holdt tiden på å løpe fra meg. Det skulle vise seg å være en umulig oppgave å få den uregjerlige tråden inn i det knøttlille hullet. Prøv å tre en nål med skjelvende hender selv, så kan vi snakkes!

Etter å ha løpt helt til Karl Johan (fordi jeg klarte å glemme lommeboka mi oppi alt dramaet jeg befant meg i) kom jeg endelig frem.. til de riksdekkende. Debutere som debattant, direkte inn i de tusen hjem, var det jeg skulle.

Supernervøs ble jeg ført inn i løvens hule. Fant ut at de skulle filme meg.. fra den dårlige siden min!! Og siden jeg hverken het Erna eller Siv.. så var det nok best å forsone seg med tanken, uten å gjøre et større opptrinn av akkurat det.

Tankene fløy gjennom hodet på meg, hjertet var i ferd med å hoppe ut av brystet, jeg gjorde alt for å se helt uanfektet ut.

Hvor skal jeg ha hendene? Pust med magen! Pust! Puuuust!! Argh.. den kameravinkelen. Tenk om jeg roter meg inn i en setning jeg aldri kommer meg ut av? Hva hvis…

Okei, vi var offisielt online på nasjonal televisjon! Ingen vei tilbake. Og plutselig, glemte jeg både min mindre heldige side, kamera og alle andre tanker om hva som muligens kunne gå galt, og ble forferdelig engasjert.

«Det skjer jo ikkje.. meg!!»

Bakgrunn for debatten: I går sto det en kronikk i VG om barseltid. Liggetiden på barsel er på et par generasjoner redusert fra to uker til to-tre dager, og den synker stadig. Dette har skjedd uten at barselomsorgen utenfor sykehus er blitt styrket tilsvarende.

Jeg fortalte om mine erfaringer, hvor jeg uttrykte et behov for en bedre oppfølging i barseltiden. Sammen med disse flotte damene:

IMG_8170

Trude Hartmann Bjørndalen og Tone Trøen!

Selve debatten fortsetter i et annet innlegg! Nå er det turn, gotta run!

Mamma-samvittigheten..

Som lyn fra klar himmel kommer den. Etter at man tror at alt skal bare bli fryd og gammen! Man har født verdens mest fantastiske skapning! MEN (newsflash for noen kanskje) de kommer med.. bivirkninger!! Det å ha ansvaret for disse små skapningene, gir nemlig.. en turbulent samvittighet!

IMG_3051

Dette blir bare fryd og gammen!!

Mamma-samvittigheten min svinger seg rundt hele dagen (døgnet) fra dårlig til god, så tilbake til dårlig, opp til middels, og så dårlig.. før den stabiliseres et sted på midten igjen.

Jeg illustrerer med siste døgnet friskt i minne..

1. Vi sto opp, skiftet bleie, kledde, mekka müsli med melk og knekkebrød med ost. (God samvittighet)

2. Satte på barne-tv, klarte ikke motstå en fristelse jeg til stadighet får, lørdagsmorgener.. (da jeg vet at det neste kvarteret var ensbetydende med.. stillhet) Jeg gav avkall på å nyte en stille morgenstund sammen med dem, og flyktet hurtig tilbake til.. puta!! (Dårlig samvittighet)

3. Gav dem en is da krangelen eskalerte som verst her på formiddagen. Men hallo, det er jo lørdag!! (Middels samvittighet)

4. De lekte med plastelina og malte, messet rundtom var ikke til å holde ut, jeg rydda unna det verste før jeg visste at jeg måtte begynne på vaske og rydde-prosjekt «plastelina-maling-OVERALT» Jeg skulle jo ha joina, ikke rydda.. (Dårlig samvittighet)

5. Storesøster skulle i bursdagsselskap, hun insisterte på å ha på seg den Elsa-kjolen.. som var gørr-skitten. Jeg sa (til tross for motstridende følelser) «Okeida!». Og tenkte.. jeg må jammen meg slutte å bry meg om hva andre tenker!!! (God samvittighet)

6. Jack kom fra jobb, og tok igjen all lek og moro jeg måtte ha forsømt i dag (God samvittighet)

7. Taco til middag (Middels samvittighet)

8. Tranen gikk ned i ganen, på begge to. (God samvittighet)

9. Lillesøster sovna til anstendig tid. (God samvittighet)

10. I-paden var altfor mye involvert ved storesøsters turbulente legging (Svart samvittighet)

11. Begge sover. Mette, varme, og vel vitende om at de har to foreldre som elsker dem overalt. (Selv om jeg glemte fluortabelettene) (God samvittighet)

12. Lillesøster våknet (rett etter jeg hadde skrevet punkt 11) Hvorfor klarer vi ikke å få henne til å sovne.. og sove HELE natten!? (Dårlig samvittighet)

13. Skjer etter jeg har posta dette.. (Dårlig/Middels/God samvittighet)

Hvordan står det til med din mamma-samvittighet? Ble du overraska over at samvittighet spilte så stor rolle, etter at man satte disse små til verden? Svinger den, eller er den ganske så stabil?