Etter at jeg fikk barn har flyskrekken min eskalert til nye høyder. Derfor sitter vi nå på toget! Fra Oslo til Stavanger. I motsetning til flyturen som er over på halvtimen, bruker vi nå åtte og noe timer med tog, og en time med båt. Tiden er det minste problemet her.
Med snøkledde daler og fjell, santa og reinsdyr i horisonten, fristet NSB meg. Dette var hva jeg så for meg, mens alle sang lystig med til Chris Reas ´Going home for christmas´:
Det er mulig at det er tilfellet, jeg har ikke hatt tid til å se ut. Det er forferdelig mye bråk og ting å holde styr på her i familievognen. Utagerende adferd , skrik og skrål. Og man skulle jo tro at det er de andre sine unger som er mest irriterende her, neida, det er mine!! De er det som skriker og skråler høyest. Når alle de andre barna prøver å sove. Typisk. Det er ingen steder å gå fra alle de anklagende blikkene, kremtingen og sukkingen. Svett i trøya blir jeg. Svett overalt. Jeg hadde til og med tatt med assistanse.. Men de har viktigere ting å ta seg til.
Endelig stille!
Nei vent litt..
Og som om ikke dette er stressmoment nok. Så er det bekjente her i vogn 4..
Bekjent
Vi har misset og modellert sammen. Men det betyr ikke at man er veldig klar for å møte bekjente 0700 om morgenen. Ingen av oss var det. Vi var begge opptatt med andre ting, når anledningen bød seg. Ikke kom å si at jeg er den eneste som gjør sånt før hanen galer om morgenen, eller øvrige tidspunkter forsåvidt? Begge tenkte sikkert at vi fikk nok av anledninger til å prate. Men nå er vi altså på MOI (mellom Kristiansand og Stavanger)!! Vi har vært på toget i 7 timer, og jeg må altså klare å være unnvikende en time til.. For det er blitt SKIKKELIG kleint, og vi kan ikke hilse nå.. ”Nemmen hei, er du og her!?” øh.. ”Ser du skal hjem du også..” Nei, ingenting kommer til å funke. Hurra for meg, som er så idiotisk å gjøre noe sånt på et sted, der man ikke har mulighet til å stikke, eller gå en annen vei!
Her jeg står med vognbagen i en hånd og humper opp og ned, mens jeg veiver ”Legg deg ned!!!” med den andre.. Hun må jo tenke at.. stakkar Stine, at det skulle gå sånn med henne. Jeg er også smertelig klar over at jeg i det minste kunne skjult posene under øynene med litt Touch Eclat, hadde jeg bare VISST at det skulle være bekjente på toget!!
Man tror jo at alle andre tar flyet hjem, og blir dermed totalt tatt på senga der man står med den usminkede sanninga.. og skjønner at det absolutt ikke er tilfellet.
Kan du kjenne deg igjen i dette dilemmaet? Har du noensinne gått/sett en annen vei, når du har møtt noen du ikke føler for å snakke med akkurat der og da?! Hehe.. ganske rart at vi er reagerer sånn i visse situasjoner, i stedet for å konfrontere..
Nei neste gang tar vi bilen hjem!
(Foto: Nsb, Best company)
