Likestillingen i heimen

Hvorfor jeg er gladere enn en fugl med en pommes frites? Fordi vårrengjøringen er unnagjort!! Vinduene har fått seg en real omgang med nal, zalo og salmiakk. Gulv og vegger skinner! Ahhhhhhhhhhhh for en deilighet! Vel fortjent sitter vi her med beina høyt, og klapper hverandre på skulderen!

Nå har jeg skrevet et par innlegg (om hjemmeværing og fjerting) som kanskje har fått noen til å heve det ene øyenbrynet, og tenke at.. hu derrant diaperdivadama, hu burde vært født på 50-tallet engang. Og at det hos Bauers, der er det utvilsomt lite likestilling.

Derfor kommer jeg her med bevis på at vi faktisk deler på husarbeidet:

Bevismateriale 1

Bevismateriale 2

Jeg sitter på langt flere bevis, men Jack er litt kostbar når det gjelder bilder på bloggen. Han trives bedre på film.

Nå skal det være sagt at sånn i det daglige, så er husoppgave-fordelingen litt annerledes. Da ser den cirka sånn ut:

Jeg:

  • Vaskemaskinen
  • Rydding
  • Støvtørking
  • Henting i barnehagen
  • Oppvaskemaskinen

Jack:

  • Levering i barnehagen
  • Vasking
  • Maling/sparkling/skruing
  • Bading og legging av Storesøster
  • Zapping

Begge:

  • Matlaging
  • Støvsuging
  • Skifting av sengetøy

Jack er helt unormalt flink med rengjøring, mye flinkere enn meg. Det er så grundig, og effektivt. Jeg er litt mer kattevask-typen.. mens han angriper hver eneste hybelkanin, i hver eneste krinkel og krok. Så han skal ha all ære for vårrengjøringen. Jeg er jo sliten bare av å ha sett på. (Dvs. jeg har latet som jeg har hatt det supertravelt med å rydde småting og amming etc. For vindusvask er IKKE min greie!)

Så er det kanskje ikke 50/50, men litt mere the spanish way, i hverdagen.. Men så er jeg tross alt hjemme også da, så det blir naturlig at jeg gjør mer. Lievel føler jeg at han bidrar der han har mulighet, og det er likestilling godt nok for meg!

Og jeg er jo veldig nysgjerrig.. Hvordan står det til med likestillingen hos dere, hvordan fordeler dere arbeidsoppgavene? Er det en bevisst deling, eller er det ikke så nøye? Syns du ikke mannen min er flink?

Sånn da legger jeg Macen fra meg, heller Pepsi max i glasset og kjenner på gleden over en ren heim, og likestillingen i den. Og så er det på sin plass å gi mannen litt oppmerksomhet også! ;-)

Fjerting og feminisme

På kvinnedagen er det selvfølgelig på sin plass å diskutere litt fjerting og feminisme!

Den siste uken har båret preg av to viktige nyheter, bruddet mellom Aksel Hennie og Tone Damli, og at Lambi hisset på seg biskop Laila Riksaasen Dahls og halve kongeriket (hvertfall deler av Kristen-Norge). For de som, mot formodning, ikke har fått med seg den sistnevnte nyheten (den første har samtlige fått intravenøst, så den gjengir jeg ikke).. Så handler den om at Lambi har trykket mange fine lovequotes på dopapiret sitt, deriblant to bibelvers, og mange kristne er i harnisk over dette.

Jeg er jo fan av dette artige dopapiret. Kjekt å ha noe å bedrive tiden med når man er på do, hvertfall for de som har tid til å sitte på do, i mer enn de nødvendige sekundene det som regel tar for en mamma før..

Og det siste man får tid til, er å koselese dopapiret.

Men i dag derimot, hadde jeg et minutt alene! Og mens jeg satt der og leste bibelvers, så dukket det opp noe som gjorde meg særdeles opprørt. Og det var IKKE at Lambi hadde slurvet med trykken, og at skriften var helt skeiv.. Men dette:

«Kjærlighet. Er ikke bare hjerte og smerte. Man må også våge å fjerte!» Hvasaforno??

Det var en gang for mange herrens år siden.. jeg overhørte en samtale mellom to jenter som var litt eldre enn meg. Jeg siterer: «Man er ikke skikkelige kjærester, før man tør å prompe foran kjæresten!» Jeg var fjortiss, og syns det var det mest forkastelige jeg noensinne hadde hørt. Jeg husker jeg tenkte at det kom aldri til å forekomme i mine kjærlighetsforhold. Og det gjorde det heller aldri. Jeg fjerter ikke, og jeg går heller ikke på do.. Selv etter mange års ekteskap, er tarmsystemet mitt en gåte for Jack.

Hva er det Lambi sier her? At mitt forhold ikke er basert på ekte kjærlighet, fordi jeg ikke fjerter? Likestillingen kommer ALDRI til å nå så langt hos familien Bauer, det kan jeg skrive under på. Kall meg anti-feminist, kall meg prippen, kall meg diva, kall meg kroppslukts-avskyer. Jeg kaller meg ladylike!

Må man våge å fjerte for å kalle det ekte kjærlighet? Kan fjerting i forholdet, være et resultat av feministisk tankegang? Er det noen der ute som vil fortelle meg fordelene med å bringe denne lukten inn i forholdet? Er det galt av meg å la Jack tro at jeg ikke har et tarmsystem?

Ps. Lambi, jeg er ikke langsint, så jeg går ikke til media. Men forandre det gjerne, dere har jo litt jobb å gjøre med redigeringen nå uansett. Mitt forslag er, noe litt mindre feministisk.. «Kjærlighet. Er ikke bare hjerte og smerte. Man må også ha en mann og ei berte!»

Pps. Nå tror jeg kanskje jeg hoppet ut i et lite minefelt igjen.. Til nye lesere: Vis barmhjertighet mot meg! Jeg har en forkjærlighet for sarkasme (fjertefri)

Mangt om melkeprodusentene, me-time og #denmeldingen

Nå har jeg jo gnidd inn at jeg var hos frisøren, men jeg ville bare fortelle dere om hvordan det gikk når jeg skulle rulle inn melkeprodusentene et par timer, og ha litt alenetid..

Om du lurer på hvorfor jeg snakker så diffust om de kroppsdelene som gir barna melk.. så er det en enkel forklaring på det. Etter at jeg skrev innlegget om amming og me-time, og smartassen kalte det.. «Jeg kjører på med full pupp«.. Så hadde (har) jeg en hærskare av mennesker som googler, noe så usofistikert, som pupp, inne på bloggen. De fant vel ikke akkurat det de lette etter..hø hø! Jeg tenkte jo på at en slik overskrift vil få meg høyt opp i søkemotorene, strategien fungerte den, og jeg hadde (nesten) besøksrekord den dagen! Men jeg tenker nok mer og mer som Pia i Pias verden, når hun skriver sitt innlegg om talletførsjuskrevetmedx. Man eksponeres for mye når man er på interwebben, og det er jo ikke vits i å legge ut åte for allskens krims og krams (To google translate users: If you translate this into english or another language, you won´t understand anything. But I basicly said that I will be more careful to write about «the number before seven written with an X», and talking more discrete about the area were the milk is produced!)

Nå skal det sies at jeg har vært borte fra snuppa et par ganger før, med ulikt hell.. De som har fulgt meg en stund vet at det var fullstendig kaos i kulissene når en av søstrene mine passet lillesnupp aka miss diva for noen måneder siden, når jeg jobbet litt. Her er forøvrig resultatet av reklamen jeg gjorde den dagen, jeg lovet jo å vise dere det. Kan nok anes at jeg holder på å få et aldri så lite nervøst sammenbrudd på innsiden..!?

Hvis du syns skriften er utydelig, trenger du ikke briller! Det er jeg som trenger et Canon EOS 600D!

Tvillingene (begge søstrene mine) var barnevakt når jeg skulle farge håret, det er jo ingen overraskelse at det trengs to for å passe lille miss diva. Nå skal jeg ikke overdrive her, men det gikk ikke over all forventning denne gang heller. Hun satte på sirenene, og det kan få hvem som helst til å panikkere. Så de stakkars barnevaktene kom løpende med lillesnupp, akkurat da mammaen satt med halve håret i farge, og kunne ikke ta pause for å amme. Det kunne fått fatale følger.. «Nei dere blir fint nødt til å få i henne noe annen mat og trille henne i søvn, og klare dette uten melkeprodusentene!» Litt høye skuldre på mammaen en stund der, men så kom meldingen.. (beware of dialect)

#denmeldingen

Det er ingenting som er bedre enn en sånn melding når man har litt me-time!

Kjenner du igjen #denfølelsen når du får #denmeldingen? Tenker du over hva du mater søkemotorene med? Tips til en vellykket me-time?

(Innlegget er skrevet med godkjenning av barnevaktene.. Jeg risikerer jo ikke at de sier opp!?)

 

No you didn´t?

Oh yes I did!! Til dere som trodde at jeg ikke kom til å være mann nok.. her er frisørbeviset:

Ble kanskje ikke helt Vanessa Hudgens.. men hei, brunetter.. nå er jeg per definisjon en av dere! Og det føles helt fantastisk! Smartere, gøyere og yngre på en og samme dag, bare pga. hårfargen!! ;-)

Tusen takk kjærereste, flinkeste og besteste Monika, for at du tok utfordringen! Jeg er kjempefornøyd! Og det var Jack også ;-)

Flere bevis kommer asap!

Diaperdivas hårfargeforskning

Som jeg tidligere har skrevet, så er håret mitt my happiness. Men nå har det seg sånn at.. etter jeg fikk barn, så har håret mitt blitt mye mørkere. Og det har vist seg at ettervekst og tidsklemma, de får det ikke til å funke sammen. Så jeg har ikke noe valg. Jeg må si farvel.

Prep tale, er viktig for å klare å gjennomføre det jeg står overfor. Og helst publisering på bloggen.. for da er det mye større sjanse for at stuntet faktisk gjennomføres!! Derfor, sitter du her nå og leser dette gnålet mitt om hår, slik at jeg skal bli mann nok (feminister les: kvinne nok!)

Jeg har også hatt behov for å få brunette-skålen til å veie tyngre enn blondine-skålen, så jeg har forsket litt på dette med blondiner vs. brunetter.. Hva er myte og hva er fakta?:

1. «Blondes have more fun»

Ser det sånn ut? At det er så sinnsykt fun? (Foto: Pål Laukli)

De siste 3 årene som blond, preggers melkeku.. vil jeg vel ikke akkurat kategorisere som «fun», så det argumentet holder ikke! MYTE!

2. Dark hair makes you look older.

Da tenker de nok på Janice Dickinson, men jeg er ganske så overbevist om at det ikke er hårfargen som gjør at hun ser sånn ut.. (selv med botox går ikke rockstarlife upåaktet hen!)

Dessuten har jeg jo som kjent vært brunette før, og så vel ikke akkurat gammal ut! (Se vekk fra stylingen!) Så.. MYTE!

3. Blondiner (spill)er ofte dumme.

Hvor mange ganger har jeg ikke unnskyldt meg med: «Ups, jeg er jo blond jeg vetdu..» blafret med øyenvippene, og sluppet unna med det dumme jeg sa eller gjorde. (Dette fungerer spesielt bra i sør-Europa. I Norge, not so much..) Lite sjarmerende egenskap. Men FAKTA!

Alt dette taler for, at jeg i morgen, vil måtte klare å ta et tårevått farvel med min lange blonde lokker. Vi har vært gjennom mye sammen, så det kommer til å bli hardt.

Men det skal jo bli veldig artig da.. jeg kommer til å ha det mer gøy, se yngre ut, OG jeg kommer til å bli smartere! Så spørs det da..

Vanessa Hudgens?

Eller..

Stefania Fernandez?

Åhhh.. Ambivalens* vik fra meg!

Tror du på de gamle mytene jeg har avlivet/bekreftet? Har du prøvd flere hårfarger, hvilken var du mest fornøyd med? Er jeg gal som gjør dette?

* Ambivalens er en sinnstilstand som oppstår når man har to motstridende følelser eller holdninger samtidig. Ved ambivalens vil man ha problemer med å ta beslutninger fordi alle løsningene ser ut til å være like gode / dårlige (/bedre. red.anm.)

En gåte

Hva er det som gir deg bankende hjerte, gåsehud, og nerver ute av kontroll?

Hint 1

Redbull? Ja, men ikke riktig.

Hint 2

Forelskelse i Val di Fiemme? Ja, men ikke riktig.

Hint 3

En svenske på ski? Nei, ikke riktig. En svenske på ski, foran en nordmann? Ja, men ikke riktig.

Det er selvfølgelig:

Petter Northug Jr.!!!!!!!!!

Den nasjonalromantikken man føler når Northug kommer opp på oppløpssiden i stafetten under ski-vm, og brilijerer over mål-linjen.. Det er det som gir bankende hjerte, gåsehud, og nerver ute av kontroll!

Løste du gåten lett eller? Er det ikke herlig med nasjonalromantiske følelser? Så du brilijeringen og barneskirennet i dag?

(Foto: Vg.no)

Ja de te-enna, ja de te-enna…

Oh happy day, a tooth is on it´s way! <——-IRONI

Jeg hiver meg over tastaturet her, mens hun sover et lite øyeblikk. Jeg har ikke hatt tid til å telefonere han far engang.. Han får lese det her! Her er i hvertfall en kort oppdatering på status quo i residens Bauer:

Ting hadde jo roet seg litt her i hjemmet etter fylte 6 måneder.. I dag er hun 7, og nå er det på an igjen. Men det måtte jo skje.. selv om jeg helst skulle sett at hun forble tannløs!.. For du skjønner, lillesnupp er en diva, hun hyyyler og bærer seg om jeg kommer borti henne med lillefingeren. Så i dag er det en illskrikende unge jeg har i hus, stakkars hun har jo vondt.. så jeg skjønner jo at hun sier i fra. Og jeg som ikke har Dentinox engang.. Det trengte jeg aldri med storesøster, som alltid hatt veldig høy smerteterskel og lite divanykker, så da har jeg ikke tenkt på at jeg kunne komme til å trenge det nå. (Hun begynte å få tenner rundt 6 mnd. hun også). Dessuten vet jeg ikke om jeg skal høre på de som sier det er greit å bruke det, eller de som er i mot. Grrr.. Kan forskere og forståsegpåere bare bli enige om noe som helst!??

Jeg som hadde nøye kalkulert denne permisjonen, slik at jeg skulle få med meg ski-vm!! Jeg hadde jo ikke tatt med i betraktningen, at et tannfrembrudd kunne skje den dagen KVINNE-STAFETTEN fant sted. Typisk.

It´s oooon! Dette er grunnen til at resten av ski-vm er over for min del.

Jeg fortsetter den febrilske skrivinga..

Tror du ikke jeg måtte finne frem vognbagen i stad igjen da, og så var det bare å sette i gang med knebøy! Ingenting kunne roe den lille prinsessen på erten.

Forferdelig med fokus på tenner i denne familien om dagen. Storesnupp skal enten lese boka om Karius og Baktus, synge sangen, eller se de to trollene på youtube. Men de betyr ingenting, når tennene skal pusses, for DET vil hun ikke!

Disse er det som lærer barna våre å motsette seg tannpuss. «Ikke gjør som mora di sier!!»

Og bare for å understreke, at tenner bare er til besvær. Jeg sitter jo her, og nyter min dyrebare pause, med kaffe og noko attåt. Og dette «noko attåt», det er deilig, det er brunt og gir meg en enorm mengde endorfiner (som jeg trenger nå!!).. og ikke minst TANNVERK. Jeg har nemlig ikke hatt tid til å være hos tannlegen de siste årene.. (tid er relativt, jeg har hvertfall ikke prioritert min dyrbare tid til denne «la-oss-ribbe-nordmenn-for-sparepengene-deres-hø-hø-hø-foreningen».  Jeg lider i tillegg av tannlege-o-fobia..

Jeg avslutter dette innlegget med en liten tann-trall.

«Ja de te-enna, ja de te-enna.. er til bekymring for fattig og for rik!» Og jeg føler at sangen mangler noe, så jeg tilføyer.. For voksne og for barn, for 7månedinger  og for 2åringer, for permisjonsplanleggere og for ski-vm tittere. Og lista bare fortsetter..

Jeg føler at tenner er roten til (ikke alt), men MYE vondt i denne verden..

Kjære Gud, kan dette være en løsning tror du?

(Bare et forslag.. som du kanskje kan vurdere. Det hadde spart oss mennesker for mye. Bekymring. Smerte. Penger. You name it!)

Når fikk dine tenner, og hvordan reagerte de? Bør jeg gå ut å kjøpe Dentinox? Tror DU gebiss kan være løsningen på verdensproblemene?

(Foto: Google)

MINEFELT.. HERE I COOOOME!

Jeg hopper uti det, men er litt redd for å tråkke på noens tær, derfor nevner jeg dette egentlig bare sånn i forbifarten.. Sitter her og drar meg i håret.. Det er barnehagesøking på agendaen, og fristen er i morgen..

Kjenner jeg vil ha store problemer med å sende lillesnupp i banehagen om noen måneder.. Storesnupp var jeg hjemme med, til neste ankom (da var hun 22 mnd.)

Første dag i barnehagen.. (Og ja, det var hun som innførte trenden med neon-luer!)

Innkjøringen var lang og hard. Tårene spruta i ukesvis. Hun var to, men det var tøft nok for mammahjertet det.. Lille på ett.. I can´t really imagine..

Etter at jeg så dokumentaren som gikk på «Mitt lille land» på Tv2 nylig (som omtalte skader hos ettåringer som begynner i barnehage pga. langvarig høyt kortisol nivå), så fikk jeg ikke mere lyst til å sende henne avgårde.

Dessuten så koser jeg meg hjemme, det er ikke sånn at jeg har dette behovet for selvrealisering (Ja jeg sa faktisk det!!!) For nå er det først og fremst mor jeg er! «Men du bør jo komme deg ut i arbeidslivet, tjene samfunnet!» hører jeg samfunnet, og Anniken Huitfeldt rope. Hun sto på barrikaden med røde strømper og viftet med bh´n senest i går, og ropte at det er et tilbakeskritt å bli hjemme med barna mer enn ett år.. et tilbakeskritt for feminismen. Ja ja Anniken, så er jeg et tilbakeskritt for feminismen da..

Og sånn ser et fremskritt for feminismen ut!?

Men barna er bare små en gang, og jeg får tidsnok jobbet. Dessuten tar jeg jo et par jobber innimellom, så det er jo ikke slik at jeg melder meg helt ut!

Ser du, nå kommer jeg med unnskyldninger. Det burde jo være helt unødvendig, men jeg gjorde det med førstemann også.. «Nei, du skjønner.. vi fikk ikke barnehageplass, så jeg er hjemme med henne!» Sannheten er jo at jeg ville være hjemme med henne, det hadde alltid vært en løsning om jeg ville ut i jobb!

Jeg kommer nok til å søke, i tilfellet jeg plutselig kommer til å være kjempeklar på mirakuløst vis allikevel. Hva er dine tanker om å bli hjemme med barna i 2013? Er det et «samfunnssvik» man skal føle på samvittigheten? Hvordan gjør/gjorde dere det?

(Foto: Vossabia.no)

DU MÅ BRUKE HODET!

Det følgende skjer engang mellom 1700 og 1800 lørdag ettermiddag:

Storesnupp bader. Hun prøver å åpne en såpe.

«Pappa, jeg klare ikke åpne.. Hjelpe meg!»

Du må bruke hodet jenta mi!

Å ja selvfølgelig!! Dunk-dunk!

He he.. pappa måtte hjelpe til denne gangen ;-)

Ja, hun er selvfølgelig ganske løsningsorientert denne lille genistreken av et potensielt Mensa-medlem som vi har lagd.. (Her var det faktisk litt deilig å se at hun har fått litt av mine gener også, at hun er menneskelig liksom!) Har du en god historie der barna har tatt dine instruksjoner bokstavelig?

HVORDAN JEG MØTTE JACK BAUER

(Dette har skjedd.. Jack Bauer er far til mine to små prinsesser. Vi giftet oss i true Hollywood-style i Provence sommeren 2009. Men hvordan begynte egentlig det hele?)

Nå tror du kanskje at jeg møtte Jack, mens han reddet meg fra en tikkende bombe som al-Qaida hadde tapet fast til kroppen min. Men nei. Så var det ikke..

Jeg husker den første telefonen jeg fikk, da jeg kjørte bil over Haukelifjell.. Da sa jeg: «Jada, vi kan sikkert møtes! Jeg ringer deg!» Aldri.. tenkte jeg når jeg la på. For jeg synes at, han med den dype og litt monotone stemmen, som Jack jo har, hørtes ulidelig kjedelig ut.

Venninna mi, som ville spleise oss, sa: «Gi ham nå en sjanse, han er noe for deg!» Men det var jeg skråsikker på at han ikke var, hello-o..

1. Han var skater..

jeg skulle ha en akademiker..

 

2. Han virket kjedelig..

jeg skulle ha en spennende mann..

3. Han var like gammel som meg. Jeg hadde alltid likt de litt yngre..

Vel, stort sett..

Lista var lang, kravene var store, og dette var en fyr som definitivt ikke tilfredsstilte en liten parantes på den lista engang.

Men, han gav seg ikke..

-Du ringte aldri tilbake du..

-Øh.. nei, ups, det har jeg visst.. øh.. glemt..

Så da ble det så flaut at jeg gikk med på å møte ham tilslutt. På blinddate.

Dagen etter fortalte jeg mamma entusiastisk: «Han gjorde ingen feil!!» Han var perfekt, han var ikke i nærheten av punktene på lista,  men de punktene ble egentlig forandret den dagen. Et punkt stod igjen. Jack. Jack Bauer. Han var drømmemannen min.

Hvordan møtte DU drømmemannen din? Var han slik du hadde sett for deg?